Masete panter

Steve Martin som Inspektør Clouseau i Pink panter 2. Harald Zwarts nyeste film har ikke blitt tatt godt i mot i USA. Foto: Filmweb.
Steve Martin som Inspektør Clouseau i Pink panter 2. Harald Zwarts nyeste film har ikke blitt tatt godt i mot i USA. Foto: Filmweb.

<pSteve Martin, Andy Garcia, John Cleese og Jeremy Irons har kastet bort tiden sin i Harald Zwarts siste film.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et stjernelag av skuespillere til tross, Den rosa panteren 2 klarer ikke fremkalle mer enn en håndfull humring. Hadde det vært snakk om et elegant drama eller en interessant thriller hadde det vært greit. Men her er det altså snakk om en komedie. Og komediens første bud er å få folk til å le.

Det er ikke først og fremst Harald Zwarts skyld at Den rosa panteren aldri kommer over middelmådig. Filmen fremstår nemlig som et bestillingsverk hvor dyktige folk er hanket inn for å melke tidligere suksesser for alt det er verdt. Det blir som en Politiskolen 4 eller 5. Morsomt nok for spesielt interesserte. Men for folk flest blir det svake greier.

Historien

Handlingen i Den rosa panteren 2 er av typen tynn, den dveler heller ikke akkurat med lang innledning. Her starter det rett på med at verdens store kunstskatter stjeles av en kjeltring som kaller seg Tornadoen. Dermed blir et drømmelag av internasjonale etterforskere satt inn i jakten på å spore opp de uvurdeerlige gjenstandene.

Og til å lede det hele: Inspektør Clouseau.

Historien om den mislykkede franske inspektøren Jacques Clouseau ble udødeliggjort av Peter Sellers på seksti- og syttitallet. Det kan ikke ha vært lett for Steve Martin å fylle de store skoene til Sellers. Og kanskje er det her noe av skoen trykker. For Steve Martin er ikke morsom på samme måte som for noen tiår siden. Han har utviklet seg, akkurat som Bill Murray har gjort det. I passende roller er de begge glimrende og morsomme skuespillere, i roller hvor de kan få fram dybde og subtile nyanser. Men dette er i filmer milevis unna Den Rosa Panteren.

Her kjøres det på med stortromme og slapstick fra start til slutt. Og for å akkompagnere det hele har man et fryktelig irriterende lydspor som gjør sitt beste for å hause opp småmorsomme scener til å bli hysteriske. Det funker dårlig og blir bare masete og slitsomt. Det kan sammenlignes med kunstig latter i dårlige amerikanske serier.

Svakt manus

I perioder føles humoren bare hakket mer avansert enn kaker som kastes i ansiktet på folk eller klovner som sparker bort hatten de skal plukke opp.

Og det er det andre problemet med filmen. Manuset holder ikke. Det er ikke raffinert, det er ikke underholdende - og det er altså full av morsomheter av typen:

- Du må fly til Tokyo

- Men jeg kan jo ikke fly

- I et fly

- Åh!

Stjernelag til tross

Det triste er at det virkelig er et stjernelag av skuespillere med i denne filmen. Steve Martin, Jean Reno, Andy Garcia, John Cleese og Jeremy Irons takket alle ja til å være med. Dessverre kommer de ikke til sin rett. De har ikke nok å spille på, de får ikke ut det de kan, timingen føles ikke god nok.

Regissør Harald Zwart har flere gode filmer på merittlista si. Rosa Panter 2 er dessverre ikke en av dem.

Personvernpolicy