SXSW fyrer på alle plugger

(ABC Nyheter/Austin, Texas) Joda, Lafayettes Lil' Band O'Gold holdt hva de lovet. Da tre generasjoner med swamppop-musikere fra Lafayette landet på verdens beste rockklubbscene, The Coninental Club på South Lamar, tidlig i går kveld hadde de med seg egen chef som fylte hele bakrommet på klubben med crawfish, tilberedt Louisianna-style! Det er bare å slå fast at musikken var minst like velsmakende. Tidløs soul og zydeco sunget og trekkspilt av de aller beste i faget.

Tidligere i uken har vi plukket opp debutalbumet til et nytt San Antonio-band, Hacienda (som ikke må forveksles med nå nedlagte Hacienda Brothers), en kvartett bestående av tre meksikanske brødre og deres fetter. Altså samme familiebånd som finnes i Nashville-bandet Kings Of Leon. Der stopper også likheten.

Mens Kings Of Leon har latt sin neo-sørstatsrock utvikle seg mer og mer i retning britpop, er Hacienda solid plantet i hjembyens fremste rock'n'roll-varemerke. Den som er institusjonalisert av bysbarnet Doug Sahm, orgelmarinert tex-mex med en punch og atakk som, med letthet, hadde sikret dem plass på den legendariske garasjesamlingen «Nuggets».

Muskuløst

Foto: Rachel Kresh (promo)

Spesialiteten til Hacienda er flerstemte Beach Boys-harmonier plantet på et muskuløst komp der orgelet flommer som en musikalsk tsunami. Som tittelen på debutplata sier, «Loud Is The Night», dette er neste generasjon Texas groovers og Sir Doug smiler fra sin hengekøye i himmelen. Hacienda spiller to ganger per kveld, inkludert rollen som backingband for Black Keyes Dan Auerbach. Et band som lett kan få opp temperaturen på norske sommerfestivaler.

Unge Jessica Lea Mayfield har også bånd til Black Keyes, som har vært involvert i sangerinnens debutalbum. Mayfield stilte med trommeslager og elektrisk gitarist (er bassister en utdøende rase?) og fremførte sine ganske så fine sanger, i Mazzy Star-land, med en autoritet som skjuler at hun ikke ennå har fylt 20. Vel verdt å holde et øye på.

Heartless Bastards, fra Cincinatti, Ohio, frontes av Erika Wennerstrom og har allerede vært på Letterman (hvorfor er de brede talkshowvertene på amerikansk TV så mye hippere i sine artistvalg enn sine norske kolleger?). Med nytt album ute og en god plassering sammen med fellow hipsters, The Avett Brothers og The Decemberists, spiller Hearless Bastards for et tilnærmet fullsatt Stubb's. Altså to-tre tusen mennesker.

På tross av utescenens størrelse trer Wennertrom frem som en potensiell ny Patti Smith eller Chrissie Hynde, med karaktersterk stemme og en melodisk teft som hele tiden bryter gjennom støyen. Noen bør få orden på importen av Heartless Bastards nylig utgitte Fat Possum-plate, deres tredje, «The Mountain».

En kjapp taxitur og vi er tilbake på favorittklubben Continental, i tide til å få med oss eksplosjonen som går under det lett forvirrende navnet Reverend Peyton's Big Damn Band. Som viser seg ikke å være så fordømt store i antallet bandmedlemmer, men tar det det igjen i totalvekt.

Halsbrekkende countryblues

Trioen, som nettopp har sluppet plate i Norge, «The Whole Famn Damily», leverer en halsbrekkende form for countryblues som ligger nærmere Mayhem enn Leadbelly. Fremført med akustisk gitar, elektrisk vaskebrett og et trommesett med like mange plastbøtter som ordentlige trommer. «Washboard» Breezy Peyton, kona til sanger og gitarist Reverend J. Peyton, klinker til med vaskebrettsolo bak på skuldrene, i god gitarhelttradisjon. Reverend Peyton's Big Damn Band går ut på full speed og tar ingen fanger. I løpet av en voldsom halvtime har de publikum i ekstase og slipper til slutt så vidt av scenen. Det ryktes at bandet er på vei mot Norge, om så er tilfelle bør Sivilforsvaret varsles umiddelbart. Etter å ha gått, stått, danset og svettet (varmen holder seg) rock i fem stive timer, er vi usikre på om vi tåler mer.

Autentisk soul

Det godt mottatte albumet «Roll With You» ble sluppet i fjor.

Eli «Paperboy» Reed og hans band, The True Loves, lar oss ikke leve lenge i tvilen. Vi tar tittelen på Reeds siste album, «Roll With You» på ordet, og lar autentisk soulmusikk, med tre blåsere og stålhardt komp, sende oss over streken til midnatt.

Der venter, om alt for få timer, ABC Nyheter-deadline, seminarets hovedtaler, den ikke umeritterte musikeren og produsenter Quincy Jones, et foredrag om de-evolusjon(!?) ved bandet Devo og et hav av konsertopplevelser.

Foreløpig har vi gulet ut Doug Sahm Tribute på Antones, Carrie Rodriguez, Justin Townes Earle, Raul Malo, The Band of Heathens, M Ward, Dave Alvin & gjesters hyllest til avdøde Chris Gaffney, Langhorne Slim, Phosphorescent og Chuck Mead (BR5-49). Hvordan vi skal få klemt inn Katzenjammer, Ruthie Foster, Baskery, Amy LaVere, The Gourds, Howe Gelb, The Iguanas og fjorårsfavorittene, Li'l Cap'n Travis har vi ikke den ringeste anelse om.

Prisdryss

Forresten, det var en Austin Music Awards utdeling i går også. Der ble The Black & White Years (hva er det med bandnavn om dagen?) valgt til Årets Beste Nye Band. Det betyr vel at vi må få med oss dem også.

Alejandro Escovedo ble Årets Austin-musiker og vant også Årets Beste Album for fjorårets utgivelse «Real Animal». Carolyn Woderland ble Årets Kvinnelige Sanger (ikke si det til Susanne Sundfør) og Årets Bluesartist, Bob Schneider ble Årets Mannlige Sanger mens Reckless Kelly ble Årets Countryband.

Kelly Willis, Dale Watson og True Believers (Escovedos gamle band) ble valgt inn i Austin Hall of Fame.