Kiss your ass!

<p>Foto: Universal Music Group </p>
Foto: Universal Music Group 

I ukas Full av Fuzz er det Skjeklesæther Jr. (snart 11) som får ordet. Det handler om Kiss, og pappa Tom er blant dem som får passet sitt påskrevet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter/Bergen Rock City) Faren min er over femti år. I over 35 av disse har han hatt mulighet til å bli Kiss-fan. Av helt uforståelige grunner har han ikke grepet anledningen til å oppdage verdens beste band. På søndag hadde jeg ikke noe valg, jeg måtte ta ham med til Bergen for å oppleve Kiss for første gang. (OK, han hevder at han så dem en gang på 80-tallet, men det var uten masker, og som alle oppegående Kiss-fans vet, så teller det ikke.)

Helt siden jeg leste i avisen at Kiss skulle komme til Norge, har jeg ligget på pappa for at han skulle skaffe billetter. Selvfølgelig var han for treg til å få tak i billetter til konserten på Valhall i Oslo på lørdag, så da hadde han strengt tatt ikke noe valg. Det måtte bli Koengen på Bergenhus festning i stedet, den andre av de to konsertene som Kiss spilte i Norge på sin jubileumsturné «Kiss Alive 35» - med undertittel «Living Legends 1973-2008».

Pappa har ikke peiling!

I hele våres har jeg varmet opp med den firedoble CD-boksen «Kiss Alive 1975-2000», som blant annet inneholder den første liveplata, «Kiss Alive», fra 1975. Ryktene på forhånd ville nemlig ha det til at Kiss på denne turneen skulle spille hele denne plata. (Pappa sier at han hørte produsenten av denne plata, Eddie Kramer, på et seminar en gang, og at da Kramer ble spurt om hvor mye av det vi hører på «Kiss Alive» som egentlig er live, svarte «Mesteparten av publikummet!». Pappa har jo ikke peiling, gutta i Kiss er blant verdens beste musikere.)

På vei med toget til bergen for sin første Kiss-konsertPå vei med toget til bergen for sin første Kiss-konsert

Aller best liker jeg «I Was Made For Loving You» fra «Kiss Alive III» fra 1993. Jeg har spilt den noen ganger den siste tiden, kan du si, spesielt i bilen sammen med pappa. For at han virkelig skal forstå hvor coole sanger Kiss egentlig har. Pussig nok har ikke pappa prøvd å synge med på refrenget når vi sitter i bilen. Det pleier han nemlig å gjøre på mange av de sangene han selv setter på, selv om han ikke får lov, han synger nemlig som ei kråke, han har aldri truffet en tone i sitt liv.

Men endelig ble det 1. juni, jeg trodde aldri jeg skulle bli ferdig med nedtellingen til den store dagen.

Heldigvis for pappa ble det Bergen, for da kunne han nemlig få med seg sommerfesten til musikkredaksjonen i ABC Nyheter, på lørdag kveld, også.

Vi hadde funnet ut at vi skulle ta toget til Bergen. Det gikk fra Sentralbanestasjonen i Oslo søndag morgen. Selve konserten var jo ikke før søndag kveld, så vi hadde jo en hel dag å slå i hjel før det begynte. Pappa kunne jo ikke vite på forhånd at søndag 1. juni skulle bli en av de varmeste dagene i manns minne. Vi var ganske glade da vi endelig kom frem til Bergen, etter å ha blitt småkokt på toget i syv og en halv time. Pappas tålmodighet var begynt å bli noe tynnslitt, så han ble ikke spesielt glad da det viste seg at hotellet vi skulle bo på hadde rotet bort reservasjonen til rommet vi hadde bestilt, og som pappa understreket, tydelig, også hadde betalt for. For å roe ham ned måtte jeg minne ham på at vi tross alt skulle på konsert med verdens beste band.

Etter at vi hadde satt fra oss sakene våre på hotellrommet, som pappa påsto var verdens minste i forhold til prisen, trasket vi av gårde mot konsertstedet. Jo nærmere vi kom, dess tettere ble strømmen av svette og forventningsfulle mennesker. Det ble også flere og flere som hadde malt seg i ansiktet som en av gutta i Kiss. Det var dritkult (Eller «awsome», som de sier på «The 70's Show»).

Ville bli malt

Jeg hadde for lengst gjort det klart for pappa at jeg også ville male meg i ansiktet, om det var noen på utsiden eller innsiden som malte folk mot betaling. Heldigvis hadde pappa vært forutseende nok til å ta ut ganske mange penger i minibanken, det var jo ikke sikkert at disse folka tok kort.

Sammen med en annen Kiss-fan på konsertSammen med en annen Kiss-fan på konsert

På vei mot Koengen ble det også flere og flere som solgte Kiss T-skjorter og Kiss-sjerf. Engelskmenn som sto og skrek «Get your Kiss T-shirts here». Men jeg lot meg ikke lure, selv om de sikkert, som pappa sa, helt sikkert var billigere enn de som ble solgt inne på konsertområdet.

Jeg benyttet anledningen til å rope «Get your genuine fake t-shirts here», «Få dine ekte falske t-skjorter her». Akkurat som de sier på «The 70's Show».

Et røverkjøp

Da vi endelig hadde kommet oss forbi vaktene og vist billettene våre, hadde vi ikke gått mange meterne før vi nådde frem til en første T-skjortestanden. Det var veldig mange T-skjorter å velge i, jeg bestemte meg for en svart en med alle turnédatoene trykket på ryggen. Kosta vel ikke mer enn 250 kroner, et røverkjøp spør du meg. Pappa sa at vi fikk vente med å kjøpe noe annet til etter konserten, program, plakat og så videre. Vi kom bare til å miste det i kaoset.

Like etterpå støtte vi på teltet der de malte folk. Da pappa fikk vite at det var gratis, sa han at her måtte det stikke noe under. (De tok tross alt tretti kroner for et lite plastglass med vann). Jeg stilte meg selvfølgelig i køen.

Etter en time var jeg kommet helt foran, jeg var neste mann. Da kom det en vakt og sa at det var slutt på malingen. At klokka var åtte og at det bare var en time igjen til konserten. Det var utrolig teit. Ikke minst fordi så mange voksne hadde presset seg foran barna i køen. Det ble nesten håndgemeng mellom pappa og en av dem som malte, da det ble klart at jeg ikke kom til å bli malt.

Vel, vel. Maling eller ikke maling, vi skulle i hvert fall foran, for å se og høre bra. Vi hadde bare en time på oss til det begynte. Av en eller annen merkelig grunn gikk det lett å komme seg frem på den ene siden av scenen. Etter en halv time stod vi bare 20 meter fra scenekanten. Fem minutter før annonsert tid begynte det.

Spyr så blodspruten stårSpyr så blodspruten står

En høy stemme ropte; «You asked for the best, you got the best! Welcome to the world's greatest band: Kiss!» Da sceneteppet falt, kom hele bandet synkende ned mot gulvet på en stor plattform, i en sky av røyk og bomber!. Awsome!

Alle så akkurat ut som de alltid har gjort! De to nye medlemmene, Eric Singer og Tommy Thayer, ser helt ut som Peter Criss og Ace Frehley. Men det var Gene Simmons og Paul Stanley som var best. De nye folka er ikke like bra til å spille som dem. Jeg ropte til pappa at han måtte følge med, høre etter. Men musikken var så høy at han ikke hørte et pip av det jeg ropte. Den to timene forsvant på null tid. Da de gikk av scenen hadde de spilt «Rock And Roll All Nite», men ikke «I Was Made For Loving You». Og Gene Simmons hadde ikke spydd blod!

Rene paraden

Heldigvis kom de tilbake etter at vi bare hadde klappet i fem minutter. Halvtimen med ekstranummer var rene paraden. Alle de beste låtene, «I Was Made For Loving You» og helt til slutt, «Detroit Rock City». Paul Stanley erklærte Bergen som Rock City, Gene Simmons hadde endelig fått på seg øksebassen og plutselig ble han heist høyt opp i scenetaket. Der leverte han en awsome bassolo, mens han spydde blod! På nærbildene på storskjermen så det ut som blodet smakte pyton, men Gene Simmons er verdens beste showmann, så han lot det stå til.

Helt til slutt slapp de løs det kjempemessige fyrverkeriet og pappa sier at han fortsatt har øresus.

På flybussen, klokka syv dagen etter, leste jeg anmeldelsen i Bergens Tidende. Han som skrev, Einar Engelstad, mente at konserten sto til en firer og han sa følgende; «Selv om søndagens konsert forhåpentlig ikke blir det største som kommer til å finne sted på Koengen i sommer, blir det sannsynligvis en av de morsomste».

Engelstad har like liten peiling på hva som er bra rock som pappa!

NB! Pappa ber meg si at Full av Fuzz har flyttet sin faste dag fra tirsdag til onsdag.

Edvard Dylan Valand Skjeklesæther (11 år i august)


Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Personvernpolicy