Russland krenker luftrommet over Island

Etter at USA i 2006 trakk ut sine styrker fra militærbasen i Keflavik, har Russland for fullt trappet opp militær aktivitet i nordområdene og på islandsk territorium. 18 ganger har islandske luftfartsmyndigheter observert russiske militærfly i islandsk luftrom. Nå krever de svar fra Russlands president, Dmitrij Medvedev.

- Vi har henvendt oss til russiske myndigheter for å få begrunnelser for aktiviteten, men vi har ikke mottatt noe formelle svar. De opererer uten vår tillatelse, og aktiviteten skaper stor frustrasjon på Island, sier Urdur Gunnarsdottir i Islands utenriksministeri til ABC Nyheter. Hun understreker at både statsminister Geir Haarde og utenriksminister Ingibjörg Sólrún Gisladóttir gjentatte ganger har protestert mot de russiske flyvningene.

Justisminister bekymret

Ifølge en rapport som ABC Nyheter besitter fra Forsvarets besøk på Island i oktober, skal justisminister Bjørn Bjarnason ha uttrykt bekymringer ovenfor russernes maktbruk i deres territorium kontra forhandlingene om en finansiell krisepakke:

«Ministeren refererte til tilbud fra Russland om lån på 4 milliarder euro. Han påpekte at bistand fra Russland slettes ikke var noe nytt, men det nye var at Island ikke hadde nærværende forsvar som kunne virke balanserende. Man var således i tvil om hva som kunne tenkes å være neste trekk fra russisk side, og hvordan man eventuelt skulle møte dette.»

Manøvrerer i sivilt luftrom

Stormaktens militære operasjoner på Island kan ses på som del av stormaktens strategiske kartlegging av nord-områdene. Som Forsvarets rapport viser, er islendingene bekymret over at de russiske militæroperasjonene kan legge premisser for et økonomisk samarbeid. Island befinner seg i dyp økonomisk krise.

Gunnarsdottir mener aktiviteten er særdeles problematisk da den med få unntak har kommet uanmeldt, og innbefatter operasjoner i soner med sivil rutetrafikk, men avviser at russernes militære adferd vil påvirke et mulig økonomisk samarbeid.

- De militære operasjonene er et sikkerhetsspørsmål, og må ikke blandes sammen med de øvrige samarbeidsplanene som foreligger. Men Island forbeholder seg sin rett til å være kritisk til enhver aktør som utøver urett, konstanterer Gunnarsdottir.

Utelukker ikke baktanker

Per Ove Width (Frp) i forsvarskomiteen, mener det er naivt å ikke tro at russerne har baktanker ved å tilby Island økonomisk bistand.

- Islendingene er utvilsomt desperate etter å få hjelp til å komme seg ut av finanskrisen. Jeg ønsker ikke å spekulere i hvorvidt det foreligger en sammenheng mellom russernes militære aktivitet i området, og forhandlingene om et økonomisk samarbeid. Men man kan ikke utelukke at Russland ser en mulighet til å skaffe seg et fotfeste på Island, sier Width.

Videre presiserer ham at Norge har et ansvarsforhold til islendingene, både som NATO-medlem og som naboland.

- Det vil være av felles interesser å sørge for norsk nærvær på Island, både gjennom luftforsvaret og Marinen. Vi bør derfor legge en strategi for hvordan vi kan ha et militært samarbeid med Island, sier Width.

Skjerper samarbeidet

Ved Forsvarets besøk på Island ble de to nordiske landene enige om felles forståelse av de utfordringene som foreligger i nord-områdene. Partene signerte under en notat som går ut på å etablere tettere kontakt mellom norsk og islandsk kystvakt, samtidig som at kommunikasjonen mellom operasjonsrom i de to land skjerpes inn ytterligere.

Tettere samarbeid vil innebære hyppigere informasjonsutveksling av militære bevegelser, ulovlig fiske og risikotransporter.

Oppdaterte nyhenter fra Russland og Øst-Europa finner du på Startsiden