Har kurert mus for leddgikt

ANGRIPER: Leddgikt er en autoimmun sykdom, som gjør at kroppens immunforsvar angriper kroppens egne celler, resultatet er smertefulle og ødelagte ledd. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
ANGRIPER: Leddgikt er en autoimmun sykdom, som gjør at kroppens immunforsvar angriper kroppens egne celler, resultatet er smertefulle og ødelagte ledd. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

<pForskere har lyktes med å kurerer leddgikt i mus. Nå skal metoden testes på mennesker.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om leddgikt
Write content here

Leddgikt er en smertefull og sterkt invalidiserende sykdom. Man regner med at én prosent av alle nordmenn lider av sykdommen.

Hittil har man ikke funnet noen kur, kun medisiner som bremser utviklingen av sykdommen.

Men nå har forskere ved Cambridge University klart å kurere sykdommen i mus.

Resultatene fra omfattende forsøk med en revolusjonerende ny metode er nettopp offentliggjort i tidsskriftet PLoS Biology, skriver det danske nettstedet Videnskap.dk.

- Våre resultater viser at metoden ikke bare stopper leddgikten fra å oppstå og utvikle seg, men også kurerer sykdommen hvis den allerede har brutt ut, sier den danske doktorgradstipendiaten Kristian G. Andersen, som har vært med på studien, ifølge nettstedet.

Immunforsvaret blir fiende

Leddgikt er en autoimmun sykdom, som vil si at kroppens eget immunforsvar blir en fiende, som angriper kroppens ledd og knokler. Leddene blir betente, hovner opp og blir stive.

Sykdommen kan oppstå fordi pasienten har en mutasjon i genet Foxp3, som spiller en sentral rolle i regulering av immunforsvaret. Genet sikrer vanligvis at immunforsvaret kun går til angrep på fiender som bakerier og virus, og ikke kroppens egne celler. Men noen immunceller er feilprogrammert, slik at de tror at kroppens egne celler er fiender.

Resultatet er at pasienten utvikler en autoimmun sykdom, for eksempel leddgikt.

Stort sett oppdager kroppen selv de feilprogrammerte cellene og ødelegger dem i tide, og om noen av dem overlever holdes de i sjakk av Foxp3. Men hos pasientene der genet er mutert, er det helt eller delvis satt ut av funksjon. Dermed får de feilprogrammerte cellene herje fritt.

Det var dette Andersen og hans kolleger klarte å forhindre ved å sette inn en modifisert versjon av Foxp3-genet i immuncellene på en mus.

Skal testes på mennesker

Foreløpig er metoden kun testet på mus, men forskerne er allerede i gang med å planlegge en test på mennesker.

- Vi håper at metoden kan brukes til behandling i løpet av de kommende årene. På nåværende tidspunkt er det dessverre umulig for oss å være mer spesifikke enn det, da det kommer veldig an på utfallet av neste forsøk, sier Kristian G. Andersen ifølge Vitenskap.dk.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus