Utenriksminister Bondevik dagen før Muren falt:

- For tidlig med gjenforening

Statsminister Jan P. Syse og utenriksminster Kjell Magne Bondevik hadde vært tre uker i regjering da Muren falt. Arkivfoto: Scanpix
Statsminister Jan P. Syse og utenriksminster Kjell Magne Bondevik hadde vært tre uker i regjering da Muren falt. Arkivfoto: Scanpix

<p«Fra norsk - og vestlig hold generelt - ønsker vi ingen destabilisering av DDR», skrev UD i sitt første notat til den nye, norske utenriksministeren Kjell Magne Bondevik. Det skjedde tre uker før Muren revnet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kjell Magne Bondevik (KrF) hadde knapt fått satt seg i utenriksministerstolen. Han hadde bare vært utenriksminister i den nye Syse-regjeringen i to-tre uker da begivenhetene i Tyskland skjøt fart.

Og ett døgn før Muren falt og kun et par timer etter at DDRs regjering hadde gått av, stilte Bondevik opp til intervju. På NRK radio, klokken 16.30 og 18.30, sa utenriksministeren dette dagen før de indre tyske grensene reellt sett ble fjernet:

«Det mest synlige tegn på skillelinjen er jo Berlin-muren som vi jo dermed også håper kan etter hvert bygges ned. Når det gjelder spørsmålet om eventuell gjenforening av de to tyske stater, så tror jeg det er altfor tidlig å ta opp det spørsmålet».

Intervjuet ble sendt mens sentralkomiteen i det øst-tyske kommunistpartiet (SED) satt samlet til møte for å diskutere utviklingen og hva som måtte gjøres.

Østtyske trabanter på rekke og rad. 1. november var det mulig å dra til Vest-Tyskland via Tsjekkoslovakia. (Arkiv: Scanpix)Østtyske trabanter på rekke og rad. 1. november var det mulig å dra til Vest-Tyskland via Tsjekkoslovakia. (Arkiv: Scanpix)

Utsagnet hadde vært gjennom en grundig byråkratisk prosess, viser de interne dokumenter som ABC Nyheter har fått innsyn i (her finner du omfattende utdrag).

Tidligere på dagen hadde den ansvarlige avdelingen i Utenriksdepartementet (UD) lagd et notat med momenter til uttalelse om utviklingen i DDR. Notatet, som stort sett samsvarer med Bondeviks uttalelser, sendes også som en hastemelding til sentrale ambassader klokken 14.10.

«Ønsker ingen destabilisering»

Etter at Bondevik overtok ministerposten den 16. oktober 1989, fikk han allerede dagen etter et internt notat om DDR på bordet.

Krf-statsråden ønsket å være forberedt til et møte med Günter Greve som representerte partiet CDU (som var offisielt alliert med kommunistene) i den østtyske nasjonalforsamlingen.

Der startet man med en henvisning til feiringen av DDRs 40-årsdag 7. oktober. Her hadde stats- og partisjef Erich Honecker opplevd at den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov fikk størst applaus, og berlinere hadde endog demonstrert under festmiddagen.

«Fra norsk hold ønsker vi ingen destabilisering av DDR», skriver UDs byråkrater tre uker før Muren faller. Arkiv: Scanpix«Fra norsk hold ønsker vi ingen destabilisering av DDR», skriver UDs byråkrater tre uker før Muren faller. Arkiv: Scanpix

UD så derimot ingen snarlige endringer av de tyske grensene. Byråkratene framhevet derimot behovet for stabilitet i Sentral-Europa og skrev til Bondevik:

«Fra norsk - og vestlig hold generelt - ønsker vi ingen destabilisering av DDR. Vi kan imidlertid ikke se annet enn at en utvikling i retning av økt demokratisering, nettopp er den som for DDR best kan bidra til å underbygge stabilitet og fremgang».

Les også: Da UD stanset forsvarsministeren

I ettertid kom det også fram at Gorbatsjov under festmiddagen advarte Honecker og uttalte at «den som kommer for seint, straffes av historien».

UD oppsummerte sitt syn slik:

Før og etter. Muren gikk langs Reichstag i det gamle Vest-Berlin (til venstre). Arkiv: ScanpixFør og etter. Muren gikk langs Reichstag i det gamle Vest-Berlin (til venstre). Arkiv: Scanpix

«Feiringen foregikk til tross for all festivitas i krisens tegn. Det er imidlertid i DDRs tilfelle en annen - og når det kommer til stykket - kanskje mer fundamental krise enn den øvrige østeuropeiske land står overfor... Når regimet idag er utsatt for et økende press må årsakene søkes på et annet plan - i første rekke på det plan som gjelder idealer, verdier, grunnleggende rettigheter og politiske prinsipper», het det.

Forutså DDR-endringer

Men UDs saksbehandlere var åpenbart godt orienterte. De forutså endringer i DDRs ledelse «i nærmeste fremtid» og nevnte Egon Krenz som mulig etterfølger. Allerede den 18. oktober skjedde det. Honecker erstattes av Krenz.

Men problemene DDR-ledelsen uansett ville stå overfor, ble også påpekt:

«Regimet har i det lengste veket tilbake for reformer. Frykten for at konsesjoner til den demokratiske opposisjonen skal utløse en akselererende og ukontrollerbar reformbølge med drastiske konsekvenser for det etablerte maktapparat (SED) til følge, er tydelig til stede».

Les også: Flyktningene kun et symptom

Inntil det tidspunktet var tysk gjenforening et lite aktuelt spørsmål, selv om NATO-toppmøtet samme vår var positive til samling i en større europeisk sammenheng.

To presidenter og en kansler møtes for å minnes Murens fall for 20 år siden. Foto: ScanpixTo presidenter og en kansler møtes for å minnes Murens fall for 20 år siden. Foto: Scanpix

Den sommeren hadde Vest-Tyskland fått politisk selvtillit. Både USA og Sovjetunionen ga landet en særlig rolle i europeisk politikk. Både Bush sr. og Gorbatsjov besøkte Bonn, og den sovjetiske lederen sa da (medio juni) at «muren vil falle når betingelsene for den er borte».

200.000 flyktet

Politiske reformer fortsatte samtidig i Polen og Ungarn. I Budapest gjorde man en avtale med Vest-Tyskland om at grensesperringene mot Østerrike (som velvillig stilte opp) skulle fjernes for de mange DDR-borgerne som skulle på «sommerferie» ved Balatonsjøen.

For å stanse flyktningestrømmen fikk DDR-ledelsen tsjekkoslovakiske kamerater til å stenge grensa mot Ungarn. Det skapte bare et økt trykk i Praha og den vest-tyske ambassaden ble gjort om til flyktningemottak. En egen avtale med Vest-Tyskland åpnet så for at flyktningene kunne fraktes med tog - via DDR - til Forbundsrepublikken.

27. juni 1989 kuttet Ungarn og Østerrikes utenriksministre, Gyula Horn og Alois Mock, over jernteppet. (Arkiv: Scanpix)27. juni 1989 kuttet Ungarn og Østerrikes utenriksministre, Gyula Horn og Alois Mock, over jernteppet. (Arkiv: Scanpix)

Nærmere 200.000 DDR-borgere flyktet via Ungarn og Tsjekkoslovakia denne sommeren.

I en konfidensiell melding som ble sendt fra Nato-delegasjonen i Brüssel 8. november klokken 19.00 het det om situasjonen i DDR:

«Utviklingen som tok flere år i Polen og Ungarn har nå skjedd på få uker i DDR...».

Og videre:

«Ikke en eneste gang under demonstrasjonene har man hørt noe krav om tysk gjenforening. Spørsmålet oppfattes ikke som noe aktuelt tema i DDR-befolkningen, og utgjør ikke noe element i den dynamiske utviklingen som finner sted. Man blir slått av den ekstreme, nesten overmenneskelige, ansvarsfølelse hos alle dem som taler på befolkningens vegne», skrev NATO-ambassadøren.

Samtidig understreket man "business as usual" ved at kansler Kohls lenge planlagte besøk til Polen skulle gå etter skjema og fant sted fra den 9. til den 14. november.

Engstelig for samlet Tyskland

I norsk UD fant man likevel det nødvendig å sjekke hvordan andre land vurderer utsiktene for en tysk samling.

Samme dag som Muren faller, den 9. november klokken 14.15, kom det et fortrolig svar fra ambassaden i Stockholm:

«Under andre samtaler ambassaden har hatt, bl.a. i Forsvarsdepartementet, er det blitt gitt uttrykk for en viss engstelse overfor tanken om et gjenforent Tyskland. Man frykter at et forent, stort og mektig Tyskland vil kunne bli en destabiliserende faktor både i Europa og i øst/ vest-forholdet. To suverene, men reelt demokratiske tyske stater anses mer fordelaktig».

Dagen etter, den 10. november

Günter Schabowski var mannen som annonserte Murens åpning 9 november 1989. (Arkiv: Scanpix)Günter Schabowski var mannen som annonserte Murens åpning 9 november 1989. (Arkiv: Scanpix)

klokken 13.00, kommer fortrolig svar fra København, basert på tidligere samtaler med en dansk byråkrat:

«Egelund stilte spørsmålet om man egentlig kan forestille seg Tyskland igjen som en enhet. Hvordan vil det gå til?»

Og den norske ambassadøren oppsummerer:

«Som samtalen er et eksempel på, nærmer Danmark på ansvarlig hold seg tysklandsspørsmålet og særlig spørsmål om en slags tysk gjenforening med stor varsomhet - og fornemmer man - med en ikke liten porsjon ulyst».

Les også: Ville bygge egen norsk «mur»

Ambassaden i Berlin sender noen timer etter at Muren ble åpnet følgende til UD i Oslo:

«DDR-borgere kan nå forlate landet over alle grensepasseringssteder mellom DDR og Forbundsrepublikken og mellom Øst- og Vest-Berlin».

«En kort, lokal stemningsrapport: Fra ambassadens lokaler ved Brandenburger Tor ses nå store menneskemengder på vestsiden av muren. Noen sitter på muren, andre har hoppet ned på østlig side. Det ropes bl.a. 'Mauer weg'. DDR's grensestyrker forholder seg rolig».

Personvernpolicy