Meny

Dette gjør Norge til klimasinke

Vårt daglige forbruk medfører at vi hver slipper ut 14,6 tonn CO2 hvert år. Da er alle «utgifter» tatt med, blant dem importregnskapet. Det er importen fra fabrikkanlegg som dette som særlig trekker opp tallene for Norge - dette bildet er tatt på den frosne Songhuaelven i Jiamusi-provinsen i Kina. Foto: AP

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du slipper ut 14,6 tonn CO2 årlig. Forbruket påvirker mer enn vi aner.

Hva er karbonfotavtrykk?

Karbonfotavtrykk er ikke et offisielt norsk ord ennå, men carbon footprint ble anerkjent som et nytt ord i den amerikanske ordboken Merriam-Webster i år:

«Den negative innvirkning noe (en person eller bedrift) har på miljøet, spesifikt mengden karbon sluppet ut av noe i løpet av en gitt periode.»

Daglig forbruk forurenser mer enn tidligere trodd. Det kommer frem i en ny studie som tar for seg karbonfotavtrykkene til 73 land i verden.

Et karbonfotavtrykk er definert som den negative innvirkningen en person eller bedrift har på miljøet, spesielt mengden karbon sluppet ut i atmosfæren.

I følge studien har Norge et årlig karbonavtrykk på 14,6 tonn CO2- ekvalentiver per person, noe som plasserer oss på fjortende plass over landene med høyest utslipp.

Svenskene er bedre enn oss med bare 11 tonn årlig. Likevel ligger vi foran Finland og Nederland, og ikke minst USA, som ligger på verdenstoppen med 29 tonn årlig.

Se oversikten her.

Klær forurenser

Dette er verdens første oversikt over karbonfotavtrykk, og det er forskerne Glen Peters ved CICERO og Edgar Herwitch ved NTNU som står bak.

- Målet med studien er å bevisstgjøre folk. Varer og tjenester som ikke nødvendigvis bruker energi når de forbrukes, fører likevel til utslipp når de produseres. Et eksempel på dette er klær, sier Glen Peters til ABC Nyheter.

Dersom man shopper ofte, tilsvarer dette 200 kilo CO2- ekvalentiver i året, ifølge Carbonfootprint.com.

Et annet eksempel er bilbruk. Dersom man eier en bil er man ansvarlig for 1 tonn CO2 i løpet av ett år.

Her kan du regne ut hvor mye ditt forbruk forurenser

I stedet for bare å se på utslippene som skjer på et lands territorium, har forskerne sett på utslippene landenes forbruk forårsaker, uavhengig av hvor utslippene finner sted.

Det betyr at karbonutslipp fra Norges oljeutvinning for eksport ikke øker vårt karbonfotavtrykk. Det blir trukket fra oss og tilskrevet importlandene.

Men hvorfor er vi så høyt på lista?

En av forklaringene på Norges forholdsvis store karbonfotavtrykk er den store importvirksomheten fra Asia.

- De siste ti årene har import fra Asia eksplodert i Norge. Nordmenn kjøper mengder av varer produsert i Asia, spesielt elektriske artikler som tv’er og Ipoder, sier Peters.

Elektriske artikler tilsvarer 600 kilo CO2- ekvalentiver, i følge karbonfotavtrykk- kalkulatoren.

De fleste holder seg heller ikke bare til én tv og én Ipod. Mange har dobbelt opp av det meste, og denne overflodskulturen gjør at CO2- utslippene øker i samme tempo. Når pengeforbruket per innbygger dobles, øker CO2-utslippene fra forbrenning og industriprosesser med 81 prosent.

– Det henger sammen med økt velstand. Når folk får masse penger kjøper man ikke lenger bare mat og klær. Luksusforbruket øker, man kjøper mer unødvendige ting og reiser mer, sier Peters.

- Kan nå 2050-mål - om vi reduserer

Han tror det er viktig at folk får informasjon om hvor mye deres forbruk faktisk påvirker CO2-utslippene.

- Vi får ikke forandret verden over natten, men hvis alle blir bevisste og reduserer litt etter litt, kan vi klare å nå 2050- målet, sier Peters.

Tidligere denne måneden ble lederne for G8 landene enige om å begrense jordens oppvarming med to grader i forhold til førindustriell tid. For å få til dette må de industrialiserte landene redusere sine CO2-utslipp med 80 prosent innen 2050.

- Da sier det seg selv at Norge med sine 14,6 årlige tonn har en lang vei å gå, sier Peters.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus