Må skyte langt etter våpenkontroll

Museumsdirektør Runar Gjerald er ikke fornøyd med at man ikke kan gjøre rede for 183 håndvåpen. Foto: Forsvarets mediesenter

De seks ulike museene som til sammen utgjør Forsvarets museer (FM) har ikke orden i papirene sine.

Til sammen tar de hånd om mer enn 100.000 objekter knyttet til norsk militær- og forsvarshistorie.

Men flere tiår med mangelfulle registreringer gjør at de egentlig ikke vet hvilke verdier de sitter på.

Det alvorligste er at man fortsatt ikke kan gjøre rede for 183 håndvåpen, selv om en egen granskningskommisjon har jaktet siste halve året.

- Våpnene er det viktigste. Ingen kan jo egentlig akseptere at man ikke har kontroll på våpnene, sier direktøren for museene, oberst Runar Gjerald, til ABC Nyheter.

At man ikke kunne gjøre rede for hvor to automatgevær (AG-3 og FN FAL) og en maskinpistol (MP-5), ble oppfattet som særlig alvorlig da granskningen startet.

I løpet av prosessen har man funnet et automatgevær og årsaken til at det andre ikke kan redegjøres for, men maskinpistolen er fortsatt savnet.

Men det gir særlig grunn til bekymring at Forsvarets museer fortsatt ikke kan fastslå, med noen grad av sikkerhet, om det ikke finnes flere (eller færre) våpen som er borte.

- Vi har ikke kontroll

I dag offentliggjøres rapporten fra granskingskommisjonen som ble beordret igangsatt i begynnelsen av mars. ABC Nyheter har lest rapporten og her avdekkes flere alvorlige systemfeil knyttet til håndteringen av gjenstander og våpen ved Forsvarets museer

- Vi har ikke kontroll på hvor mange våpen det er snakk om, og til dels har vi problemer med å gjøre rede for hvor våpnene er i dag, konstaterer brigader Steinar Amundsen i Forsvarsstaben.

Det er blant annet fortsatt uklart hvor en maskinpistol (MP-5) befinner seg. Ill.foto: Scanpix

- Våpensituasjonen er spesielt uheldig. Vi vet at våpen ble utfaset fra Forsvaret og tatt inn i museenes samlinger uten at de ble forsvarlig regnskapsført. samtidig har museene hatt mulighet til å selge, låne ut og bytte materiell - deriblant også våpen, sier Amundsen.

Ut over alvorlige systemfeil og våpen på vidvanke, er det også avdekket kontakt mellom Forsvarsmuseet og venneforeningen som beskrives som «svært uheldig».

Ansatte ved museet var også medlemmer av venne- og interesseforeningene. Det etiske problemet oppsto da disse foreningene samtidig hadde lov til å selge enkelte gjenstander fra museet.

Granskningskommisjonen beskriver samrøret på denne måten:

«Salgsinntektene ble beholdt av Forsvarsmuseets venner og foreningene, men Forsvarsmuseet kunne søke å få midler til finansiering av egen virksomhet. Kommisjonen har gjennom samtaler med tidligere ansatte i Forsvarsmuseet fått bekreftet at slike tilbakeføringer og finansiering av forskjellige aktiviteter ved Forsvarsmuseet var vanlig. Aktiviteter som ble finansiert kunne være reiser, prosjekter og arrangementer».

- Vil ha orden

Nå skal museene legges entydig inn under Forsvarets regler og brigader Amundsen regner med at nye rutiner skal føre til en ansvarlig forvaltning av de hovedsaklig historiske gjenstandene.

- Jeg er komfortabel med de retningslinjene som nå er etablert, sier han.

Oberst Runar Gjerald tok over ansvaret for FM i 2006 og de forholdene som avdekkes i rapporten omhandler tiden før det.

Blant annet slår granskningsrapporten fast at man tidligere følte seg unntatt Forsvarets forvaltningsregler og at det i tiårene etter andre verdenskrig utviklet seg en kultur hvor sporbarhet og kontroll ikke sto i høysetet.

- Jeg vil nå ha orden på dette fort. Men det står jo på personal og ressurser, sier museumsdirektør Gjerald. Han vil likevel ikke anslå hvor lang tid det kan ta før en noenlunde korrekt oversikt kan presenteres.

Granskningskommisjonen har ikke hatt som mandat å vurdere om enkeltpersoner kan ha gjørt noe straffbart etter sivil lov eller refsbart innenfor det miltære. Men etter det ABC Nyheter får opplyst ligger det ikke an til at noen blir stilt personlig til ansvar for forholdene ved Forsvarets museer.