Kim Jong Ils raketter kan nå Norge

Den Brüssel-baserte tankesmia International Crisis Group (ICG) følger konfliktområder i hele verden. I sin siste Asia-rapport tar de for seg Nord-Korea i lys av det forestående maktskiftet og det iskalde forholdet til USA. Det er skremmende lesning.

LES RAPPORTEN HER (EKSTERN LENKE)

For regimet har flere langdistanseraketter, de har et fungerende atomvåpenprogram, og vilje til iallfall å true med raketter som i teorien kan nå hele Russland, Asia, Nord-Amerika og Canada. De aller nyeste rakettene som nå testes har muligheten til å nå Nord-Europa og Norge.

Selv om akkurat det er usannsynlig scenario viser rapporten fra ICG med all tydelighet at det haster å finne en løsning med Nord-Korea, ettersom de nå isolerer seg stadig mer fra verdenssamfunnet.

Atomtrussel for å kue befolkningen

Dette er situasjonen, ifølge ICG:

Nord-Koreas politiske ledelse framholder overfor sin egen befolkning at de trenger våpnene for å beskytte seg selv mot angrep fra USA. Pyongyangs statlige nyhetsbyråer forteller daglig om at USA kan komme til å invadere landet. Det kan ses som et usannsynlig scenario for oss i Vesten, men ifølge rapporten ser den jevne nordkoreaner på seg selv som et uskyldig offer, som av en eller annen grunn har blitt skyteskive for Washington.

Ifølge rapporten er det ingen i landets høyere ledelse som alvorlig tror på amerikanske angrep, men at truslene brukes av nordkoreanske medier for å holde befolkningen i sjakk.

I tillegg blir landets soldater indoktrinert til å tro at både USA og Sør-Korea vil angripe med kjemiske våpen, til tross for at begge land har underskrevet konvensjoner som forbyr bruken av disse våpnene. Det brukes likevel som påskudd for å bruke landets ressurser på militæret.

Produserer seks kilo årlig

Landet har vært isolert og vel overvåket i mange år, og det har ført til at etterretningsorganisasjonene har en god oversikt over landets samlede arsenal. Ut fra informasjonen som allerede er kjent har disse organisasjonene laget en del overslag over hvilke kapasiteter nordkoreanerne har.

Det er liten tvil om at Nord-Korea har utviklet atombomber. Landet har to fungerende atomreaktorer med kapasitet til å produsere plutonium til våpenbruk, og USA regnet på begynnelsen av 90-tallet at de hadde en eller to atombomber, men dette tallet er trolig høyere i dag. De to atomreaktorene har kapasitet til å anrike omtrent seks kilo årlig, og Nord-Korea skal samlet ha om lag 38,5 kilo våpenklar plutonium. Det er uklart hva slags utforming landets kjernefysiske stridshoder har, og dette er et visst stridspunkt for vestlige etterretningstjenester, som mener stridshodene vil trenge mellom tre og seks kilo plutonium hver. Dermed har Nord-Korea mulighet til å konstruere mellom seks og tolv stridshoder.

Militære analytikere mener det er helt utenkelig at noen av disse stridshodene ville bli konstruert til å fraktes med bombefly eller andre fartøy. Derfor følges også landets rakettforskning med like deler interesse og bekymring. Flere av rakettene som nå testes vil være ubrukelige uten et kjernefysisk stridshode, ettersom de er alt for få og alt for unøyaktige til å utgjøre en stor trussel på noen annen måte. Det er på det rene at landet har utviklet og eksportert rakettvåpen i forskjellige utførelser, og verdenssamfunnet har skaffet seg en god oversikt over de muligheter og trusler disse representerer.

Mange raketter

For det første har landet mellom 355 og 685 kortdistanseraketter av Scud-type i forskjellige varianter, samme våpenfamilie som de rakettene Irak benyttet under den første Golfkrigen, ifølge en rapport øverstkommanderende for amerikanske styrker i Sør-Korea avla i 2006. De har en rekkevidde på mellom 300 og 500 kilometer, og utgjør en trussel mot nabolandet i sør. Nord-Korea advarte i går internasjonal skipstrafikk mot å komme nærmere landet enn 500 kilometer, og varslet at de ville prøveskyte flere raketter av disse variantene.

En mellomdistanserakett, døpt Nodong, har en rekkevidde på 1 000 kilometer, og den har dermed muligheten til å nå Japan. Nord-Korea har opp mot 320 av disse, og de har muligheten til å utstyres med kjernefysisk stridshode. Ifølge etterretningskilder som International Crisis Group har snakket med skal det være Nodong som er det foretrukne våpnet.

USA tror i tillegg landet planlegger å avfyre en langdistanserakett av typen Taepodong-2. Denne typen kan utstyres med kjernefysisk stridshode, og har iallfall en teoretisk rekkevidde på 6 700 kilometer. Nord-Korea har bygget tre eller fire av disse, og en av dem er nå trolig på vei til utskytingsbasen ved Musudan-Ri.

«Jong Il har selvoppholdelsesinstinkt»

Spørsmålet alle stiller seg nå om dagen er hvilken vilje landets ledelse har til å innlede en konflikt, og særlig om de vil la den eskalere.

På torsdag snakket ABC Nyheter med Bertil Lintner, en svensk ekspert på sørøst- og nordøst-asiatiske forhold. Han mente Kim Jong Il og hans administrasjon hadde god oversikt over den internasjonale politikken, og at diktatoren var veldig klar over at et angrep mot noen av de vestlig-allierte landene i regionen ville ende med at Nord-Korea ville bli utslettet, iallfall politisk. Rapporten fra ICG bekrefter dette:

«Et overlagt nordkoreansk angrep med atomvåpen vil være suicidalt, så det er svært usannsynlig at landet vil bruke disse våpnene, om ikke landet står på randen av avgrunnen. Alle masseødeleggelsesvåpen er kontrollert av Kim Jong Il, som viser alle tegn på å være ytterst rasjonell, med et sterkt selvoppholdelsesinstinkt», skriver rapporten.

Store utfordringer

Likevel er det utfordringer. For det første har Kim Jong Il nå gitt kontrollen over landets spiondepartement til sønnen Kim Jong Un. Det er trolig sønnens siste politiske verv før han tar over etter faren, og ICG mener det forestående maktskiftet vil kunne svekke den skjøre maktbalansen i landet. Det kan føre til et militærkupp og svekket kontroll med atomvåpen.

For det andre nevner tankesmia at en opptrapping av småkonflikter, mest sannsynlig med Sør-Korea, kan føre til at med atomvåpen blir avfyrt. To hendelser, i 1999 og i 2002, bar tegn på dette. Sør-Korea senket først et nordkoreansk skip i 1999, og Nord-Korea senket et sørkoreansk marineskip i 2002. Den siste hendelsen kunne fort ledet til krig, ettersom sørkoreanske skip forfulgte fiendtlige skip inn under radarparaplyen til Nord-Korea og møtte en målstyringsradar for skipsraketter. Hadde Sør-Korea slått ut denne radaren for å beskytte sine skip ville situasjonen eskalert. Sørkoreanerne trakk seg tilbake.

Den siste muligheten er dersom våpenet blir avfyrt ved en feil, eller ved en tilfeldighet. Etterretningsorganisasjonene mener å vite at Nord-Korea ikke har retningslinjer og sikringstiltak mot denne typen hendelser.

Spent mellom Nord-Korea og verden

Rapporten fra ICG kommenterer den økte spenningen mellom Nord-Korea og verdenssamfunnet. Landet fikk skarp kritikk etter at de begynte å forberede oppskytingen av de kalte en kommunikasjonssatellitt i februar i år.

Ingen av landene i regionen trodde det nordkoreanske regimet hadde ambisjoner om et romfartsprogram, snarere at landet prøveskjøt en langdistanserakett. Pentagon mener også at de fant rester av en slik rakett i Stillehavet. Verdenssamfunnet truet med sanksjoner, noe regimet ikke brydde seg nevneverdig om. De avfyrte raketten i begynnelsen av april, og en snau uke etter fordømte FNs sikkerhetsråd utskytingen.

Det førte bare til at regimet følte seg ytterligere fremmedgjort, og de «innførte ekstra selvforsvarstiltak», som et resultat. Dette selvforsvarstiltaket var prøvesprengning av en atombombe i slutten av mai i år. Det førte i sin tur til nye resolusjoner, og igjen til ny spenning.

Skarp retorikk fra Pyongyang

FNs sikkerhetsråd la ned et eksportforbud for atomteknologi og raketter for det nordkoreanske regimet, som del av en ny resolusjon mot landet 12. juni . Det førte til skarp retorikk fra Pyongyang, og regimet truet med død og ødeleggelse for alle som la seg bort i deres anliggender.

Deretter sendte regimet lasteskipet Kang Nam av gårde, trolig til Burma. Dette skipet er tidligere blitt brukt til å frakte missiler og tyngre våpen, og det er blitt spekulert i om dette skipet er en bevisst provokasjon mot FN.

Lasteskip følges nøye

Verdenssamfunnet følger nå Kang Nams ferd nøye. Nord-Korea har lovet krig dersom det stanses. Det er ukjent hva som ligger i lasten, og endelig bestemmelsessted er ennå ikke bekreftet. Men det har vært i Burma tidligere, et regime som sympatiserer med Nord-Korea, og som heller ikke har et godt forhold til FN. Dette landet har tidligere fått kritikk for sitt forhold til politiske meningsmotstandere i eget land, og FN har bedt dem ta hensyn til grunnleggende menneskerettigheter.

Dersom skipet inneholder missilvåpen eller atomteknologi og det blir bevist at det er på vei til Burma kan det medføre hardere sanksjoner og ny spenning i området.