Tjenestedirektivet kommer i morgen

Fremmer forslaget: Sylvia Brustad og Jens Stoltenberg går mot regjeringspartnerne og legger fram forslaget om tjenestedirektivet i morgen. Foto: Scanpix
Fremmer forslaget: Sylvia Brustad og Jens Stoltenberg går mot regjeringspartnerne og legger fram forslaget om tjenestedirektivet i morgen. Foto: Scanpix

<pNæringsminister Sylvia Brustad og statsminister Jens Stoltenberg overkjører regjeringspartnerne og kjører tjenestedirektivet gjennom i statsråd i morgen. Vi har dokumentet deres.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En splittet regjering vil i statsråd fredag foreslå at Stortinget etter årelange diskusjoner godtar å ta EUs tjenestedirektiv inn i norsk lov.

Statsrådene til Senterpartiet og SV vil dissentere og skrive inn en tekst om det.

Men i Stortinget vil Arbeiderpartiet få hjelp av høyresiden til å få godtatt direktivet, som dermed må innføres i norsk lov innen 28. desember 2009.

- Ingen grunn til veto

Dermed går Ap og de borgerlige partiene imot ønsket fra et overveldende flertall av LOs medlemsorganisasjoner, som er bekymret for virkningene av direktivet og krever et veto mot å innføre det i EØS-avtalen.

LO-ledelsen er imidlertid med på notene dersom regjeringen forsikrer om at fire punkter blir oppfylt. Og det gjør regjeringsflertallet i proposisjonen, selv om den vedgår at direktivet vil svekke mulighetene til å regulere midlertidige tjenesteytere.

Unødvendig om arbeidsrett

Ett av LOs punkter, er spørsmålet om tjenestedirektivet vil innvirke på norsk arbeidsrett. Det avviser regjeringen i proposisjonen.

«Det framgår uttrykkelig av tjenestedirektivets artikkel 1 nr. 6 at det ikke berører medlemslandenes arbeidsrett, verken i lov, kontrakt eller i tariffavtaler.»,

skriver regjeringen.

Imidlertid har skeptikerne påpekt et tillegg til dette i EU-regelverket, som kom inn trass i forsøk fra sosialdemokratene i EU-parlamentet på å unngå det: Den nasjonale arbeidsretten blir ikke påvirket så lenge den holder seg innenfor EUs lovregler.

Men dette er kun en «unødvendig påminnelse», heter det i proposisjonen.

For fra før er det en allmenn regel at norsk rett ikke skal stride mot EØS-avtalen.

Begrenser norsk regulering

I Stortingsproposisjonen vedgår regjeringen at muligheten til å regulere utenlandske tjenesteytere blir begrenset. Regulering av tjenester eller til dem som yter tjenestene, kan bare begrunnes i «tvingende allmenne hensyn».

Ikke engang om et norsk krav til tjenester fra utlandet har en slik begrunnelse, er det sikkert at reguleringen er lovlig. For de norske reglene må heller ikke i urimelig grad ramme den utenlandske tjenesteyteren. Reguleringer kan ikke gå lenger enn det som er «forholdsmessig».

Det som ikke blir omtalt, er at den som skal vurdere om norske regler er tvingende nødvendige og «forholdsmessige», ikke er myndigheter i Norge, men EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Midlertidig fritt spillerom

Når utenlandske leverandører påberoper seg at de bare skal levere tjenester midlertidig, får de friere spillerom. Regjeringen forteller at vertsstaten, i vårt tilfelle Norge, ikke kan kreve at utenlandske tjenesteytere skal ha noen representant her i landet.

«Muligheten for regulering av virksomheten til midlertidige tjenesteytere er noe innskrenket sammenlignet med reglene i EØS-avtalen.»,

skriver regjeringen. Den kan bare sette regler for det utenlandske firmaet dersom det er begrunnet i hensynet til offentlig orden, offentlig sikkerhet, helse eller miljø.

Midlertidig og midlertidig...

I en rapport om tjenestedirektivet påpeker kunnskapssenteret for fagorganiserte, De Facto, at tjenestedirektivet ikke setter noen grense for hva som regnes som «midlertidig». Det betyr at virksomheter fra utlandet kan holde på i år etter år med slappere regulering enn norske virksomheter.

Det betyr at et firma kan oppholde seg og levere tjenester i et land i lange perioder uten å måtte etablere seg i landet.

Det gjelder bare å ha hovedkontor i et annet land, fortrinnsvis det med de mest liberale krav til etablering, skriver De Facto.

Denne problemstillingen er ikke berørt i regjeringens stortingsproposisjon.

Utenlandsk inkasso på vei

Derimot har Justisdepartementet kommet fram til at en lovendring som må gjøres som følge av tjenestedirektivet, er å tillate utenlandske inkassobyråer å drive sin virksomhet midlertidig.

Det er også diskusjon om utenlandske eiendomsmeklere kan drive midlertidig, noe Finansdepartementet ikke tror.

Som vanlig er det opp til overvåkingsorganet ESA å avgjøre disse spørsmålene.

Vil øke handelen

Direktivet har til formål å lette konkurransen med tjenester over landegrensene, og skal gjelde alle tjenester som omfattes av EØS-avtalen. Som ABC Nyheter omtalte, spår en ekspertutredning at nettoimporten fra EU vil øke. Dette poenget er ikke redegjort for i stortingsproposisjonen.

Men offentlige tjenester som ikke er utsatt for privat konkurranse, finanstjenester, transport-, helse-, pengespill-, sosiale- og audiovisuelle tjenester samt private sikkerhetstjenester er unntatt fra direktivet.

For øvrig har en kartlegging gjort av samtlige departementer, vist at Norge fra før har regler for utenlandske tjenesteytere som ikke er så forskjellige fra dette nye direktivet.

Les mer:

Fri Fagbevegelses side om tjenestedirektivet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus