Hvem er mest troverdig?

(ABC Nyheter/St. Paul): Begge partiene har hatt vellykkede landsmøter. Demokraten Barack Obamas strålende avslutningstale for 80.000 mennesker i en fotballarena i Denver er allerede overskygget i velgernes bevissthet av republikanerne John McCain og Sarah Palins også meget effektive og velredigerte forestillinger her i St. Paul en uke senere.

Mens ballongene dalte til gulvet i konferansesalen i Xcel-senteret i St. Paul etter John McCains tale natt til fredag og før hovedpersonene hadde ristet konfettien ut av håret, var det klart at McCains kampanje hadde fått et kraftig løft på grunn av visepresidentkandidat Sarah Palins plutselige popularitet.

Men før de siste TV-folkene hadde flyttet ut av landsmøtesalen og lysene var slukket, hadde hverdagen igjen kommet over kandidatene. Nå begynte de den vanskelige veien videre.

Bruker den dårlige økonomien

Nyheten om at 80.000 amerikanere hadde mistet jobbene sine siste måned var som skapt for demokraten Barack Obamas kampanje.

Han bruker nå de nedslående økonomiske tallene til å kritisere den sittende regjeringen og president George W. Bush. Så knytter han John McCain enda tettere til Bush og hamrer inn at Bush og McCain tilhører det samme partiet og bekjenner seg til den samme teorien om økonomisk utvikling. Se, den har slått feil, sier Obama og at det ikke nytter bare å si at han vil skape forandringer i Washington.

Samtidig vil McCain bruke Palins popularitet og hennes sterkt religiøse holdning som trekkplaster overfor de sterkt religiøse gruppene i det republikanske partiet og skremme dem med Obamas liberale holdning til bruk av offentlige midler og offentlig engasjement for å løse økonomiske problemer.

Obama talter til arbeidere

Barracudaen Palin fyrte løs på Obama allerede lørdag med å si at det er noen kandidater som bruker begrepet forandring til å promoteres sine karrierer, underforstått Obama.

Og så er det andre, som John McCain, som bruker sine karrierer til å promotere forandring.

Morsomt sagt, men det er lett å gå tilbake i valgkampen og se hvem som lengst har vært kandidaten som vil skape forandring i Washington. Men dermed er det ikke sagt at velgerne mener det samme.

Obama talte i helgen til en gruppe arbeidere ved et glassverk i Duruea i Pennesylvania.

Der kritiserte han republikanerne for at de ikke har tatt affære overfor de økonomiske nedgangstidene som har rammet den amerikanske middelklasse, og at de i valgkampen ikke har sagt et ord om hva de vil gjøre med den høyeste arbeidsledigheten amerikanerne har hatt de siste åtte årene.

Markante personligheter

Begge partier har markante personligheter som sine kandidater, selv om det virker som om republikanerne mer planlegger et felttog enn en valgkamp.

De legger meget stor vekt på McCains krigshistorie og den stoltheten han viste under 5 ½ års fangenskap i Hanoi.

Kampen står mellom den 47 år gamle demokraten, senator Barack Obama, som er den første afroamerikanske kandidaten for ett av de to store partiene, og den 72 år gamle krigsveteranen John McCain. Hvis McCain vinner, blir han den eldste amerikanske presidenten noensinne.

FEST: Fyrverkeri etter Barack Obamas talen foran nesten 80.000 tilhørere på en stadion i Denver. Foto: Scanpix

To forandringskandidater

Begge mener at de vil skape forandring i Washington. ”Forandring du kan stole på” har vært Obamas valgspråk i hele den snart 20 måneder lange valgkampen, mens McCain på partiets landsmøte lovet å snu «Washington opp ned» dersom han blir valgt.

Det virker imidlertid underlig for en 72 år gammel mann som har brukt 26 år av sitt liv som en del av det politiske miljø i Washington og tilhører endog det regjerende partiet, å høre at han vil endevende Washington.

Om han snur Washington på hodet, vil det være sine egne medarbeidere og meningsfeller han heller ut!

I tillegg rakte McCain ut hendene over partigrensene og inviterte også demokrater og uavhengige velgere til å stemme på ham. Like før hadde han kommet med kraftig kritikk av demokraten Obama og det meste demokratene står for. Da høres det underlig ut om han tror at de, som dog har sine sympatier hos demokratene, vil krysse partigrensen og stemme på McCain.

Ulike visepresidentkandidater

Som visepresidentkandidat har Obama med seg den 66 år gamle erfarne senatoren Joe Biden, formann i Senatets utenrikskomité. I dette selskapet er hans bleke personlighet og lange erfaring komme i skyggen.

For McCain har med seg det nyeste stjerneskuddet på den politiske stjernehimmelen, Alaskas 44 år gamle Sarah Palin, fembarnsmor, elgjeger og kaller seg selv «hockeymamma» med tilnavnet barracuda.

Både Obama og McCain leverte varene på sine landsmøter, mens det nye elementet som ble introdusert til valgkampen var Sarah Palin. McCains valg overrasket alle, selv om hun så vidt var nevnt som en fjern mulighet.

Selv avviste Palin tanken på forhånd, selv om hun like før valget ble spurt om hvordan hun reagerte på muligheten.

Hun avviste tanken og stilte spørsmålet tilbake til radioreporteren: Hva gjør egentlig en visepresident, sa hun, og la til at hun var vant til å jobbe skikkelig hardt og være travelt opptatt hele dagen. Det trodde hun ikke en visepresident var.

Pinsevennen Sarah

Men hennes tale på landsmøtet ble meget bra framført. Hennes rolle var å skape liv i landsmøte og gi republikanerne tilbake troen på at de kunne vinne. Og hun måtte presentere seg selv og sin historie, og vise at hun kunne takle situasjonen.

Det gjorde hun.

Hun er pinsevenn, hun er vant til lojale menigheter og entusiastiske forsamlinger. Så dette kunne hun. Hun har allerede fått oppgaven med å være angrepsvåpenet for McCains kampanje, hvor hun skal være den aggressive som går tøft til verks overfor sine politikerkolleger fra det andre partiet.

Henne tilnavn som rovfisken barracuda fikk hun da hun spilte basketball. Med en barracuda i fri utfoldelse vil det politiske hav bli opprørt, mens McCain kan nyte den overordnede statsmannsrollen.

Etter at det politiske Amerika overlevde orkanen Gustav under republikanernes landsmøte i St. Paul, hører vi at de tropiske stormene Hanna, Ike og etter hvert Josephine også er på vei mot USA. De blir som milde fønvinder når Sarah feier inn over landet. E

Eller kanskje hun blir oppfattet som den amerikanske politikkens hvite tornado. For hun har folk bak seg som er dyktige i skitne valgkamputspill, med Bush-rådgiveren Karl Rove i spissen.

I overkant dristig?

Spørsmålene stilles stadig sterkere om ikke valget av Palin var i overkant dristig av McCain, og om han egentlig vet hvor blank hun er på for eksempel utenrikspolitikk.

Morsomhetene hagler, blant annet at russerne i 1800-årene hadde bosetning i byen Old Sitka i Alaska, og det er det nærmeste Palin er kommet utlandet. Men så er det ikke langt over Bering-stredet, og det er kort vei til Canada.

En politisk tegner hadde fanget et øyeblikk da McCain uttalte et langt og vanskelig russisk navn, mens Palin utbrøt: Prosit! - fordi hun trodde han hadde fått nyseanfall.

Debatten mellom Palin og Obamas visepresidentkandidat Biden den 5. oktober kan bli interessant.

Obama sender nå ut sine egne kvinnelige støttespillere for å møte det uventede stjerneskuddet fra Alaska.

Først ute er Hillary Clinton, som vil fortelle at hun og Palin står for helt forskjellige kvinnesaker og har vidt forskjellige ideologiske ståsteder.

Så den som ville stemt på Hillary burde ikke stemme på Palin.

Deretter vil Kathleen Sebelius, guvernør i Kansas – høyt utdannet, dyktig og erfaren, rette sin oppmerksomhet mot Palin. Sebelius var blant finalistene da Obama valgte sin visepresident og blir sett på en sannsynlig presidentkandidat for senere valg.

- Nok å være kvinne?

Mediene er fortsatt fulle av Sarah Palin. New York Times brakte i helgen mange innlegg, inkludert dette, sendt inn av en kvinne:

For meg er det motbydelig når hennes (Palins) tilhengere roper ut om sexisme når noen spør etter Sarah Palins erfaring. Jøss, er det ikke nok å være skjønnhetsdronning? (eller nummer to?). Nei, vi har rett til å få vite om hun er kvalifisert til å overta hvis McCain ikke kan fullføre sin(e) termin(er). Ropet om sexisme dreper diskusjonen, noe som, naturligvis, keiseren ønsker når han er uten klær.
Jeg er opprørt bare ved tanken på at kvinner som støttet Hillary Clinton, vil kunne stemme på senator McCain bare fordi han nå har en kvinne som visepresidentkandidat. Hvis de gjør det, vil de være like ureflekterte som de som ikke vil stemme på Obama fordi han er svart, eller ikke på McCain fordi han er krigsveteran. Og det ville vært skikkelig sørgelig.

Store utfordringer

Uansett hvem det måtte bli, vil den neste president møte større utfordringen enn kanskje noen amerikansk president siden slutten av den annen verdenskrig. Og visepresidentens fremste oppgave er å være klar til å overta som president. Visepresidenten er bare det berømte hjerteslaget unna.

Den som overtar som president har som oppgave å skape et nytt Amerika etter George W. Bush. De fleste forstår at USA etter Bush må bli annerledes, og det er vel derfor kandidatene nå fallbyr seg som forandringskandidater. Det er naturligvis viktigst for amerikanerne selv at den neste presidenten blir mer vellykket enn Bush, men på grunn av Amerikas størrelse og økonomiske og militære makt, er valget viktig for hele verden.

Amerikanerne er opptatt av at den neste presidenten må skape oppgang i amerikansk økonomi og gjøre det lettere for den amerikanske middelklassen å betale renter og avdrag på sine boliglån. Han må forhindre at jobber blir borte fordi amerikansk industri taper i konkurransen mot utenlandsk industri. Samtidig må han redusere underskuddet i statsbudsjettet, og han må få redusert amerikanernes forbruk av olje og gass, spesielt den oljen som landet kjøper i utlandet.

To kriger samtidig

Hvis vi ser litt nærmere på utenrikspolitikken, vil han blant annet måtte føre to kriger samtidig, både avvikle den feilslåtte krigen i Irak og legge mer vekt på jakten på terroristene som trolig befinner seg i Afghanistan og over grensen mot Pakistan. Han må opprette nye allianser og internasjonale venner etter at politikken til president George W. Bush har gjort USA nærmest venneløs. Det er spesielt etter at Bush i mars 2003 gikk imot FNs sikkerhetsråds vedtak og Folkerettens lovbokstav og invaderte Irak. Obama sier det slik:

- USA må bare sende sine soldater i krig hvis det har en klar hensikt og et synlig mål, og en hellig forpliktelse til å gi soldatene det utstyret de trenger i kamp og den omsorg de fortjener når de kommer hjem.

Om utenrikspolitikken generelt, sier Obama at hvis han blir president, vil han gjenreise USAs moralske posisjon i verden. Han vil bruke tøff, direkte diplomati som kan får Iran til ikke å anskaffe seg kjernefysiske våpen og holde russisk aggresjon i sjakk.

- Vi vil bygge nye partnerskap for å bekjempe truslene for det 21. århundre, som er terrorisme og spredning av kjernefysiske våpen, fattigdom, folkemord, klimaforandringer og sykdom, sa Obama under landsmøtet i Denver.

Aggressivt diplomati

Overfor Iran vil Obama iverksette «aggressivt, personlig diplomati» overfor nasjonens ledere. Han mener at hvis USA skal fra iranerne til å forandre sin handlemåte må det være til deres fordel å gjøre det.

McCain vil utvide boikotten av Iran ved at flere av landene i området også boikotter landet. Han vil ikke utelukke militær aksjon mot Iran for å få dem til å avvikle sin evne til å bygge atomvåpen.

Obama vil også bygge USA militære styrke opp igjen etter at de er blitt sterkt nedslitt på grunn av krigene i Irak og Afghanistan samtidig.

Den neste presidenten må skaffe USA en posisjon i det internasjonale arbeidet som pågår for å redusere utslippet av klimagasser og derved motarbeide den menneskeskapte, globale oppvarmingen, enten ved å gå inn i Kyoto-prosessen eller den neste formen for internasjonalt klimasamarbeid.

Forbedret forhold i Washington

For å få til alt dette må han skape en nytt og forbedret forhold mellom de lovgivende og de utøvende myndigheter i Washington. Under George Bush har det vært en meget vanskelig forhold, og lovgiverne i Kongressen har ikke maktet å utøve den nødvendige kontroll over den utøvende myndighet, presidenten og regjeringen, og deres virksomhet. Det har vært særlig åpenbart etter at demokratene fikk flertallet i Kongressen etter valget i 2004.

Til å gjøre alt blir det enten Obama og Biden eller McCain og Palin. Etter bare 20 måneder som guvernør i Alaska og tidligere ordfører i en by med ca 8.000 innbyggere, er det faktisk Palin som har mest utøvende erfaring av de tre. Alle de tre andre er lovgivere, selv om de har hatt ansvaret for store virksomheter i sin politiske virksomhet. Likevel har de andre en helt annen faglig tyngde, særlig i utenrikspolitiske spørsmål.

Klokskap og fornuft

Spørsmålet er dermed om klokskap og fornuft kan være like viktig som erfaring. Da Kennedy ble president i 1961 omga han seg med ”the best and the brightest” både fra underversitets-, forsker- og forretningsmiljøer. Men også de gjorde feil.

Først er det valgkampen. Med valget allerede den 4. november, er det mindre enn 60 dager igjen. Landsmøtene ble holdt uvanlig sent på grunn av OL i Beijing, og den egentlige valgkampen med begge kandidatene fra begge partiene på plass, blir derfor uvanlig kort.

Økonomi og energi

USA opplever nedgangstider, hvor mange ikke har greid å holde på husene sine fordi de ikke kan betale renter og avdrag på sine boliglån. Samtidig er bensinprisene blitt betydelig høyere enn de har vært, omkring fem kroner per liter. Offentlig transport er dårligere utbygget i USA enn i Norge, så økningen i bensinprisene svir hardt. Norske politikere som har vært på besøk for å studere valgkampen mener at oljeprisene har vært alt for lave alt for lenge, og at USA må jobbe med å utvikle nye energikilder for redusere sin avhengighet av olje og gas.

Både Obama og McCain har planer for å utvikle nye energiformer. Men spesielt McCain vil bore etter mer olje i og utenfor kysten av USA først, for å få mer olje ut i markedet og derved tvinge bensinprisene nedover. Han vil også bygge flere enn 40 nye kjernekraftverk for å reduseres avhengigheten av olje, særlig fra utlandet - eller fra land som ikke liker oss så veldig godt, som McCain sa i sin landsmøtetale.

Norske gjester ved landsmøtet i St. Paul mener at de ikke behøver å skjære alle oljeleverandører over en kam, i og med at Norge er et svært stabilt land og en trygg oljeeksportør.

Nye energikilder

Obama har lansert en omfattende plan for å satse på nye energikilder, men han har også akseptert leteboring utenfor kysten hvis det settes inn i en større plan om sterkere satsing på nye energikilder.

Han vil selge ut 10 prosent av landets beredskapslager av olje for å redusere prisene til forbrukerne og vil skape 5 millioner nye jobber med å produsere elektriske biler i Amerika.

Obama vil at USA skal ta en internasjonal ledelse i klima- og energispørsmålet og vil redusere det amerikanske utslipp av klimagasser med 80 prosent innen 2050.

Han vil investere 150 milliarder dollar i løpet av en 10 års periode i ren energi for å bli uavhengig av utenlandsk olje i løpet av denne 10 års perioden.

Obama går ikke inn for kjernekraftverk, fordi han ikke stoler på sikkerheten ved anleggene.

Ifølge McCain må alle de store landene i verden, spesielt Kina og India, delta i kampen mot klimaforandringer, hvis USA skal engasjere seg på annen måte enn å redusere avhengigheten av olje fra utlandet.

Lavere skatter

For å hjelpe amerikanske familier med økonomien, lover McCain å holde skattene lave og redusere dem der det er mulig. Han vil fordoble skattefradraget pr barn fra 3.500 til 7.000 dollar. Og han vil beholde den skattereduksjonen som president Bush har foreslått for store firmaer, fordi han mener det vil gjøre dem i stand til å konkurrere med utenlandske virksomheter.

Han sier han vil finne nye markeder for amerikanske varer og tjenester, forberede arbeidere på å konkurrere i en åpen global økonomi og hjelpe arbeidere som har mistet jobbene sine å finne nye jobber som ikke vil bli borte.

Obama vil redusere skattene for dem som tjener lite, hvilket etter hans mening vil berøre 95 prosent av alle arbeiderfamilier. Han vil redusere skattebelastningen på små firmaer og nyetablerte firmaer som skal skape morgendagens godt betalte, høyteknologiske arbeidsplasser.

- Vi vil lage et skattesystem som ikke favoriserer lobbyistene som skapte det, men de amerikanske arbeiderne og deres små firmaer som fortjener det, sa Obama i Denver.

Men han vil fjerne skattefordelene for de store konsernene som flytter jobbene ut av landet og heller gi dem til firmaer som skaper gode jobber her i Amerika.

Reformere skolesystemet

McCain vil bruke lokale høyskoler til å gi opplæring for at folk skal kunne skape nye muligheter i sine lokalsamfunn.

- Jeg vil skape millioner av nye arbeidsplasser som vil være der også når dine barn trenger dem, sa McCain til sine republikanske tilhørere.

Obama vil også reformere skolesystemet, og i Denver sa han at han vil finne midler til å gi barneskolene og deres lærere bedre lønn samtidig som han vil presse på for høyere standarder og større ansvar i opplæringen av barm.

Han vil at enhver ung amerikansk skal ha råd til å gå på college.

- Endelig skal USA overholde sin moralske forpliktelse til at hvert barn skal kunne få en utdannelse i verdensklasse, sa Obama.

Sykeforsikring for alle

Obama går inn for at alle skal ha sykeforsikring men ønsker ikke å gjøre det til en tvungen ordning, for andre enn barn.

Han vil gjøre sykeforsikring rimeligere og gjøre det umulig for forsikringsselskapene å nekte forsikring til en kunde på grunn av kundens tidligere helsesituasjon.

McCain viser til tidligere støtte til syketrygd for krigsveteraner og vil gi skattelettelser for at flest mulig skal kunne skaffe seg privat sykeforsikring.

Hvem vinner krigen i Irak?

McCain støttet invasjonen i Irak i 2003 og styrkeoppbyggingen der i 2007 og mener at USA nå vinner krigen i Irak. Obama var en av de klareste kritikerne av invasjonen av Irak og har lagt fram en plan om å trekke styrkene ut i løpet av 16 måneder etter at han (evt.) overtar som president.

Obama vil avslutte krigen i Irak på en ansvarlig måte og vinne krigen mot Al Qaida og Taliban i Afghanistan.

McCain tolker dette på sin egen måte i valgkampen, hvor han sier at etter hans program vil styrkene komme hjem like raskt som etter Obamas program.

Men hvis McCains program følges blir det etter «seier» i Irak, mens det etter Obamas program blir etter et «tap».

McCain mener at det vil føre til folkemord i Irak hvis USA bare trekker seg ut raskest mulig. Obama ønsker et FN-ledet rehabiliteringsprogram for å gjenoppbygge Irak etter krigen som Obama var motstander av før den ble startet.

Immigrasjonspolitikk

Sammen med senator Edward Kennedy sto McCain i 2006 og 2007 bak et lovforslag om å reformere landets immigrasjonspolitikk. Forslaget skapte skarp debatt, fordi motstanderne mente den belønnet dem som hadde ulovlig tatt seg inn i landet.

I grove trekk gikk forslaget ut på å gi de ca 12 millioner ulovlige innvandrere amnesti til å kunne bli i USA og starte prosessen mot å bli amerikanske borgere. Samtidig skulle kontrollen langs grensen mot Mexico skulle styrkes ved blant annet å bygge opp 248 km sperringer for å forhindre at kjøretøyer skulle kunne kjøre over grensen.

Obama har en tilsvarende holdning til immigrasjonspolitikken og mener at det ikke kan kalles amnesti hvis de ulovlige immigrantene ble ilagt en bot for å ha oppholdt seg ulovlig i USA, før de fikk starte prosessen for å bli lovlige immigranter.

Han mener også at arbeidsgivere som benytter ulovlig arbeidskraft til å tilby billigere varer og tjenester, må straffes strengere samtidig som grensekontrollen må skjerpes.

Reagans enkle spørsmål

Valget i november vil være fullt av viktige spørsmål og interessante mennesker med ulike syn og meninger.

For en gangs skyld er det forskjell på kandidatene og det de står for, slik at det amerikanske folket har et reelt valg.

Meningsmålingene viser at flere enn 80 prosent av velgerne mener at landet går i feil retning.

Noen bør stille det like enkle som geniale spørsmålet som Ronald Reagan stilte til velgerne i 1980: Har dere det bedre nå enn for fire år siden?

Hvis svaret er ja, stem på den som har vært president de siste fire år, Jimmy Carter, og hvis svaret er nei, stem på hans utfordrer.

Da var svaret klart, og utfordreren Ronald Reagan ble valgt.

I dag viser alle økonomiske oversikter og daglige reportasjer som konkurser og tvangsauksjoner, at velgerne har det ikke bedre enn for fire eller åtte år siden.

Spørsmålet er bare hvem som er mest tillitvekkende i sitt løfte om å skape forandring.