BOK: Linn Strømsborg: «Roskilde» (Flamme Forlag, 2009, 140 sider)

Bekjennelser fra en festival

Illustrasjonsbilde: <a href="http://www.flickr.com/photos/stignygaard">Stig Nygaard</a>/ <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en">Creative Commons</a> / <a href="http://www.flickr.com/">Flickr </a>
Illustrasjonsbilde: Stig Nygaard/ Creative Commons / Flickr

<pLinn Strømsborg får deg til å lengte tilbake til lukten av dugg, råte, teltduk og øl-ånde.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): Når alt kommer til alt er lite kjærlighet i verden som er så oppriktig, vakker og ukomplisert som den en fan har.

«They don't even know what it is to be a fan. Y'know? To truly love some silly little piece of music, or some band, so much... that it hurts»., sier The Band-aid/groupie Sapphire i Cameron Crowes film Almost Famous.

Noen vil kanskje være uenig, men felles for en rockefan og en Twilight-jente er at du finner dem der i skjæringspunktet mellom en avstandsforelskelse og en dyp forståelse av en kunstform.

På fanens territorium

Det er her vi møter debutant Linn Strømsborg i boken «Roskilde». På fansens territorium vandrer jeg-personen på sine slitne Conve

(Foto: Therese Bosrup Karlsen)(Foto: Therese Bosrup Karlsen)

rse under den ene vindmøllen på delvis sølete brune marker og solfylte grønne enger i Roskilde.

Strømsborg, som vi kan lese på bokomslaget har fem Roskilde-festivaler bak seg. Man kan dermed si at hun har gjort sin research grundig til det som har blitt hennes første prosasamling. Det er en samling tekster med alt fra øyeblikksbeskrivelser til dypere filosoferende tanker om hva en rockefestival kan bety i livet til et menneske.

Tapt kjærlighet

Gjennom tekstene går en rød tråd om en gutt som har forlatt hovedpersonen. Hun hjemsøkes av forholdet når hun nå etter så mange festivaler er på Roskilde uten ham. Denne fortellingen er begravd såpass langt ned i tekstene at man ikke ser de klare linjene før boka går mot slutten.

«Roskilde» er på sitt beste leken, gripende og jordnær beskrivelseskunst. Boken er skrevet med en musikalsk rytme som passer til temaet. Strømsborg er upretensiøs og følsom på en svært kledelig måte. Det er lett, morsomt og oppslukende å lese.

Mest søt

Boken er bittersøt, men med hovedvekten på det søte. I blant tenker jeg at den gjerne

kunne vært bitrere. Strømsborg skjuler seg kanskje litt bak alt dette søte. På et vis er det en glad bok om kjærlighetssorg, men den mangler kjærlighetssorgens store aggressjon, desperasjon og tyngde. Her er det mest latter gjennom tårer, og det er slett ikke å forakte.

Den sorgfulle sorgløsheten er oppmuntrende, men den føles også til tider noe sensurert. I balansen mellom det vakre, stygge, glade og triste savner jeg mer av det stygge og triste. Det er når Strømsborg selv nærmer seg dette at hun skriver best og mest interessant.

«..når Robyn ser på oss og sier at hun dør for hvert skritt hun tar, så dør faen meg vi også (...) Her er det bare hjerter som dunker i takt med Robyns, og hun puster inn og sier at det gjør vondt for hvert hjerteslag, og vi smiler til henne, vi smiler og dunker i lufta med knyttnevene våre, og hun lukker øynene og synger og hjertet bak henne dunker, dunk, dunk, dunk, dunk, og knyttnevene våre dunker, dunk, dunk, dunk, dunk, og når sangen fader ut kaster jeg ølglasset i været, det lille som er igjen, og de bak meg gjør det samme, og når hjertet slutter å dunke regner det kaldt øl ned på oss...».

«Roskilde». er en bok som beskriver festivalfølelsen med så mye kjærlighet at det kan få deg til å lengte tilbake til lukten av dugg, råte, teltduk og øl-ånde, selv om du har sverget å aldri utsette deg selv for den igjen.

Personvernpolicy