TRIST: Tett i tett står teltene i leiren Campo D'Armi i L'Aquila. Men den lille jenta trenger likevel en paraply mot regnet. Foto: Reuters/Darrin Zammit Lupi/Scanpix.
Bor fortsatt i telt
<p- Se på det som en campingferie, oppfordret Silvio Berlusconi. Etter en måned i telt er det imidlertid lite ved tilværelsen som minner om ferie for jordskjelvofrene i L’Aquila.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
L’Aquila (NTB-Åsmund Gram Dokka): På tross av at paven har vært på besøk samme dag, er det få mennesker å se i gatene i italienske L’Aquila, ti mil nordøst for hovedstaden Roma. Alle innganger til den ødelagte gamlebyen er sperret av, og i gatene er det politi og carabinieri som dominerer.
Det er gått en måned siden jordskjelvet tok livet av nærmere 300 mennesker og gjorde 50.000 andre hjemløse.
Mange av de sistnevnte bor i teltleirer lik den som er satt opp på friidrettsarenaen Piazza d’Arme i utkanten av byen.
Her bor 1.600 mennesker i det som i løpet av en måned har utviklet seg til et eget lite samfunn. Her får de sine daglige måltider, vasker klær, henter post, kjøper kontantkort til mobiltelefonen og står i kø for å benytte de mobile toalettene som er satt opp rundt løpebanen.
Frykt for å vende hjem
De forskjellige «gatene» mellom teltene på Piazza D’Arme har allerede fått egne navn. Her finner man Via Sicilia, Via Toscana og Via Abruzzo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen på tross av bestrebelsene på å gjøre hverdagen så hjemmekoselig som mulig, er det usikkerheten som råder.
– Det er lite å fylle dagene med. Det blir til at vi spiller Playstation om dagen og ser på fotball om kvelden, sier de 20 år gamle tvillingbrødrene Paolo og Fabio Scareta.
Sammen med sju andre deler de ett av teltene på Piazza D’Arme.
– Vi har ingen idé om når vi kan reise hjem. Boligen vår fikk skader, men ble ikke jevnet med jorden, sier de unge mennene, som begge er fra L’Aquila.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Likevel er vi redde for å vende tilbake. Det kan komme nye skjelv, sier Paolo.
– Men kanskje kan vi reise hjem om en måneds tid, før sommeren, skyter broren Fabio håpefullt inn.
Sosiale konflikter
I informasjonsteltet hjelper Daniele Caneri fem år gamle Maria med en ødelagt sykkelpedal.
Sammen med Allessandrio Vitali arbeider Caneri som frivillig i det italienske sivilforsvaret.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er den største leiren. Her bor det cirka 1.600 mennesker. Men i traktene rundt L’Aquila er det mange mindre teltleirer som huser mellom 200 og 300 personer, sier Caneri.
Kollegaen Allessandro Vitali forteller at usikkerheten og trangboddheten tærer på miljøet i leiren.
– Sosiale konflikter har blusset opp i det siste. Folk fra Afrika, Øst-Europa og Italia bor tett på hverandre. Få har arbeid og dermed lite å bruke dagene til, sier Vitali.
Hjelper på humøret
I den ene svingen vitser to menn i lange, hvite frakker og klovneneser med forbipasserende.
Det er dramastudentene Ambiogio Scogmeniglio og Max La Paglia fra Roma.
– Vårt mål er å holde humøret oppe hos folk. I begynnelsen konsentrerte vi oss mest om barna. Men barn glemmer fort, så nå er det de voksne vi viser mest oppmerksomhet, sier Scogmeniglio.
– Det er de voksne som trenger det mest nå. Det monotone livet her i leiren tar på. De voksne har mye innestengt sorg som må ut, forteller Scogmeniglio.
Artikkelen fortsetter under annonsenI forrige uke sa statsminister Silvio Berlusconi at halvparten av hjemmene i L’Aquila nå er beboelige, og at det lokale sykehuset trolig åpner igjen i slutten av mai.
Allessandro Vitali er mindre optimistisk.
– De fleste av disse menneskene må bli her til langt over sommeren. Til september, i beste fall, sier han. (©NTB)
