SKUFFET: Arne Treholt er skuffet over ikke å ha blitt hørt i Gjenopptakelseskommisjonen.
- Saken ligger som en verkebyll
<pArne Treholt kritiserer Gjenopptakelseskommisjonen for ikke å ivareta sin funksjon.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Treholt-saken
Arne Treholt – født 13. desember 1942 – var byråsjef og pressetalsmann i Utenriksdepartementet da han den 20. januar 1984 ble arrestert, siktet for spionasje.
Rettssaken startet i Eidsivating lagmannsrett 25. februar 1985, og 20 juni samme år ble han dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak.
Dommen ble anket til Høyesterett, men Treholt trakk anken.
Han satte fram begjæring om gjenopptakelse av straffesaken, først i 1986 og deretter i 1990. Begge ganger ble begjæringene avslått av Eidsivating lagmannsrett, og begge ganger ble påkjæringene forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg – henholdsvis i 1988 og 1992.
Treholt ble benådet 3. juli 1992 av helsemessige grunner, etter å ha sonet åtte år og fem måneder av dommen.
Den tredje gjenopptakelsesbegjæringen ble satt fram overfor Gjenopptakelseskommisjonen den 23. januar 2005. Mandag 15. desember 2008 ble det klart at Treholt ikke får gjenåpnet sin sak. (©NTB)
Han erkjenner samtidig at han er ved veis ende i rettsapparatet med sine forsøk på å få saken opp til ny behandling.
På en tettpakket pressekonferanse ga Treholt en lavmælt og følelsesladd oppsummering av den siste og endelige runden i saken. Han betegnet det som «nesten sensasjonelt» at det var en dissens i kommisjonen.
– Jeg hadde jo ønsket at flertallet også hadde landet på en annen konklusjon. Det hadde vært sunt for det norske rettssamfunnet. Min sak ligger der som en verkebyll, et trauma, sa Treholt.
Sviktet
Han framholdt at kommisjonen ikke har ivaretatt sin funksjon, og at beslutningen vil føre til debatt om kommisjonens videre virke.
– Kommisjonen skal ikke være sandpåstrøer for vedtak fra domstoler og påtalemyndighet, sa den spiondømte tidligere diplomaten.
Han mente at psykologiprofessor Svein Magnussen har gitt ham medhold i alle de viktigste innvendingene som er reist mot dommen av 20. juni 1985. Flertallet i kommisjonen kommer også Treholt og hans advokat Harald Stabell et stykke i møte, men finner ikke at de kritikkverdige forhold er tilstrekkelige til å gjenåpne saken.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTreholt viser til at kommisjonen kritiserer myndighetene for håndteringen av opptaket til Forsvarets høyskole, et valg som ga tilgang til hemmelige dokumenter, og som muliggjorde forhold som senere ga domfellelse i lagmannsretten.
Kommisjonen sier i sin rapport at denne situasjonen kunne ha vært unngått uten at etterforskningen hadde vært skadelidende.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForhåndsdømt
Kommisjonen finner det også kritikkverdig at Treholt allerede i april 1984, over ett år før dommen falt, ble avskjediget og fratatt lønn og pensjon av Stortinget. De fem medlemmene «antar» at disse forhold fra første stund, og på en uheldig måte, bidro til allmennhetens bilde av Treholt som en storspion.
Treholt finner det svært tilfredsstillende å lese disse innvendingene fra kommisjonen, selv om flertallet klart konkluderer med at det ikke foreligger «særlige forhold» som tilsier ny behandling.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Snuoperasjonen er kommet et stykke videre, men vi er ikke helt i mål. Jeg skjønner at dette har vært en vanskelig sak, i grenselandet mellom politikk og juss. Hvis flertallet hadde kommet til en annen konklusjon, ville det ha ført til store omveltninger i rettsapparatet, sier Treholt.
Det han har i tankene er at fagdommer Tore Schei fra 1985 i dag er høyesterettsjustitiarius, daværende aktor Tor-Aksel Busch er riksadvokat og medaktor Lasse Qvigstad har stilling som førstestatsadvokat.
Støtter kritikere
Gjenopptakelseskommisjonen støtter langt på vei kritikken som er rettet mot Eidsivating lagmannsretts dom i Treholt-saken.
Men kommisjonens flertall – tre jurister og en filolog – trekker likevel den konklusjon at det ikke foreligger nye bevis eller omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse. Dermed får Arne Treholt ikke gjenåpnet straffesaken der han i 1985 ble dømt til 20 års fengsel.
Artikkelen fortsetter under annonsenKommisjonens mindretall, professor i psykologi Svein Magnussen, konkluderer med at «det kan påvises en rekke svakheter i hele beviskjeden», at det foreligger «særlige forhold som gjør det tvilsomt at dommen er riktig», og at det derfor er grunnlag for gjenåpning av straffesaken.
Flertallet, som har trukket motsatt konklusjon, består av juristene Janne Kristiansen, som er kommisjonens leder, fylkesmann Ann-Kristin Olsen og lagdommer Birger Arthur Stedal – sammen med filologen Ingrid Bergslid Salvesen.
