Hellboy 2 - The Golden ArmyUhøytidelig moro

Fire år etter at Hellboy fant veien til lerretet for første gang, er den røde djevelen tilbake i oppfølgeren Hellboy 2 - The Golden Army.

Denne gang må den katteelskende tøffingen (fortsatt portrettert av Ron Perlman) kjempe mot en stormannsgal alveprins som ønsker å bringe tilbake en sagnomsust gyllen armé i stand til å knuse menneskeheten.

Helvete er altså i ferd med å bryte løs, og kun Hellboy kan stoppe prins Nuada (spilt av Luke Goss) for å redde verden fra tilintetgjørelse. Og som ikke kampen mot den onde skulle være nok, har vår røde helt også problemer med sin kjære flamme, den pyrotekniske kjæresten Liz (Selma Blair).

Å satse på billige ordspill og kalle filmen djevelsk underholdende eller helvetes bra blir å ta i. Hellboy 2 er ikke noe mesterverk som vil stikke av med den ene prisen etter den andre. Men det er enkel og grei underholdning, lett fordøybart, med teatralsk tegneserievold av typen Tom og Jerry.

Og som det meste andre fra meksikanske Guillermo del Toros hånd, hever den visuelt storslagne innpakningen filmen både ett og to hakk. Del Toro har tidligere signert filmer som «Pans Labyrint», «Hellboy» og «Blade 2». Han ble nominert til Oscar for beste manus for den mørke, men vakre fantasy-thrilleren «Pans Labyrint». Og hans tilstedeværelse er merkbar gjennom store deler av filmen.

Både filmen og tegneserien boltrer seg i folklore fra flere land og kulturer. I de originale tegneseriene er faktisk den godeste Hellboy flere ganger på besøk i Norge. Her lærer han blant annet hvordan han skal takle troll. Og også i Hellboy 2 har troll en vesentlig plass.

For som seg hør og bør, presenterer Hellboy 2 The Golden Army alskens underjordiske skapninger, slapstick komedie, en tysk gassånd og en relativt sjarmerende sangsekvens hvor Hellboy og amfibiemannen Abe Sapien (Doug Jones) uttrykker sin kjærlighet gjennom sang.

Og det er ikke vanskelig å føle sympati for det karikerte, røde monsteret med forkjærlighet for katter, kubanske sigarer og øl. Han males med bred pensel, men oppleves samtidig som en karakter med flere dimensjoner enn superhelter flest.

Det er slett ikke umulig at Hellboy 2 vil bli sammenlignet med storfilmer som Batman The Dark Knight som for tiden herjer kinoene. Men sannheten er at djevelgutten står trygt på egne ben. Og filmen prøver aldri å være mer enn det den er ment å være: En lettbent og underholdende film som ikke tar seg selv for seriøst.