Solskjær, Bohinen, Myhre, Andresen og Berg representerer gullalderen for norske spillere i Premier League. Nå er det nesten ingen nordmenn igjen. (Foto: Scanpix)
Gullalderen som forsvant
<pNorge hadde 22 spillere i Premier League.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I morgen avfyres startskuddet for årets Premier League-sesong. Det skjer med inntil fire nordmenn involvert.
Situasjonen er ikke rykende fersk, men den oppstår bare et tiår etter at norske fotballspillere var dagligdags i England. På det meste hadde 22 Premier League-spillere norsk som morsmål.
Men 1990-tallets norske gullalder er forlengst forbi. Nå promoterer John Carew, Morten Gamst Pedersen, Brede Hangeland og Erik Nevland Norge norsk fotball i balløyas ypperste selskap. Kvantitativt er Norge en parantes i Fotball-England.
Pris og kvalitet
Premier League-ekspert og sportssjef i HamKam, Lars Tjærnås, peker på to forhold som hovedårsak til at nordmenn er blitt sjelden vare i en liga der antall utlendinger stadig blir flere.
– Det handler om pris opp mot kvalitet. Det viktigste, tror jeg, er at Premier League har åpnet for marked fra hele verden. Det er mulig å få kjøpt spillere relativt billig fra andre ganske store ligaer, sier han til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Den andre siden er at vi (det norske landslaget, journ. anm.) i de beste periodene på 90-tallet var nummer to på FIFA-rankingen. Det ble et viktig blikkfang som gjorde det enklere å eksportere spillere. Nå har vi et marked som ikke er like fristende.
På 90-tallet utgjorde nordmenn en oppsiktsvekkende høy prosentdel av ligaens utlendinger. Engelskmennene dominerte fremdeles. Ved oppstarten av Premier League i 1992, noen få år før den norske gullalderen, var bare elleve spillere ikke-engelske. Ved utgangen av fjorårssesongen var tallet 340 av 550.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNorges prosentdel er gått fra høy til forsvinnende lav.
– Det som har skjedd siden 1990-tallet, er at det har kommet inn mange gode afrikanere. Det er blitt et gigantisk marked blant store nasjoner. Dermed blir det mange flere å konkurrere mot, påpeker Tjærnås.
Artikkelen fortsetter under annonsenKristofer Hæstad var siste nordmann som gikk rett fra Tippeligaen til Premier League – uten suksess. Flere, slik som Brede Hangeland, Erik Nevland og Erik Hagen, forsøkte seg først etter å ha etablert seg i utenlandske klubber.
– Det er ikke mange spillere i Tippeligaen som er gode nok til å gå rett inn på et Premier League-lag. De kan telles på én hånd, mener Lars Tjærnås.
Ferdighetsutvikling
Under gullalderen ble norske spillere lovpriset for innstilling, seriøsitet og lojalitet. De fikk et godt rykte på seg.
Tjærnås tror ikke nordmennenes holdninger til spillet er blitt vesentlig dårligere.
– Det tror jeg for så vidt ikke. Det går nok mer på individuelle ferdigheter. Vi konkurrerer mot spillere – kanskje spesielt midtbanespillere og spisser – med veldig gode individuelle ferdigheter. Det er nok individuelle ferdigheter vi faller på, mener Canal+-eksperten.
Artikkelen fortsetter under annonsenTing tyder på at man er på gang. Bak Carew, Gamst, Hangeland og Nevland er Arsenals Håvard Nordtveit en av flere profilerte norske talenter på Premier League-lagenes junior- og reservelag. Men kan Norge drømme om en gjentakelse av 1990-tallet?
Tjærnås er tydelig på nøkkelfaktoren til større norsk produksjon av Premier League-spillere.
– Moralen blir at hvis vi skal eksportere spillere, må vi utvikle ferdigheter i veldig ung alder.
Les mer om Premier League på Startsiden.no
