Har kostet Norge over 350 millioner

<p class="hidden"> </p>
 

<pBare klargjøringen av radioaktiv sau har kostet Norge over en kvart milliard kroner etter Tsjernobylulykken.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta

Natt til 26. april 1986 eksploderte en av fire reaktorer i atomkraftverket i Tsjernobyl.

Mengden radioaktivt avfall som ble spredt var ca 100 ganger større enn etter Hiroshima og Nagasaki-bombingen.

Regnbygene med Cesium-137 førte til at vi fortsatt har en stor radioaktiv forurensing i Norge.

Noen områder ble særlig hardt rammet. Det gjelder blant annet høyfjellsområdene i Gudbrandsdalen og Valdres.

Nedfallet av radioaktivt cesium etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 fikk langvarige effekter.

Radioaktivt cesium bindes i stedet for kalium i organismer, og tas opp i planter, med størst

konsentrasjon i sopp og lav.

Tsjernobyl. Foto: Scanpix.Tsjernobyl. Foto: Scanpix.

VALDRES (ABC Nyheter): Tsjernobylulykken i 1987 har vært kostbar for norsk landbruk. Fram til i dag er opp mot to millioner sau og lam spesialbehandlet før slakting.

Sauen er radioaktive og må renses ved å gå på diett av rent fôr (nedforing), før de er klar for slakting og fårikål-gryta.

I 2002 var det for eksempel nødvendig å nedfore i alt 55.600 sau/lam i 56 kommuner. Totalkostnaden var på 11,2 millioner kroner.

I perioden 1986-2002 er det på landsbasis nedforet cirka 1,92 millioner sau og lam, med en totalkostnad på 205 millioner kroner.

Om man estimerer at nedforing hvert år fra 2003 frem til i dag har kostet 10 millioner kroner, blir den totale prislappen rundt en kvart milliard kroner.

Flere utgifter

I tillegg kommer utgiftene til alle personene som arbeider med å gjøre kjøtt, melk og ost sikkert å spise i de 22 årene som har gått og i årene som kommer.

Rett etter ulykken, i januar 1987, ble sauekjøtt og reinsdyrkjøtt til en verdi av 105 millioner kroner kassert.

Ola Wangensteen. Foto: Andreas H. Lunde.Ola Wangensteen. Foto: Andreas H. Lunde.

Etter det bestemte norske myndigheter at ingen bønder skulle ha økonomiske tap etter ulykken. De får derfor erstatning og tilskudd for de ekstrautgiftene som kommer ved at de må måle, nedfore og bruke spesielle midler for å binde radioaktiviteten i maten til dyrene.

- Vi har vært litt uheldige i år, sier sauebonden Ola Wangensteen til ABC Nyheter.

Vi møter ham på målingen av hans besetning i Ryfoss i Vang i Valdres.

Mer i år

Han har hatt 300 sauer på beite i år. De 15 utplukka spelsauene har gått på utmarksbeite på Slettefjellet og sannsynligvis fått i seg masse deilig sopp.

- Vi fikk altså fire uker nedforing, mot ingen i fjor. I flere år har det vært ganske bra, men det ser ut som det er verre i år, sier bonden som innrømmer at han er lei av hele Tsjernobyl-styret.

 av cesium-137 etter Tsjernobylulykken i 1986. Illustrasjon: Statens strålevern. (Klikk for en større versjon) av cesium-137 etter Tsjernobylulykken i 1986. Illustrasjon: Statens strålevern. (Klikk for en større versjon)

- Vi hadde jo håpet at det skulle bli borte, men vi har jo holdt på med dette i årevis, sukker han.

Mattilsynets Leif Homme har ansvar for kontrollen med sauen i Valdres-området, der de høyeste verdiene er målt i år.

- I år har vi målt 87 av rundt 300 besetninger og akkurat denne hadde et gjennomsnitt på 1140 bq/kg. Grenseverdien for sau er 600 bq/kg, forklarer han til ABC Nyheter.

Nedforing

Når sauen nå har fått gå på innmarksbeite og kost seg med kraftfor i fire uker, vil imidlertid den radioaktive cesiumen være skilt ut gjennom urin og avføring.

Nivåene og antall sau som må på nedforing har holdt seg ganske stabilt over årene. I gjennomsnitt måles 13.000 sauer og 7-8000 reinsdyr, i tillegg til at Statens strålevern overvåker og måler melk gjennom sommeren.

Leif Homme i Mattilsynet. Foto: Andreas H. Lunde.Leif Homme i Mattilsynet. Foto: Andreas H. Lunde.

I år var det imidlertid noen steder som fikk noen høyere verdier enn tidligere. Du kan lese alt om det her: Fortsatt problem etter Tsjernobylulykken: Økt radioaktivitet i sau.

Om man ser bort fra området rundt Tsjernobyl-anlegget, var Norge det landet i Europa som ble hardest rammet av det radioaktive nedfallet. Og selv om noen går lei, blir det nok ikke slutt på kontrollen med det første.

- Folkehelsa har sagt at vi skal ha i oss minst mulig radioaktiv mat, og da handler det ikke om det går bra med ett måltid eller fem, men hvor mye vi får i oss i løpet av et år. Og da må vi særlig tenke på de yngre som skal leve lenge, sier Homme.

Minst mulig radioaktiv mat

Etter Tsjernobylulykken fastsatte myndighetene grenseverdier for radioaktivt cesium i matvarer. Bare de matvarene som holder seg under grenseverdiene kan omsettes. Nordmenn fikk i seg gjennomsnittlig mellom 4000 og 18 000 becquerel det første året etter Tsjernobylulykken.

Nå er grenseverdiene 80.000 becquerel per år, noe som de aller fleste holder seg langt under. All mat som omsettes er trygg og folk trenger ikke å tenke på radioaktivitet når de planlegger kostholdet sitt, ifølge Strålevernet. De presiserer imidlertid at de som har et svært høyt konsum av reinsdyrkjøtt, sopp, ferskvannsfisk eller andre matvarer som er fanget eller plukket i de mest utsatte områdene, bør vurdere å følge kostholdsrådene fra Mattilsynet.

Denne spelsauen er dobbelt så radioaktiv som han får lov til. Foto: Andreas H. Lunde.Denne spelsauen er dobbelt så radioaktiv som han får lov til. Foto: Andreas H. Lunde.

Personvernpolicy