Goliat-søknad er sendt

Oljeselskapet Eni Norge ønsker en offshoreinstallasjon på Goliat-feltet, i motsetning til et dyrere, mer energikrevende og miljøfiendtlig mottaks- og prosesseringsanlegg på land. Prosjektet som er skissert i Plan for utbygging og drift (PUD), er blant de største og dyreste noensinne her i landet.

Den første i Barentshavet

– Dette er en viktig milepæl for Goliat-lisensen. Innlevering av PUD vil være et viktig steg i realiseringen av den første oljeutbyggingen i Barentshavet, skriver Eni Norge i en pressemelding.

Eni Norge og StatoilHydro deler lisensen på Goliat-feltet med henholdsvis 65 og 35 prosent. Feltet ligger 53 kilometer fra kysten, mellom Sørøya i Vest-Finnmark og Snøhvitfeltet, og anslås å inneholde 250 millioner fat olje.

Oljefunnet på Goliat ble gjort gjennom leteboringer i 2000 og 2001, og var det første oljefunnet i Barentshavet. Saken var meget kontroversiell, og i 2001 stengte regjerningen Bondevik II Barentshavet for oljeleting inntil det forelå en utredning om hvorvidt oljeutvinning ville være i konflikt med omiljøhensyn eller annen næringsaktivitet i området. Barentshavet ble gjenåpnet i 2003 gjennom stortingsmelding nr 38 (2003-2004) Om petroleumsvirksomheten.

Gjennom Stortinget før sommeren

Forventet levetid for Goliat-feltet er 15-20 år, ifølge Eni Norge, såfremt det ikke blir gjort ytterligere funn som kan knyttes til installasjonene.

Eni Norge legger opp til at søknaden skal være ferdigbehandlet og godkjent av Stortinget før sommeren.

Miljøorganisasjonene og nå sist også Den Norske Kirken har gått ut mot oljeboring på Goliat. Området hvor Goliat-funnet ligger er gyteområdet til lodda, som er en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet. Lodda er blant annet viktig føde for den nordatlantiske torskestammen, som faktisk er den siste robuste torskebestanden i verden. De mener det er kritisk fordi egg og larver er særlig sårbare for oljeforurensning.