Landsby gikk amok

Året 1951 vil for alltid være spikret fast til den franske landsbyen Pont-Saint-Esprits kollektive hukommelse.

I løpet av bare få timer en skjebnesvanger augustdag dette året, ble det vesle samfunnet ved Frankrikes sørkyst forvandlet fra å være et rolig og nokså unnselig sted, til å bli et inferno av galskap og sinnsforvirrelser.

Flere av landsbyens mest respekterte borgere sprang gjennom gatene mens de prøvde å overbevise folk om at de ble forfulgt av banditter med eselører, tigrer, løver eller andre skremmende skapninger. Enkelte kastet seg ut av vinduene eller hoppet i elva mens de skrek at de var døde.

En elleveårig gutt forsøkte å kvele moren sin. Andre var sikre på at de hadde insekter kravlende under huden, at det vokste blomster opp fra kroppen, at hodet var laget av metall eller at det rant blod ned fra vegger og tak.

Plutselig var sentrum av Pont-Saint-Esprit blitt en eneste stor mølje av skrik, kaos og sirener fra sykebiler i skytteltrafikk.

I løpet av tre dager ble sykehuset i landsbyen fullstappet av pasienter. I tillegg var 70 hus gjort om til midlertidige sykeværelser.

Den fantes ingen behandling. Bare tiden kunne tas til hjelp. Da galskapen endelig slapp taket, hadde over 250 mennesker gjennomgått traumatiske hallusinasjoner. 50 ble gale og 7 døde.

Historien om hva som egentlig skjedde i Pont-Saint-Esprit regnes i dag som en av de mest bisarre hendelsene innenfor moderne medisin.

Akutt matforgiftning

Det store spørsmålet både innbyggerne og hele nasjonen stilte seg sommeren 1951 var hva galskapen i den franske landsbyen skyldtes. Hva var årsaken til det skrekkelige massehysteriet som skapte overskrifter verden over?

Svaret lå hos en lokal baker ved navn Roch Briand.

Natten før den 16. august, da galskapen begynte, hadde Briand ubevisst bakt brød som inneholdt giftig mel. Melet i det nybakte brødet førte til en ekstrem form for matforgiftning som var som snytt ut av nesen på middelalderens fantasirike skildringer av sinnsforvirrelser og byers galskap.

Sankt Antonius’ ild, eller ergotisme, var utbredt i Middelalderens Europa. Maleri av Matthias Grünewald.

Konsekvensen ble katastrofal. Boken The day of St Anthony's Fire (utgitt i 1968) skildrer flere av episodene og de personlige tragediene som utspant seg da respektable borgere gikk ut av sitt gode sinn og mistet hemninger og besinnelse.

En mann klarte ikke slutte å telle grytelokk på kjøkkenet på tre uker. Flere begynte å gråte i flere dager før gråten ble avløst av hysterisk latter i nye dager.

En av landsbyens sterkeste menn klarte å rømme fra syv tvangstrøyer og måtte festes til sengen ved hjelp av solide lærbelter. Mannen mistet tennene sine i det han gnagde seg gjennom stroppene. Etterpå hoppet han ut vinduet i tredje etasje og sprang bortimot en kilometer på brukne ben, før pleierne klarte å nå han igjen. Mannen trodde at han ble jaget av store tigre.

En mann forsøkte å drukne seg selv, overbevist om at magen var i ferd med å bli spist opp av levende slanger. En annen hevdet at han så hjertet sitt rømme fra kroppen gjennom bena - og oppsøkte deretter en doktor for å få hjelp til å få hjertet på plass igjen.

En seksti år gammel bestemor kastet seg mot veggen og brakk tre ribben. En mor var hysterisk fordi hun trodde barna hadde blitt kvernet og solgt som pølser.

Ikke en gang dyrene slapp unna galskapen. Det ble rapportert om hunder som rev bark løs fra trærne helt til tennene falt ut av munnen. Og kattene dro seg over gulvet i groteske krampetrekninger.

At syndebukken skulle vise seg å være brød falt mange innbyggere tungt for brystet. For kristne troende ble brødet sett på som Jesu legeme. Den franske avisen Paris-Presse stilte sågar sine lesere spørsmålet om bakerne egentlig var potensielle drapsmenn man burde passe seg for.

Meldrøye

Teorien var at Roch Briand hadde brukt mel som var infisert med meldrøye. Meldrøye er en godt kjent parasittsopp som gjerne slår til på fuktig korn - og som kan gi kraftige hallusinasjoner og sinnsforstyrrelser ikke ulikt det narkotiske stoffet LSD.

Meldrøye er en giftig parasittsopp som vokser på korn (Foto: botany.hawaii.edu).

I oldtiden og middelalderen trodde man at soppen kunne drøye melet, derfor fikk den navnet meldrøye. Få visste om den kraftige giften den inneholdt. Fra gamle opptegnelser vet vi for eksempel at 40 000 mennesker døde i Sør-Frankrike i år 994 på grunn av meldrøye-epidemi.

Meldrøye har også fått skylden for mange av beretningene om varulver og andre merkverdige historier som hører middelalderen til.

Det verserer imidlertid en annen teori som ifølge flere nettsider (som Wikipedia) sies å være den offisielle forklaringen på den bisarre hendelsen sommeren 1951. Denne teorien legger skylden på kvikksølvforgifting, ettersom det var vanlig å bruke kvikksølv i prosessen for å rense konteinerne der hveten ble lagret.

Kornbleking

Men ifølge den amerikanske historieprofessoren og brødeksperten (!) Steven L. Kaplan var det verken meldrøye eller kvikksølv som var grunnen til galskapen i Pont-Saint-Esprit. Han mener at den franske regjeringen brukte kvikksølv som en dekkhistorie.

Nylig lanserte historieprofessoren en annen teori om hva som egentlig skjedde sommeren 1951. Kaplan mener at galskapen trolig skyldtes skadelige blekemidler brukt for å lage hvitt brød.

Den lokale bakeren Roch Briand var stolt av sitt hvite brød, og ifølge Steven L. Kaplan var hans beste venn en farmasøyt som kunne gi ham tilgang på nødvendige kjemikalier.

Hvitt brød har en spesiell status i Frankrike. Da andre verdenskrig gikk mot slutten fikk franskmennene spørsmål om hva de ønsket seg aller mest. Svaret var fridom og hvitt brød.

Kanskje skyldtes galskapen rett og slett den lokale bakerens iver etter å gi franskmennene det de ønsket.

En ting er i hvert fall sikkert. For dem som opplevde den skjebnessvangre sommeren i 1951 ble livet aldri helt det samme igjen.