Med nese for mål

<p class="hidden"> </p>
 

<pAllan «Sniffer» Clarke fikk sitt klengenavn for en fantastisk evne til å lukte målsjanser og sette dem. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viktigste på fotballbanen er å score mål.

Allan «Sniffer» Clarke gjorde det bedre enn de fleste, og utviklet tidlig den karakteristiske evnen til å score alene med keeper. Han var det fremste talentet i en flokk på fem brødre der alle fikk ligakamper! I klubber som Walsall, der fire av brødrene var innom, Fulham og Leicester gjorde han seg bemerket med mange mål, stor selvtillit og godt spill. Men det var ikke før Leedsmanager Don Revie sprengte banken og sendte £ 165.000 til Filbert Street sommeren i 1969, forøvrig datidens britisk overgangsrekord, at det tok av og måltjuven kunne begynne samlingen av pokaler.

I spann med Mick Jones, og forét med pasninger fra Eddie Gray og Peter Lorimer, var «Sniffer» sentral på et lag som dominerte stort i England. I sesongen 1973/74 satte laget en rekord som sto lenge ved å spille 29 kamper fra sesongstart før de gikk på sitt første tap. Et artig poeng er at da Liverpool i 1987/88 nesten slo denne rekorden var det et mål fra lillebror Wayne, da i Everton-drakt, som stoppet dem i sesongens 30. kamp!

Les Foppallkortet her

Sportslige høydepunkt utover å spille fast for Super-Leeds var definitivt 19 landskamper og 10 mål for England, VM sluttspill i Mexico i 1970 og vinnermålet for Leeds i lagets hittil eneste FA-cup triumf i 1972.

Allan «Sniffer» Clarke forlot Elland Road i 1978 til fordel for Barnsley som spillende manager. Han oppnådde suksess og fikk etter hvert en utfordring han ikke kunne si nei til. Leeds United var på den tiden i fritt fall og på vei ned til 2.divisjon. Laget måtte reddes. «Sniffer» mislyktes og laget rykket ned i 1982. En skjebnens ironi at en av storhetstidens helter fikk denne tvilsomme æren.

Se og nyt målet som har «Sniffer» udødelig i Yorkshire!

Personvernpolicy