- Kvinner blir fortsatt voldtatt

- Det vi observerer på bakken er at situasjonen ikke blir noe bedre til tross for at vi har resolusjoner, strategier og festtaler. Kvinner og barn blir fortsatt voldtatt, og det er faktisk ingen endringer som kan dokumenteres i de områdene hvor vi jobber.

Dette sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktningehjelpen.

- For mye møter, seminarer og taler

ABC Nyheter møtte henne fredag formiddag. Stedet var Norsk utenrikspolitisk institutt, og temaet var seksualisert vold mot kvinner. Til stede var FNs visegeneralsekretær, Asha-Rose Migiro og statssekretær Håkon Guldbrandsen.

- Hva er det som har gått feil?

- Det er et spørsmål vi også stiller oss, og jeg har tre svar på det. For det første er det slik at disse resolusjonene ikke har noen mekanismer for oppfølging. Resolusjonene er vedtatt av Sikkerhetsrådet i FN, men dersom stater ikke gjennomfører dem, skjer det ingenting, sier Rasmusson.

- Det andre er at jeg synes det internasjonale samfunn bruker for mye tid og ressurser på møter, seminarer og taler. Det er viktig å holde taler og det er viktig å produsere dokumenter, men men jeg tror vi setter for mye inn på det. Vi bruker altfor lite ressurser på gjennomføringen av de intensjonene som står i dokumentene. For eksempel: hvordan stopper vi seksuell vold mot kvinner i felt? Hvordan gjennomfører vi det? Det tror jeg ikke vi tenker nok på.

- Det tredje er at vi ser at vi ser at det er en del helt enkle grep man kan gjennomføre for å beskytte kvinner. Det skjer ikke. Vi driver en rekke leire for internt fordrevne flyktninger. Disse leirene må demilitariseres, for det er nettopp militæret som stjeler maten og som voldtar kvinnene og jentene, forteller hun.

(artikkelen fortsetter under bildet)

ABC Nyheter møtte tolv år gamle Safi i Kongo i april. Hun ble voldtatt av en soldat, og ventet barn i juni. Foto: Erik Rolandsen

Må spørre kvinnene selv

Rasmusson sier at kvinner i konfliktområder ofte må de selge det eneste de har, og det er kroppene sine og døtrene sine. Dermed er man med på å øke den seksualiserte volden. Hun vil spørre kvinnene selv hva de trenger for at de skal beskyttes.

- Vi spurte kvinner i Somalia, og det første de sa var: «Vi trenger latriner inne i leirene våre, sånn at vi slipper å gå ut av leiren og risikerer å bli voldtatt når vi skal gå på do bak et tre.»

FNs visegeneralsekretær, Asha-Rose Migiro, forsvarer at FN samarbeider med Kongos regjeringshær.

Håkon Guldbrandsen vektla under sitt innlegg at vold mot kvinner har høy prioritet. Han sa videre at vold mot kvinner har blitt neglisjert og at man ikke har mye å vise til av resultater.

Han stilte spørsmålet «Gjør vi nok?», og svarte et tydelig «Nei» selv.

Rasmusson etter handling og resultater fra satsingen.

- Du etterlyser handling. Helt eksakt, hva bør norske myndigheter gjøre nå?

- De må sørge for at de også monitorerer og sjekker at FN gjør det de skal i felt. Norge må sammen med andre donorer få på plass et apparat som kontrollerer at FN gjør det de sier de skal gjøre. Vi har veldig store forventninger til norske myndigheter. Det er fordi de tar dette alvorlig, og derfor krever vi mye.

- Det interessante nå blir å se om dette seminaret kommer til å endre på noe. Kommer Guldbrandsen til å gjennomføre de løftene han ga oss om å satse enda mer? Det får tiden vise.

Samarbeider med overgripere

Også FNs visegeneralsekretær Asha-Rose Migiro var til stede under seminaret. ABC Nyheter fikk stille henne ett spørsmål:

- I Kongo har dere verdens største FN-styrke, som teller over 17.000 soldater. Dere har et utstrakt samarbeid med FARDC, som er Kongos regjeringshær. Samtidig er det kjent at det er FARDC som i mange tilfeller står bak de verste overgrepene blant kvinner. Hvordan kan dere forsvare et slikt samarbeid, og er det ikke en aksept av deres overgrep?

Hun hadde følgende å si til det:

- Vi er helt avhengige av å ha samarbeidspartnere på bakken i de land FN opererer i. Generalsekretær Ban Ki-moon har tatt dette opp med regjeringene både i Kongo og i andre land vi er i. FN har nulltoleranse når det gjelder overgrep utført av våre egne, og vi tar umiddelbart affære når noe sånt skjer. Denne praksisen prøver vi å overføre til de landene vi samarbeider med.