Støre landet i Kabul

LANDET: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på vei til Kabul tirsdag. Foto: Heiko Junge/Scanpix.
LANDET: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på vei til Kabul tirsdag. Foto: Heiko Junge/Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pKnapt ti måneder etter terrorangrepet mot Serena Hotel, som kostet den norske journalisten Carsten Thomassen livet, er utenriksminister Jonas Gahr Støre tilbake i Kabul.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er tilbake i Afghanistan for å gjennomføre et besøksprogram som måtte avbrytes under tragiske omstendigheter sist jeg var her, sier utenriksminister Støre.

Han skal blant annet møte president Hamid Karzai og andre representanter for myndighetene. Ifølge en pressemelding fra Utenriksdepartementet skal han også «følge opp vårt betydelige sivile og militære engasjement i Afghanistan». Detaljene om programmet blir imidlertid holdt hemmelig av hensyn til sikkerheten.

Støre sier Norge bidrar til stabilitet, sikkerhet og utvikling i Afghanistan, slik de er bedt om FNs sikkerhetsråd og afghanske myndigheter.

– Vi har sett positive fremskritt i Afghanistan. Ny og viktig infrastruktur er bygd og bygges, og demokratiske institusjoner er på plass. Samtidig har vi en rekke utestående utfordringer. Sikkerhetssituasjonen er alvorlig. Korrupsjon og fattigdom er utbredt. Det er viktig at vi i samarbeid med afghanske myndigheter fortsetter innsatsen for å få bukt med disse problemene, sier utenriksministeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra vondt til verre

Sikkerhetssituasjonen i den afghanske hovedstaden har gått fra vondt til verre siden utenriksministerens hotell ble angrepet 14. januar, og faren for selvmordsaksjoner og angrep er overhengende.

Sikkerhetsopplegget i forbindelse med Støres besøk er trolig et av de strengeste som noensinne er gjennomført i forbindelse med et statsrådsbesøk i utlandet. Både Utenriksdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret har i lengre tid arbeidet med forberedelsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utvalgte medier ble i september orientert om det planlagte besøket, og fikk samtidig en orientering om de sikkerhetsmessige utfordringene i Afghanistan. Sju norske pressefolk følger Støre.

Kritikk

Utenriksdepartementet måtte tåle skarp kritikk etter terrorangrepet mot Serena Hotel, der seks mennesker ble drept. Blant dem var den 38 år gamle Dagbladet-journalisten Carsten Thomassen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

UDs kommunikasjonsrådgiver Bjørn Svennungsen var en av åtte andre som ble såret da væpnede menn i politiuniformer stormet luksushotellet der Støre og hans følge bodde. Flere departementer måtte i ettertid redegjøre for hendelsesforløpet og sin håndtering av krisen, og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité holdt to åpne høringer.

Nye rutiner

Støres departement har siden utarbeidet nye rutiner for krisehåndtering og sendt en rekke medarbeidere på kurs i førstehjelp, stressmestring og sikkerhet.

Flere norske mediebedrifter har gjort det samme, og Norges Presseforbund har kommet med innspill til regjeringens arbeid med å utarbeide nye rutiner for statsrådsreiser til urolige områder.

Norske medier har også fulgt henstillingen om ikke å omtale Støres Afghanistan-besøk på forhånd, og programmet for oppholdet var knapt nok kjent da utenriksministeren steg ut av flyet i Kabul tirsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høy risiko

Selvmordsaksjonister og veibomber utgjør en høyst reell fare i Afghanistan, og risikoen for å bli rammet av et målrettet eller av mer tilfeldige angrep, er ifølge sikkerhetseksperter høy.

Oppgaven til Støres livvakter blir ikke enklere av at den NATO-ledede ISAF-styrken i august overlot ansvaret for sikkerheten i Kabul til afghanske sikkerhetsstyrker, og at de derfor i stor grad er prisgitt deres opplegg.

At det samtidig advares mot å stole på afghanere i uniform, ettersom opprørere flere ganger har opptrådt i politi- eller soldatforkledning, gjør utfordringen enda større. (©NTB)