2009 blir eksamensåret

Hun visste lite om hva hun hadde i vente, Kristin Halvorsen, da hun sa ja til å bli finansminister i 2005.

Da hun tok over roret for et av Norges viktigste departementer var det full fres i norsk økonomi, ledigheten var på bunnivå og oljeprisen hadde en formidabel opptur foran seg.

Tre år senere står Norge oppi den verste krisen på flere tiår. Regjeringen har allerede vedtatt flere øremerkede krisepakker, blant annet til norske banker. I slutten av januar kommer den aller største krisepakken, der opprusting av offentlig sektor står øverst på listen.

Les også: - Boligfallet fortsetter i 2009

Og det er nå den virkelige testen kommer. På hvilken måte finansministeren velger å fordele godene for å stimulere norsk økonomi, kommer til å bli analysert og kritisert i ettertiden. Måten pengene brukes på kan være avgjørende for hvor raskt norsk økonomi kommer på fote igjen.

DN.no vil gjennom julen og nyåret sette søkelys på flere viktige problemstillinger knyttet til norsk økonomi. I en serie på flere artikler snakker vi med fem sjeføkonomer i Norges største meglerhus.

Les også: - Bankenes oppførsel er merkelig

I dag spør vi dem:

Hva blir den største utfordringen i norsk finanspolitikk i 2009?

Frank Jullum, sjeføkonom i Fokus Bank

- Jeg tror den største utfordringen nå blir å sikre at finanspolitikken sikrer en best mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved bruken av offentlige penger. I krisetider er det lett å la seg rive med av de ulike pressgruppene, men vi må unngå at det blir slik at de som roper høyest får mest hjelp. Utover dette vil det være opp til det politiske miljøet å bli enige om hvilke hensyn man ønsker å prioritere i en situasjon der finanspolitikken ut fra konjunkturhensyn klart bør innrettes mer ekspansivt.

Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea Markets

- Å komme med meningsfulle ekstratiltak som gir rask effekt på sysselsettingen.

Les også: Nytt fall i boligprisene

Øystein Dørum, sjeføkonom i DnB Nor Markets

- Avveie hensynet til å holde hjulene i gang mot faren for gal/dårlig bruk av fellesskapets midler, det vil si sette i gang prosjekter med lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet, som for eksempel større infrastrukturprosjekter.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities

- Det blir å skape tillit og tiltro til at vi ikke skal gå inn i en dyp nedtur og på den måten hindre at bedriftene går for langt i nedbemanningene slik at ledigheten blir unødvendig høy. Dermed må etterspørselen også stimuleres. Dilemmaet er at sparingen i husholdningene er for lav. Det blir brukt for mye penger, en økning i sparingen er ønskelig og nødvendig. Samtidig ønsker vi ikke at alle gjør det samtidig og for fort. Utfordringen er å få en moderat økning av sparingen slik at økonomien ikke får en knekk når det skjer.

- Det samme skjer med bedriftene. De har økt investeringene med bedriftene. De siste årene har gjeldsveksten vært på rundt 20 prosent. Gjeldsveksten må ned og investeringene må ned. Da gjelder det at det ikke blir for bratt eller for dypt. Dybden er det kanskje ikke så mye å gjøre med men man kan påvirke hastigheten.

Jan L. Andreassen, sjeføkonom i Terra Gruppen

- Handlingsregelen har aldri vært noe annet enn et pedagogisk grep for å hindre finanspolitiske utskeielser og uvettig pengebruk. Nå bør vi ha en diskusjon av hva vi vil med statens økonomsike muskler. Høyresiden må akseptere at det i gode tider er fornuftig å øke nær sagt alle skatter og avgifter, slev om budsjettene viser ualminnelig store overskudd. Venstresiden må forstå at det ultimate mål på velferd er hvor bra husholdningene har det. Selv kommunister bør støtte økt kjøpekraft for arbeidere i dårlige tider.

Les også: Nå er lån til sparing lønnsomt