Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Er det noen Star Wars-fans der ute?
Alle kjenner Star Wars. Slaget mellom det gode og det onde, kampen mellom de positive styrkene og det mørke imperiet, historien hvor alt det gode vinner, og alt det onde kastes ut i rommet.
Vel, nå er vi én dag unna fotballens eget Star Wars: Champions League-finalen mellom Barcelona og Manchester United – i kledelige gladiatoromgivelser på Olympiastadion i Roma.
Hvilket av lagene er på mørkesiden? Det kommer an på om du er fan av katalanske ideologer eller engelske forretningsmenn.
Chelsea-fans må gjerne ha sine egne oppfatninger av årets finale og hvorvidt UEFA sørget for å skaffe seg sin egen drømmefinale. Faktum er dog at Roma ’09 ikke bare er en kamp mellom to av Europas ledende lag; det er et sammenstøt mellom ideologier: fotballens svar på Luke vs. Darth.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFC Barcelona fremholdes gjerne som en dydens bastion: en modell for effektivt styre; et stilstudium av supporterdemokrati; måten en fotballklubb bør drives.
I kontrast til dette står manges oppfatning av Manchester United: lukket, kommersiell, forretningsorientert og – tør jeg så mye som hviske det? – kanskje også kynisk utnyttende.
Slik blir Champions League-finalen en kamp hvor det korporative stilles opp mot det kommunale, hvor en klubb for kunder møter en klubb for fansen. Og derfor blir det en klassisk batalje både på og utenfor banen.
Men detter er det ingen tvil om, uavhengig av ens syn på klubbene og ens ideologiske tilknytning: Barça og United spiller nøyaktig samme spill. Selvsagt gjør de det: De stiller opp mot hverandre i den italienske hovedstaden til 90 (eller kanskje 120) minutter av (forhåpentlig) pulserende spenning.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen det handler ikke bare om spillet fotball; det handler også om forretningen fotball. La det ikke være noen tvil, Barcelona er like implisert i hele «21. århundre-idretten» som United. De har akkurat samme mål som de helrøde. De går bare andre veier for å oppnå dem.
Champions League er big business, med lukrative finansielle belønninger til vinneren (og til taperen) av finalen. Prispengene alene for å nå dette stadiet i turneringen kan passere 100 millioner euro. Legg til verdien av kommersielle kontrakter, prestasjonsbonuser fra sponsorer, økning av spillerstallens verdi, etc., og en slik kamp handler plutselig mindre om ideologi enn om finansielle prestasjoner og merkevarebygging.
Den gir mer umerkelige fordeler også på lang sikt. Med verdens øyne rettet mot europeisk fotball i en kveld med intens spenning blir finalen en mulighet for klubbene til å knytte sterke bånd til fans fra Peru og Taiwan, fra verden over. Å løfte Champions League-trofeet er en utmerket måte å dra TV-seerne inn i det som kan bli et langvarig forhold til klubben som vinner.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelvsagt kjenner vi alle til Star Wars. Det er faktisk så populært, og elsket av så mange, at det er blitt laget fem filmer til – alle bidragsytere til å skape en forretningsimperium verdt millioner, om ikke milliarder, av dollar.
Dette høres jo nesten ut som fotball; la oss håpe at årets Champions League-finale erobrer fantasien vår slik som George Lucas’ originalfilm gjorde på slutten av 1970-tallet.
Men la oss ikke glemme at akkurat som en fiktiv intergalaktisk feide ble en kommersiell kjempesuksess – slik blir også finalen.
Samme hvilke kvaliteter man måtte tillegge FC Barcelona og Manchester United.
