Seertallene til himmels

POPULÆRT: «Himmelblå» har himmelske seertall. (Foto: NRK)
POPULÆRT: «Himmelblå» har himmelske seertall. (Foto: NRK)

<p«Himmelblå» samler nasjonen foran skjermen. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hele 1.309.000 seere fulgte den dramatiske avslutningen av «Himmelblå» på Ylvingen søndag. Dette vil si at 63 prosent av alle søndagens TV-seere benket seg foran NRK i beste sendetid. Dermed slår programmet alle rekorder og er den mest populære dramaserien på norsk skjermer, noensinne.

Espen Ytreberg er leder for Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. (Foto: Uio.no)Espen Ytreberg er leder for Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. (Foto: Uio.no)

- Jeg tror at dette viser at til tross for tilsynelatende store omveltninger så forblir TV-verdenen det samme, sier Espen Ytreberg som er leder for Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

Han mener at «Himmelblå»-suksessen viser at TV-industrien kanskje har vært for opptatt av målgrupper og det at seerne flytter seg til andre plattformer.

- Den gamle måten å se TV på, hvor en nasjon samler seg, sammen og samtidig foran TV-en i beste sendetid for å se på et program som handler om Norge, er fremdeles ekstremt tiltrekkende.

Evig populært

Ytreberg sier at NRK har en lang og god tradisjon innen hverdagsdrama.

- Programmer innen denne sjangeren alltid har vært populære når NRK satser på det. Men «Himmelblå» har jo uvanlig høye seertall, selv for slike NRK-serier. Jeg tror delvis det kommer av at det er en stund siden det ble laget et drama hvor tematikken er livet i distriktsnorge.

Pene naturbilder er imidlertid ikke nok for å trekke seere.

- For at et slik TV-program skal ha en bred appell er det viktig at det har elementer av melodrama, personlige motsetninger og sterke følelser.

At seerne flykter fra hverdagsstress og høyt tempo inn i et annet univers nære naturen, er på ingen måte noen et nytt fenomen. Det er neppe finanskrisen som driver nordmenn til livet på Ylvingen, mener Ytreberg.

- Idylliseringen av periferien og problematiseringen av sentrum har lange tradisjoner i Norge. Det moderne livet er travelt og har vært travelt de siste 150 år, sier han til ABC Nyheter.

Personvernpolicy