Manglende kompetanse og feilvurderinger

Stian Berger Røsland, finansbyråd og byrådsleder Erling Lae (th), under Samferdsels- og miljøkomiteens høring.

Onsdag var det høring i bystyresalen i Rådhuset i forbindelse med Holmenkollenprosjektet.

I august ble det kjent at det var en budsjettsprekk på 600 millioner kroner, og at prislappen på Holmenkollenprosjektet ble 1,8 milliarder kroner og ikke 1,2 milliarder som man tidligere hadde antatt. Idrettsbyråd Anette Bryn Wiig gikk av som en konsekvens av denne skandalen.

I høringen ble søknaden, byggefasen og kostnadsutviklingen gjennomgått. Det ble særlig lagt vekt på sistnevnte, og opposisjonen hamret løs med spørsmål om hvordan dette kunne skje. Både finansbyråd Stian Røsland og byrådsleder Erling Lae innrømmet at ting kunne vært gjort annerledes.

- Man burde ha lagt inn en høyere kostnadsramme mye tidligere, sier finansbyråd Stian Røsland under høringen.

- Burde revurdert

Finansbyråd Stian Røsland mener man burde ha revurdert rammene underveis.

- Da hadde vi ikke trengt å bruke tid på ikke-realistiske kostnadsbesparende tiltak, og hatt et realistisk konstadsoverslag hele tiden, sier Røsland.

Prosessen bærer preg av mange vurderinger og kontravurderinger på grunnlag som i utgangspunktet var altfor dårlig.

Vedtaket om å søknad om ski-VM ble tatt allerede i 2003. I 2007 ble det utlyst en arkitektkonkurranse, hvor vinnerbidraget til slutt endte med å bli vraket, fordi man anså det for å bli altfor dyrt. Man satt med tre alternativer som alle ville bli dyrere enn det man hadde fastsatt i budsjettrammen. Man forsøkte underveis å finne enda et nytt alternativ for å holde seg innenfor denne rammen.

Fra mai til desember 2007 ble det gjort en utredning hvor man fastsatte en kostnadsramme på 581 millioner kroner.

- Rammen tok ikke høyde for prisstigningen, og det var ikke satt av midler til marginer eller reserver, sier Gro Balas, som på den tiden var direktør for Kultur- og Idrettsetaten.

Tredagersprosjekt

Det ble deretter sendt et konkret program, som var ferdigstilt og overlevert til byrådsavdelingen i mai 2007.

Det går så over et halvår før man får et svar på dette overslaget.

- Prosjektleder i etaten fikk beskjed 19. november 2007 at man innen 22. november skulle levere et nytt kostnadsoverslag til et tredje alternativ, sier Balas.

På tre dager skulle man altså gjøre nye beregninger og nye innstillinger, og det var dette tredagersprosjektet bystyret måtte ta stilling til da det skulle vedtas. Balas understreket imidlertid under høringen at de i det nye forslaget presiserte at tre dager var altfor kort tid til å foreta en fullstendig og fullverdig kostnadsanalyse.

Dette er også oppgitt som mye av årsaken til budsjettsprekken.

Metier konkluderte med at tidspresset og endrede tekniske forutseninger har ført til at Holmenkollenprosjektet har tatt tid, og dermed ført til merkostnader.

- Dårlig utredet

Prosjektsjef Hagbart Vogt-Lorentzen mener at endringene av kravet i seg selv ikke var problematisk, men at problemet lå i at prosjektet i seg selv ikke var godt nok utredet før man iverksatte arbeidet.

- Prosjektet var umodent når vi sendte det ut på anbud, sier prosjektsjef Hagbart Vogt- Lorentzen.

Det har vært lange diskusjoner om man skulle rive hele Holmenkollen, med tilløp og alt, eller om man skulle rehabilitetere den daværende bakken.

I januar 2007 besluttet man å rive Holmenkollen og bygge nytt. Dette vedtaket ble imidlertid opphevet i desember samme år, da man fant ut at det å rive vil bli for dyrt. Man bestemte seg derfor å rehabilitere den daværende bakken og bygge en ny normalbakke i Midstubakken. Så viser det seg etter nye utredninger at det å rehabilitere ville ende opp med å bli like dyrt som å rive og bygge en ny storbakke. Dette delvis fordi rammeverket ikke var godt nok, og måtte forbedres betraktelig. I 2008 blir det dermed vurdert at man like gjerne kan rive.

Dette har også hatt en innvirkning på K-punktet i bakken, som var ønsket til 120 meter. Dette anså man ikke som mulig da rehabilitering var vedtatt, fordi det ville bli for dyrt og man ville ikke rekke å bli ferdig før ski-VM. Men da riving til slutt ble vedtatt, vurderte man det slik at man kunne flytte tilløpet bakover og dermed oppnå 120 meter likevel.

Først i mars 2008 fant man ut at prosjektet ville bli dyrere enn ved en rehabilitering. Man trodde likevel at man skulle klare å holde seg innenfor de fastsatt 900 millionene.

- Første gang vi fikk beskjed om at det ikke ville holde var i september 2008, sier Lasse Johannesen, tidligere kommunaldirektør i byrådsavdeling for næring og idrett.

Byråd Anette Wiig Bryn har tidligere selv opplyst at hun først fikk varsel om at prosjektet kom til å bli dyrere enn antatt september 2008.

Manglende kompetanse

Manglende kompetanse og det at ikke ski-VM ble opprettet som et eget, selvstendig prosjekt var poeng både opposisjonen og byrådsleder la vekt på. Og Johannesen innrømmer at det kunne vært klokt å gi bort hele prosjektet til eksterne underveis.

- Men når man først hadde bestemt seg for ikke å gjøre dette, så måtte man bruke de ressursene man hadde. I ettertid har man sett at dette ikke var godt nok, sier Lasse Johannesen.

Man hadde også fått gjentatte advarsler om at det ikke var nok kompetanse i byrådsavdelingene til å kunne foreta gode nok vurderinger av prosjektet, og man ønsket seg ytterligere ressurser.

- Her er det kritiske spørsmålet. Det skulle vært opprettet en byggkomitté først, noe som også ble understreket i Metier-rapporten, sier byrådsleder Erling Lae.

Han tar også selvkritikk på dette området.

- Det burde vært organisert annerledes fra byrådets side, sier Lae.

Mye av ansvaret ble også lagt over på Wiig Bryn, som han mener ikke informerte tilstrekkelig om budsjettsprekken.

- Fagbyrådet svarte ikke konkret i spontanspørretimen om dette. Og vurderingen av kostnadsrammen ble presisert som usikker.

Han understreket også at han ikke var daglig involvert, og at byrådet selv hadde ansvar for at alt gikk for seg som det skulle.

- Systemet vi har er slik at ansvaret er fordelt til den enkelete fagbyråd som dermed kan stilles ansvarlig, sier Lae.

Overordnet ansvar

Men han innrømmer også at han har det overordnede ansvaret i saken.

- Jeg vil ikke forsvare enhver ting i denne saken. Da hadde byrådet sittet. Alt har ikke gått som det skulle, for å si det pent, sier Lae.

Han sier at hans vurdering da han fikk vite om at de kom til å overskride kostnadsrammene var å få de riktige tallene på bordet, og at det var defor Metier ble hyret for å foreta nettopp disse vurderingene.

- Det viktige var å få en korrekt kalkyle. Dette ble igangsatt, sier Lae.

Og Meter brukte ikke lang tid på å se at dette prosjektet ville bli langt dyrere enn det byrådet hadde vurdert det til.

- Man hadde en analyse om at man hadde brukt opp reserven. Worst case scenario anså vi som ikke så langt unna 2 milliarder kroner. Den analysen vi foretok bekreftet våre verste antakelser, sier Eilif Holte ved Metier.