Syklonen kan utløse nye protester

Over 60.000 mennesker er døde eller savnet etter den kraftige syklonen, som også gjorde minst 1 million mennesker hjemløse. Mat, vann og drivstoff er mangelvare selv i storbyen Rangoon, den tidligere hovedstaden. Maten som er å få tak i, er så dyr at vanlige mennesker ikke har råd til å kjøpe den.

Observatører i Burma rapporterer om sinne og frustrasjon rettet mot den herskende juntaen. Mens soldatene raskt var i gatene for å slå ned buddhistmunkenes protester i fjor høst, var reaksjonen sein etter syklonens herjinger sist lørdag.

Mens hæren og politiet holdt seg borte, var det sivile og buddhistmunker som først svingte øksene for å rydde Rangoons gater for trær som var blåst over ende i stormen.

Diplomater i Rangoon opplyser at soldatene nå omsider er i gang med opprydningsarbeidet.

Sosial uro

Det har vært stadige rykter om ny sosial uro etter at hæren slo ned protestdemonstrasjonene i september i fjor, sier Sean Turnell, Burma-ekspert ved Macquarie-universitetet i Australia.

Protestene i fjor høst ble utløst av økte drivstoffpriser. Etter syklonen er prisene på mat og drivstoff tredoblet.

I første omgang er folk opptatt av å overleve og begrave sine døde. Men på litt sikt kan misnøyen slå ut i uro og nye protestaksjoner, sier Turnell.

Burma har tjent på de høye risprisene på verdensmarkedet. Men syklonen har særlig rammet deltaområdet der det meste av risen produseres, og nå er det tvil om landet har nok ris til sin egen befolkning.

Folkeavstemning

Folkeavstemningen lørdag om forslaget til ny grunnlov kan bli en første anledning til å markere misnøye. Juntaen selv presenterer forslaget som et skritt på veien mot demokrati, og lover valg i 2010.

Opposisjonen ser grunnloven som et forsøk på å befeste de militæres makt i landet. Grunnloven gir de militære så stor makt at de kan blokkere alle reformer og inneholder paragrafer som vil gjøre det umulig for opposisjonsledere å stille til valg.

Juntaen har vedtatt å avholde folkeavstemningen som planlagt i det meste av landet, til tross for krisesituasjonen etter syklonen. Det har ytterligere bidratt til å svekke støtten til juntaen, sier Win Min ved Chiang Mai-universitetet i Thailand.

– Generalene bruker kreftene på avstemningen i stedet for på hjelpearbeidet. Dersom ikke hjelpearbeidet kommer i gang i løpet av ei ukes tid, kan det resultere i protestaksjoner fordi mange føler de ikke har noe å tape, sier han.

Prestisje

Folkeavstemningen om den nye grunnloven er et prestisjeprosjekt for militærjuntaen, som generalene vil sette alt inn på å vinne. De vil garantert sikre seg et ja-flertall, på den ene eller andre måten. Folkeavstemningen gjennomføres i et klima av frykt, med politisk undertrykking, mediesensur og forbud mot politiske møter. Det er heller ikke opprettet noen uavhengig kommisjon som kan se til at valget går riktig for seg.

Juntaen har gjort det klart at de vil ha et ja-flertall. De kontrollerer selv opptellingen av stemmene og vil sikre seg det resultatet de ønsker.

Men om de åpenbart manipulerer bort en stor nei-prosent, bidrar det ytterligere til å undergrave tilliten den har i folket.

Ettervirkningene av syklonen og folkeavstemningen kan også føre til protester innen de militæres egne rekker, spekulerer Steve Turnell.

– I en slik situasjon kan mer moderate og fornuftige kretser innen de militære benytte muligheten til å skaffe seg større innflytelse, sier han. (©NTB)