Gjenopplevde marerittet

Julia Kharashvili måtte flykte fra Abkhasia på begynnelsen av 90-tallet. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver

- Jeg var i Gori da bombingen startet, og tenkte «er det ingen ting som har forandret seg på 16 år?», sier Julia Kharashvili.

9. august i år befant hun seg i byen Gori da de russiske bombene begynte å falle.

Kharashvili var med i den første bølgen av internt fordrevne i Georgia, og måtte forlate provinsen Abkhasia som følge av borgerkrigen tidlig på 90-tallet. Kharashvili smiler når hun tenker tilbake på huset hun hadde ved havet.

- Vi hadde en liten hage, og frukttrær. Huset ligger ved et vakkert strandområde. Sist jeg hadde kontakt med naboene i området stod det fremdeles forlatt, men hva som skjer med det nå vet jeg ikke. Kommunikasjonen har blitt vanskeligere etter krigen i august, sier hun.

Krigstraumer

Kharashvili er styremedlem i organisasjonen «Consent», som for internt fordrevne kvinner i Georgia. Denne uken besøkte hun Oslo for å delta på konferansen «Ten years of guiding principles on internal displacement».

Georgiske barn leker i en teltby for internt fordrevne i Gori 9. september. Foto: Scanpix/EPA.

Over 200.000 ble drevet på flukt fra sine hjem under den første krigen. Etter at Russland anerkjente Abkhasia og Sør-Ossetia som uavhengige stater etter høstens nye krig, virker tanken på en dag å få vende hjem fjernere for Kharashvili enn noen gang tidligere.

- På den annen side har denne høstens hendelser skapt fornyet oppmerksomhet rundt situasjonen for de internt fordrevne i Georgia, noe som kan brukes til å skape positive forandringer, sier Kharashvili.

Mange av de opprinnelige internt fordrevne bor i nedslitte, statlige sentre, og har hatt vanskeligheter med å integrere seg og få jobb.

- Det er mange som fremdeles sliter med traumene etter krig. Dagens internt fordrevne blir møtt med tilbud om behandling av sine traumer, men dette var det mindre fokus på tidlig på 90-tallet, sier Kharashvili.

Etter at Russland angrep Georgia 8. august i år har ytterligere 133 000 mennesker blitt internt fordrevne i Georgia. Omkring 78 000 av disse har vendt tilbake, men tusener lever fremdeles i midlertidige leire.

- Vi ser fremdeles problemer med krigstraumer blant de opprinnelige fordrevne, og allerede har vi begynt å observere de første symptomene på traumatiske reaksjoner blant dem som ble fordrevet under krigshandlingene i august, sier hun.

- Ikke flyktninger

Minister Tamar Martiashvili har det overordnede ansvaret for de internt fordrevne i Georgia. Foto: ABC NyheterOle Peder Giæver.

Også statsråden som har hovedansvar for de internt fordrevne i Georgia, Tamar Martiasvhili, var til stede under konferansen. For georgiske myndigheter er det viktig å understreke at dette dreier seg om internt fordrevne, ikke flyktninger.

- Siden Abkhasia og Sør-Ossetia er georgiske territorier er disse menneskene å regne som internt fordrevne.

FN-definisjonen av flyktninger innebærer at noen har krysset en grense. Georgiske myndigheter, og verdenssamfunnet med unntak av Russland og separatistregimene i de to utbryterprovinsene, regner fremdeles Abkhasia og Sør-Ossetia som del av Georgia. Omkring 25.000 etniske georgiere ble tvunget fra sine hjem under krigen i august, men Martiashvili ønsker ikke å bruke begrepet «etnisk rensing».

- Dette dreier seg først og fremst om russisk aggresjon, ikke en intern konflikt, sier hun.
- Separatistregjeringene i de to provinsene vil formodentlig være uenig med deg i det?
- Kanskje det var et visst lokalt komponent, men disse fiendtlige handlingene kom fra utlandet, og den lokale komponenten ble utnyttet av russerne, sier Martiashvili.

Les også: Sør-Ossetia etnisk renset

Myndighetene i Georgia er nå i ferd med å utarbeide program for å skaffe tak over hodet til de nye internt fordrevne, og forandrer deler av planen for å integrere de tidligere internt fordrevne bedre i det georgiske samfunnet.

- Hovedutfordringene for begge grupper er tilgang på bosteder, og det å skaffe seg jobb.

Elendige boforhold

FNs spesialutsending for internt fordrevne, Walter Kälin. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.

FNs spesialutsending for internt fordrevne, Walter Kälin, besøkte nylig Georgia.

- Det er tre hovedgrupper blant de internt fordrevne i landet. De som ble fordrevet fra Sør-Ossetia under forrige krig, omkring 25-30.000 mennesker, har ikke noe reelt håp om å vende tilbake. De som ble fordrevet fra buffersonen russerne har etablert vil kanskje kunne vende tilbake, men neppe før våren siden mange av husene deres er hardt skadd. Dette dreier seg om 20.000 mennesker, sa Kälin da ABC Nyheter møtte ham i Oslo denne uka..

Til slutt kommer de omkring 220.000 menneskene som ble fordrevet under borgerkrigene i Georgia tidlig på 90-tallet. Flere av disse bor fremdeles i store, kollektive boligprosjekt.

- Det er snakk om svært mangelfulle, nedslitte bygninger, mange ganger dårligere enn akseptabel standard. Det er viktig for FN å betone overfor georgiske myndigheter at situasjonen også for disse menneskene må bedres, sier Kälin.

- Til en viss grad har georgiske myndigheter hatt en politikk der det førende prinsippet var at retur ville bli mulig «i nær fremtid». Etter krigen med Russland i august, og etter Russlands anerkjennelse av utbryterprovinsene, har de forandret tilnærming. De er nå tydelige på at de internt fordrevne skal integreres.

- Det er to viktige utfordringer i forhold til de internt fordrevne i Georgia. Det ene er å integrere dem som ikke vil være i stand til å returnere på en god måte, og gi dem økonomiske muligheter. Den andre utfordringen er å på lengre sikt sikre disse menneskenes rett til retur og deres eiendomsrettigheter.

FNs Høgkommissær for flyktninger er nå i ferd med å sette i stand leire til vinteren for 35.000 av de nylig internt fordrevne.