Valgforsker: - Venstre kan avgjøre valget

Oslo (NTB-Per Christensen): På dagen ett år før stortingsvalget i 2009 mener Aarebrot at Venstre og Arbeiderpartiet nærmer seg hverandre.

- Alt mediestyret rundt fisketurene til Lars Sponheim og Jens Stoltenberg har en kjerne av politisk budskap i seg. Dessuten har Venstre-lederens bombastiske uttalelse «Heller Jens enn Jensen» hamret ned en påle i norsk politikk, sier Aarebrot til NTB.

Han betegner Sponheim som en av landets smarteste politikere, en selverklært garantist for at Frp med Siv Jensen i spissen ikke kommer i regjering.

- Og dette må Høyre snart håndtere som et politisk faktum, ikke uttrykke tvil om Venstres hensikter ved enhver anledning. Høyre vil ikke få til noe som helst i dette valget hvis det ikke tar Sponheim og Jensen på ordet.

Støtteparti

- Sponheim vil spille rollen som kingmaker, den som får bitene til å falle på plass, sier valgforskeren ved Universitet i Bergen. I en situasjon der dagens rødgrønne koalisjon har mistet flertallet, tror han at Venstre først vil velge å være støtteparti, for eventuelt senere å gå inn i regjeringen, og kanskje sikre et flertall med Sp på laget.

Modellen er fra Kåre Willochs dager, da Høyre-regjeringen ble åpnet for KrF og Sp midt i perioden i 1983.Aarebrot tror det mest sannsynlige resultatet etter valget er at de rødgrønne mister flertallet, og at det heller ikke blir flertall for Høyre og Fremskrittspartiet.

- Et tredje alternativ som politiske synsere leker med, er jo en regjering etter mønster av Bondevik-II, en mindretallsregjering som må navigere mellom Ap og Frp. Men hvis ikke Siv Jensen skal svelge tidenes største politiske kamel, må en slik regjering avskrive Frp-støtte og søke mot Ap, sier Aarebrot.

Og ansvarligheten i Arbeiderpartiet er kanskje så stor at en slik regjering kan leve en stund.

Frps dilemma

Fremskrittspartiets høye oppslutning er ifølge Aarebrot ikke uten problemer. Partiet har en oppsiktsvekkende høy lojalitet blant tidligere velgere, hele 90 prosent, mens regjeringspartiene ligger på rundt 60 prosent.

- Dette betyr jo at nesten alt potensial er tatt ut. Det som er igjen, og som kan gi vekst, er førstegangsvelgere og andre partiers støttespillere. Men det er et mye større stemmereservoar for regjeringspartiene. Det er lettere å vokse fra 60 prosent til 80 prosent, enn å ta ut noe særlig over 90 prosent, sier valgforskeren.

Dessuten er den sterke veksten ødeleggende for forholdet til Høyre. Frp vokser hovedsakelig ved å ta stemmer fra Høyre, men jo større ubalansen blir mellom de to høyrepartiene, desto mindre blir sjansen for at de danner regjering, selv om de skulle få flertall.

- En maktfordeling på 60-40 i Frps favør kan nok Høyre leve med, men ikke 80-20. Et slikt innbyrdes forhold øker sjansen for en mindretallsregjering fra Ap. Og det er jo unektelig et paradoks at et kjempestort Frp ikke får til annet enn en Ap-regjering, det partiet vil ha minst av alt, sier Aarebrot. (©NTB)