Gode bortforklaringer

Dette er en av de filmene man ønsker å se uten å vite noe særlig om handlingen på forhånd. Derfor skal jeg trå varsomt. «The boy in the striped pyjamas» er et krigsdrama fra andre verdenskrig, sett gjennom øynene på den tyske gutten Bruno. Hans far har en høytstående stilling i den tyske hæren og Bruno og familien flytter ut på landet på grunn av jobben til faren.

Hvem er de rare naboene?

Hvordan forklarer man krig for et barn? Hvordan forklare den når man står på overgriperens side? Bruno forstår ikke hva som foregår på det nye stedet han har flyttet til, men gradvis går det opp for ham at foreldrenes forklaringer ikke holder mål. Det som skiller «The boy in the striped pyjamas» fra andre krigsfilmer er at den lar publikum oppdage krigen gjennom øynene til en åtte år gammel gutt.

Troverdig og øyeåpnende

Når barn er involvert i krigsfilmer involverer det ofte en kvalmende blanding av nostalgi, søtsuppe og kynisk tåreperse. Til denne anmelderens overraskelse viser «The boy in the striped pyjamas» seg ikke å være en slik film. Regissør Mark Hermann balanserer karakterene og dramatikken på en måte som er både troverdig og øyeåpnende. Han har ikke latt seg friste til å skru opp kontrasten mellom karakterene ved å gjøre den lille gutten veldig søt og uskyldig, og nazistene til mørke monstre. Det gjør filmen mer

Er det beste for barna den brutale sannheten eller en skånsom bortforklaring?

interessant fordi hovedpersonen Bruno blir ikke bare et dumt lite barn, men et menneske man selv som voksen kan identifisere seg med, og vi forstår også hvor vanskelig det er for ham å forholde seg til sin far, som både er pappaen han er glad i og en mann ansvarlig for de verste krigsforbrytelser. Det er nettopp derfor «The boy in the striped pyjamas» er så bra. Den unngår klisjeene og klarer å si noe viktig om et tema som tas opp igjen og igjen, men som likevel ikke slutter å være viktig.

Tysk på britisk

Skuespillet er sobert og selvsikkert. Det er tydelig at regissøren har hatt et klart bilde av hva slags film han har ønsket å lage, og at dette har skapt et trygt fundament for skuespillerne. I begynnelsen er det noe forvirrende at alle skuespillerne snakker erkebritisk når de skal forestille tyskere, men en blir vant med det. Det er nesten fint at istedenfor å lage en film der nazistene snakker engelsk med overdrevet tysk aksent slik som i Indiana Jones og på Allo Allo blir nasjonalitet irrelevant, mens personlighet og karaktèr trer frem i lyset. Istedenfor at det blir et drama om en tysk familie, blir det et drama om en vanlig familie, om valgene de tar og konsekvensene det får.

På skuespillerlisten finner vi stort sett ukjente skuespillere. David Thewlis, kjent som Doctor Lupus i Harry Potter, spiller Brunos far. Asa Butterfield spiller med troverdighet og intelligens den åtteårige Bruno. Det er en prestasjon som fortjener en oscar-nominasjon. Jeg kunne nevnt flere. Fra skuespillernes side er dette rett og slett godt lagarbeid.

For barn?

«The boy in the striped pyjamas» er basert på boka ved samme navn av den irske forfatteren John Boyne. Han har også vært med og skrevet manuset. Boyne har ikke bakgrunn fra begivenhetene han beskriver. Det både åpner opp fortellingen, men det gjør den også noe distansert. I Norge er «Gutten i den stripete pysjamasen» utgitt som en barnebok, mens filmen har fått 11 årsgrense. Jeg tenkte slett ikke på den som en barnefilm da jeg så den. Det er nok en del foreldre som ikke vil ønske å eksponere barna sine for krigens grusomme realiteter. Da kommer vi igjen tilbake til kanskje det viktigste spørsmålet som filmen stiller. Er det beste for våre barn den brutale sannheten eller en skånsom bortforklaring?

Les flere anmeldelser av julefilmer her.