Foto: Scanpix.
AC/DC: «Black Ice» (Columbia/Sony BMG)Innfrir så det holder
<pAC/DC innfrir forventningene åtte år etter forrige slipp.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
AC/DC er verdens største hardrockband. Punktum! De har solgt vanvittig med skiver og bare «Back In Black» har solgt i godt over 20 millioner eksemplar - og da snakker vi kun om USA.
Personlig kan jeg nevne at dette bandet åpnet ørene mine for tung musikk. Som de fleste unge gutter som vokste opp på slutten av 70-tallet fikk jeg først et forhold til Kiss, men det var en biltur med foreldrene til en kompis som virkelig skulle snu opp ned på mitt «musikkliv». Radioen sto på og plutselig kom et gitarriff som fanget oppmerksomheten vår. Vi beordret lyden opp og en av tidenes feteste låter åpenbarte seg. Vi snakker selvfølgelig «Highway To Hell» og det gledens år 1979. Sjelen min var solgt til djevelen og jeg har ikke sett meg tilbake siden.
Nå er ikke akkurat disse karene kjent for å gjøre det vanskelig for fansen sin - samtlige utgivelser er laget over samme lest, slik at det er først når du spiller «High Voltage» og «Black Ice» etter hverandre du forstår at de faktisk har forandret seg en del allikevel. Den mest dramatiske endringen kom selvsagt i 1980, da vokalist Bon Scott døde og ble erstattet av Brian Johnson.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
«Black Ice»
Bare for å ta det med en gang: Brian Johnson leverer sin beste vokalprestasjon noensinne på «Black Ice». Han synger mer melodiøst og behersket enn før, noe som har tilført bandet en ny dimensjon. I motsetning til resten av gutta ser han også ut nøyaktig som han gjorde i 1980. Særlig Angus har blitt merket av tidens gang og det er nesten trist å se han i skoleuniformen nå.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen faen, det er jo musikk det handler om! Intet mindre enn 15 låter får vi, alle signert brødrene Young. De fleste av dem klokker inn på mellom tre og fire minutter og er i bunn og grunn AC/DC slik vi kjenner dem. Den lille forandringen består av nevnte vokal og noen fiffige gitararrangementer som også skaper en større melodifølelse. Tekstene er også på det nivået man forventer seg og liker med dette bandet, men at tre av titlene inneholder ordene rock'n'roll blir litt overkill selv her.
Artikkelen fortsetter under annonsenPlaten lider litt under at Angus og Malcolm ikke gidder å lage skikkelige uptempo-rockere lenger. Hadde de bytta ut «Smash 'n Grab» og «Decibel» med et par temposterke spor hadde vi snakket skikkelig kalas her, mens jeg nå nøyer meg med å utrope «Black Ice» til den beste AC/DC-platen siden «The Razors Edge» fra 1990.
Men der det mangler tempo får lytteren igjen i rikt monn på groovefronten. Rudd og Williams legger bunnsolid komp, mens brødrene brothers som vanlig dominerer med sine oppfinnsomme gitarkrumspring. Første gjennomhøring var faktisk skuffende, men etter en rekke runder har melodiene og finurlighetene boret seg godt inn i hjernen. Kudos også til produsent Brendan O'Brien for å ha funnet igjen det autentiske AC/DC-soundet.
Av det mest klassiske AC/DC-materialet er det «Rock'n'Roll Train», «Big Jack», «War Machine», «Wheels» og «Stormy May Day» som gjør seg aller best. Sistnevnte kan skilte med utsøkt slidearbeid av den godeste Angus. «Anything Goes» er superfengende og nærmest popaktig på Nazarethsk vis. Brian synger helt suverent på denne. «Rock'n'Roll Dream» skiller seg også noe ut da det benyttes uvanlig lite gitar under versene, for så å gå over i noen heftige powerchords i refrenget.
Artikkelen fortsetter under annonsenKonklusjonen er at AC/DC har laget en overraskende sterk plate i 2008. Altså, disse karene er for guder å regne i mitt hus, men det har liksom ikke svingt helt maks på en del år. «Black Ice» bringer med seg en herlig blanding av groove og melodi, og flere av låtene har potensial til å bli livefavoritter. Apropos det - du var vel en av de 20 000 heldige som sikret deg billett til 18.februar 2009? Stabæk skal slite med å følge opp den åpningen der!
