Gruer seg til responsen

Erlend Loe har skrevet en ny bok på et halvt år. Nå gruer han seg til mottakelsen av «Stille dager i Mixing Part». Foto: Berit Roald / SCANPIX
Erlend Loe har skrevet en ny bok på et halvt år. Nå gruer han seg til mottakelsen av «Stille dager i Mixing Part». Foto: Berit Roald / SCANPIX

<pErlend Loe er aktuell med to tekster. Den første er en ny roman. Det andre er en twittermelding om Frps Mette Hanekamhaug. Her snakker han om begge deler.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Erlend Loe
Erlend Loe er født i Trondheim i 1969. Han debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993.

Loe skriver også filmmanus, og filmen Detektor, ble en stor suksess. Han har også et forfatterskap for barn og her er bøkene om Kurt helt sentrale, alle illustrert av Kim Hiorthøy.

(ABC Nyheter): Vi tar boka først. «Stille dager i Mixing Part» er tittelen på Loes 18. bok siden debuten i 1993.

Det er en bok om kjærlighetens vanskelige kår, om ekteparet Nina og Bror Telemann som sammen med sine barn tilbringer noen sommeruker i et hus de har leid i Garmisch-Partenkirchen.

Erlend Loes ferske roman er en historie om kjærlighetens vanskelige kår.Erlend Loes ferske roman er en historie om kjærlighetens vanskelige kår.

Nina elsker Tyskland. Bror elsker imidlertid ikke Tyskland, men går med på å bli med forutsatt at han får lov til å røyke inne og skrive teater.

Etter hvert som ferien skrider fram, begynner forholdet å ryke i sømmene. Nina er utro med en tysker. Og Bror har stadige fantasier om den britiske tv-kokken Nigella Lawson.

At han i tillegg er ulidelig opptatt av teater og ikke går av veien for å omtale Tyskland i negative ordelag hjelper heller ikke. Særlig nazismen skal trekkes fram fra glemselen.

I boka lanserer Bror Telemann nye ord som nazigress, nazi-is og nazinips. Bayern ser han på som nazismens vugge. Situasjonen blir kinkig.

Selv om det har gått seksti år siden krigen var nazismen for pirrende og tabu til at Erlend Loe klarte å holde seg unna i den nye boken.

Hovedpersonen i Loes nyeste bok drømmer om tv-kokken Nigella Lawson. Foto: Scanpix.Hovedpersonen i Loes nyeste bok drømmer om tv-kokken Nigella Lawson. Foto: Scanpix.

– I og med at handlingen er lagt til Tyskland er det vanskelig ikke å ha nazismen i bakhodet. Den kom fort inn i historien. Du skal ikke snakke så mye om Tyskland før det ligger der. Det er fortsatt åpne sår på grunn av krigen. I snart sytti år har tyskerne vært plaget med dette, forteller Loe til ABC Nyheter

Gruer seg til responsen

Erlend Loe innrømmer at han ikke akkurat gleder seg til mottakelsen.

– Nei, det blir faktisk verre og verre å gi ut bok. Jeg vet ikke om det er fordi man blir eldre og mer frynset. Men fordi man har skrevet mye før, vurderes man jo opp mot et helt forfatterskap og risikerer overskrifter av typen 'Erlend på tomgang' og så videre.

– Men jeg er fornøyd med boka. Målet var å skrive en troverdig og absurd framstilling av et forhold. Jeg ville ha en blanding av gjenkjennbart og elementer som er helt fjerne. Det synes jeg at jeg fikk til. Dessverre er det få som er interessert i hva forfatteren selv mener om sin siste bok.

- Jeg er godt fornøyd med boka. Dessverre er det få som er interessert i hva forfatteren selv mener. Foto: Scanpix.- Jeg er godt fornøyd med boka. Dessverre er det få som er interessert i hva forfatteren selv mener. Foto: Scanpix.

Ifølge Loe er ikke den nye boka en omfattende tekst. Han begynte med selve skrivingen i januar. Punktum satte han i månedsskiftet juni/juli. Historien drives i stor grad av dialogen mellom de to hovedpersonene. Ifølge Loe var det ikke planlagt, det bare ble slik.

– Jeg visste ikke hva slags type bok det skulle bli, bare at det skulle handle om et forhold. At handlingen skulle være i Garmisch-Partenkirchen var en gave fordi navnet blir til «Mixing part» i et dårlig oversettelsesprogram. Så plasserte jeg et norsk ektepar der og så hva som skjedde da. Jeg hadde ingen agenda, bare en vag idé om hva som skulle skje.

Britisk kjendiskokk

Den britiske kjendiskokken Nigella Lawson har også fått plass i boken, som den uoppnåelige skjønnheten den mannlige hovedpersonen svermer for.

– Jeg ville ha med elementer som gjorde hovedpersonen fraværende. En av tingene er at han er oppslukt av teateret. I tillegg ville jeg ha med et primitivt begjær som hovedpersonen ikke godtar at han har. Der er Lawson perfekt i rollen! Hun er så rik, flott, frekk og flink til å lage mat at hun sikkert roter seg inn i underbevisstheten til mange folk. Om ikke hun hadde eksistert, måtte jeg ha diktet henne opp, smiler Loe.

Leser aldri egne bøker

Utover det som dreier seg om høytlesning for skoleungdom leser aldri Erlend Loe sine egne bøker. Og til tross for at han snart har nådd 20 utgitte bøker, hevder han at det tar tid å komme i gang med et bokprosjekt. Det må liksom ligge og godgjøre seg en stund før det materialiserer seg i konkrete ord.

– Jeg har et par ideer jeg sysler med for tiden, men jeg vet ikke hva det blir til ennå. Ideene kan ikke presses fram av seg selv. De kommer i samtaler eller i stunder hvor jeg holder på med andre ting. Det blir et lappeteppe av impulser, innfall og ideer som til slutt blir en historie.

Plottbaserte tekster styrer han unna. Og ifølge ham selv holder han ikke ut historier hvor man må gjennom lange transportettapper for å nå et mål. I stedet konsentrerer han seg veldig i øyeblikket. Dermed blir det rom for improvisasjon og pussige innfall.

– Jeg visste at jeg hadde lyst til å holde på med skriving. Journalist eller forfatter. Jeg fikk gode tilbakemeldinger på det. Og alt man tror man er flink i blir man ofte flink i.

Mette Hanekamhaug

At Loe er opptatt av språk, kultur og litteratur kom også til uttrykk i en melding han nylig publiserte på mikrobloggen Twitter.

På valgdagen for en uke siden trykket Adresseavisa et intervju med Frps unge stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug hvor hun uttalte at hun ikke tenker på bøker som noe kulturelt, og at hun ikke kjenner til innkjøpsordningen for norske bøker.

Det førte til følgende kommentar fra forfatter Loe:

“Innser brått hvor morsomt det kan bli med Mette Hanekamhaug på tinget. Kombinasjonen dum og blid er alltid best.”

“Innser brått hvor morsomt det kan bli med Mette Hanekamhaug på tinget. Kombinasjonen dum og blid er alltid best.”“Innser brått hvor morsomt det kan bli med Mette Hanekamhaug på tinget. Kombinasjonen dum og blid er alltid best.”

Erlend Loe mener det fortsatt.

– Du kan ikke bli valgt inn på tinget om du sier slike ting. Verken alder, kjønn eller partitilknytning er unnskyldning for den uvitenheten hun ga uttrykk for i intervjuet. Men om hun ble feilsitert er det jo annerledes, da må hun jo få rettet opp i det. Men litt krav skal man stille.

– Det er ikke en lek. Å være på tinget krever at man vet litt mer enn gjennomsnittet. Kanskje hadde hun bare en dårlig dag, jeg vet ikke. Om jeg sier noe dumt, får folk lov til å si fra til meg også.

Dypt uenig med Frp

Erlend Loe har lenge vært klar på at han er dypt uenig i mye av det Frp står for. Slik Loe ser det er det største problemet med Frp at deres politikk signaliserer større avstand mellom folk.

Han mener at noe av det viktigste vi kan fokusere på i dag er nestekjærlighet, solidaritet, og da særlig internasjonal solidaritet.

– Siv Jensen er opptatt av at vi nordmenn skal få det mye bedre materielt sett, og er ikke så opptatt av det utenfor. At de ikke har innsett at vårt overforbruk kan få konsekvenser for våre etterkommere er alarmerende.

– Når hun har ett og et halvt minutt til rådighet, trekker hun fram asylsøkere og bompenger som vårt største problem. Om det er de viktigste grunnene til å stemme på henne er det nitrist. Hun fremstår som en livsfarlig, bitter og forulempet dame. Carl I Hagen var annerledes, han virket ikke like forulempet. Han representerte nok mange av de samme ideene, men framtoningen var annerledes, mener Loe.

Men du følger Siv Jensen på Twitter?

- Ja, Jeg følger henne fordi jeg er nysgjerrig, men hun skriver jo aldri noe.

Begeistret for Twitter

Erlend Loe uttrykker begeistring overfor det nye sosiale mediet Twitter, fordi det handler om det du bidrar med, mer enn hvem du er. Facebook har han ikke like mye til overs for, ettersom det handler for mye om en selv.

– Men Twitter fungerer veldig bra, i hvert fall for meg som ikke har noe kollegialt møtested. Det blir litt som en kantine for meg.

Men hvordan er det å være en offentlig person, og vite at om du uttaler deg om for eksempel Frp så blir det slått opp i media?

– Det er ikke så ofte jeg uttaler meg, jeg oppsøker det i hvert fall ikke. Det er ingen rolle jeg trakter etter. Men når jeg blir spurt, for eksempel i valgkampen, så har jeg meninger. Jeg forholder meg ikke likegyldig til ting.

Personvernpolicy