Krangel om Robin Hood-politikk

Mens Venstres Lars Sponheim var i det forsonlige hjørnet og Kristelig Folkeparti strevde med å finne kritiske punkter, var Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner svært så morsk i sin reaksjon på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009.

- President, hvis du kunne få finansministeren til å følge med…! utbrøt Sanner i sitt innlegg da finansminister Kristin Halvorsen (SV) i formiddag hadde redegjort for Stortinget om regjeringens strategier for neste år.

Måtte lytte til dommen

Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg stakk hodet sammen på første benk i stortingssalen. Nå måtte de gløtte opp og følge med på Sanners strenge dom over budsjettet:

- Finanstalen er totalt blottet for tiltak som kan møte en kommende bankkrise. Dette budsjettet gir ikke Norges Bank nye oppmuntring til å sette ned renten, tordnet Sanner fra talerstolen mens Jens Stoltenberg ristet svakt på hodet.

- Hovedproblemet er at regjeringen øker de offentlige utgiftene for sterkt og skjerper skattene for dem som investerer i bedrifter i Norge. Byrdene overfor næringslivet skal økes med 1 milliard kroner. Når en datter skal overta en bedrift etter pappa, vil staten ta mer i arveavgift, anklaget Sanner.

Tar på toppen, gir på bunnen

Bakgrunnen for Sanners kritikk er regjeringens forslag om å øke ligningsverdien av næringseiendommer fra 25 til 40 prosent av markedsverdi. Videre må de rike heretter skatte for 100 prosent av sin formue, mot 80 prosent nå. Dessuten skal «rabatten» i arveavgift ved overføring av ikke-børsnoterte selskaper reduseres fra 70 til 40 prosent. Samtidig øker bunnfradraget i formuesskatten fra 350.000 til 470.000 kroner. Og fribeløpet i arveavgiften økes fra 250.000 til 470.000 kroner.

Hvor skal statsbudsjettet ligge?

- Jeg lurer på hvor mange milliarder Høyre ønsker å stramme inn, svarte Halvorsen til punktet om offentlig satsing, og advarte:

- Vi tror veksten neste år blir 2 prosent. I 2007 var den 6 prosent. Vi må sørge for at samfunnet og alle enkeltmenneskene kommer seg helskinnet gjennom en sånn omlegging.

Det fikk Jan Tore Sanner til å presisere at Høyre ikke varsler store kutt i statsbudsjettet.

- Vi trenger noen dager på å vurdere hvor vi skal legge listen.Problemet er at utgiftene til det offentlige øker for sterkt, mens næringslivet får større byrder, understreket Sanner.

KrF om skrikende eldre-behov

Kristelig Folkepartis Hans Olav Syversen ga regjeringen plusspoeng for den store økningen i bistandsbudsjettet, på 3,9 milliarder kroner. Men han er kritisk til at «tradisjonell hjelp til verdens fattige skal få en konkurrent gjennom at skadevirkningene av klimaendringer skal tas over dette budsjettet.» KrF er også fornøyd med at ordningen med rentefrie lån til skoler og kirkebygg gjenopptas.

Men eldreomsorgen er punktet der KrF virkelig hamrer løs på regjeringspartiene: - Et svik mot de fattige, heter det.

- Behovene er skrikende på både innhold, kvalitet og verdighet i eldreomsorgen. Mens det er behov for 24.000 plasser til demente, kommer regjeringen bare med stusselige 1000 nye plasser for eldre. Stoltenberg sa jo at det skulle skinne av eldreomsorgen, sier partileder Dagfinn Høybråten til ABC Nyheter.

- Hadde du ventet 20.000 på ett år, da?

- Nei. Men skal du ha det på plass i løpet av 10 år, er dette en veldig forsiktig start, svarer KrF-lederen.

- Ville en annen regjering, dominert av Høyre, satset mer på kommuner og eldreomsorg?

- En annen regjering med et dominerende Kristelig Folkeparti ville gjort det! forsikrer Høybråten.

Hva har han på finansministeren?

Venstre-leder Lars Sponheim understreket at den voldsomme usikkerheten om finanskrise i verden, gjør at partiene bør legge kiv og strid til side.

- Det er ikke tvil om at alle føler mer usikkerhet om situasjonen enn vi noen gang har gjort ved behandlingen av et statsbudsjett, sa Sponheim og fortsatte:

- Det er ikke tid for å grave skyttergraver.

- Det som har imponert meg litt, er at Erik Solheim som bestyrer to departement, har blitt seierherre på begge. Hva er det Solheim har på Kristin Halvorsen? bemerket Sponheim og utløste dagens eneste skoggerlatter.

Og her er økonom-dommen:

Mye av diskusjonen om statsbudsjettet vil gå på i hvilken grad det bremser og gasser på riktige steder i forhold til en finans- og bankkrise som forverres fra dag til dag.Professor i økonomi ved Handelshøyskolen BI, Erling Steigum, gir ABC Nyheter denne økonom-dommen over politikernes verk:

- Dette er et mer ekspansivt budsjett enn det vi har sett tidligere, med særlig vekt på offentlig konsum. De offentlige utgiftene øker en god del, men fremdeles er man innenfor handlingsregelen. Budsjettet bærer preg av å være tilpasset valget neste år, med prioritering av kommunene og samferdsel, sier han.

- Hvis vi ser på nasjonalbudsjettet, som setter de øknomomiske politikken i en større sammenheng, så virker de økonomiske prognosene for 2009 optimistiske. Utviklingen i de siste ukene tyder på at finanskrisen vil få mer alvorlige virkninger for norsk økonomi. Dette vil få konsekvenser for norsk eksport, og det vil blir vanskeligere for bedrifter og husholdninger å låne penger. I sum kan dette føre til at den økonomiske veksten blir mindre, og arbeidsledigheten høyere enn det myndighetene antar, antar Steigum.

Les mer om statsbudsjettet på Startsiden.