Omstridt partibygger

Han vokste opp på Røa i Oslo. Hagen gikk reallinjen ved gymnaset på Persbråten, og hadde ambisjoner om å bli ingeniør. I stedet startet han økonomistudier i Newcastle i 1966. Der var under studiene her Hagens store interesse for politikk ble vekket

Før Hagen gikk inn i politikken, arbeidet han ved sukkerprodusenten Tate & Lyle (1968-1974). Han har også arbeidet som økonom ved Akers Mekaniske Verksted.

Frp-leder Carl I. Hagen måtte beskyttes av politi med skjold mot eggkastende demonstranter for å få fremført sitt 1. mai-budskap på Grünerløkka i Oslo. FOTO: TERJE BENDIKSBY

- For, ikke mot

Carl I. Hagen begynte sitt politiske liv og virke som partisekretær og vararepresentant til Stortinget for protestpartiet Anders Langes Parti (ALP). I invitasjonen til partiets stiftelsesmøte på Saga Kino i Oslo, den 8. april 1973, var det laget en plakat med tittelen «Vi er lei av!», som i ti punkter listet opp hva partiet var imot.

Hagen, som var med i ledelsen av partiet allerede ved stiftelsen, begynte fra første stund arbeidet for å gjøre ALP til et folkeparti i tradisjonell forstand. Han fikk først gjennomslag for å få omformulert de ti-protestpunktene til noe mer i retning av et program ved at de ti punktene skulle beskrive hva ALP var for, og ikke hva det var imot.

Lengste norske partileder

Den 29. januar 1977 skiftet partiet navn til Fremskrittspartiet. På landsmøtet året etter, den 10. og 11. februar 1978, ble Carl I. Hagen valgt til formann. Som formann har Hagen siden den tid vært praktisk talt ubestridt og ikke hatt noen reell utfordrer. Han har derved sittet lengre enn noen annen norsk partileder, lenger enn både Oskar Torp og Einar Gerhardsen.

Partibygger

Frp har opplevd en enorm vekst med Carl I. Hagen og konen Eli Hagen ved roret. Partiet har i perioden 2003-2005 ligget oppunder 20 prosent på meningsmålingene. Hagen hadde håpet å kunne krone sin politiske karriere som stortingspresident ved valget i 2001, og da han ikke oppnådde dette men derimot Jørgen Kosmo (Ap) ble foretrukket av de andre borgerlige partiene, uttalte Hagen fra Stortingets talerstol at hans drøm var blitt knust.

Fremskrittspartiets landsmøte 1978 velger Carl I Hagen (th) til ny formann i partiet. Her mottar han formannsklubben av Arve Lønnum, som hadde frasagt seg gjenvalg. Hagen trekker seg fra rikspolitikken. Han tar ikke gjenvalg som stortingsrepresentant, Fot

Men etter stortingsvalget i 2005 ble Hagen valgt til visepresident i Stortinget og gikk da av som parlamentarisk leder for Frp, til fordel for Siv Jensen.

Dolkesjø

Fra 1978 og frem til at Siv Jensen ble formann hadde hele 18 personer hatt verv som 1. nestformann eller organisatorisk nestformann. Kun Siv Jensen overlevde for en etter en har de andre nestlederne enten trukket seg eller blitt fjernet fra sine verv.

Frps landsmøte på Bolkesjø i 1994, omdøpt til «Dolkesjø» ble historisk. Oppgjøret mellom de unge liberalistene i partiet og de mer tradisjonelle populistene førte til at unge, lovende politikere som Tor Mikkel Wara, Pål Atle Skjervengen og Ellen M. Wibe trakk seg fra partiet.

I 2000-2001 kom det neste store oppgjøret i Frp. En etter en ble populistene Vidar Kleppe, Jan Simonsen, Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen ekskludert mot sin vilje.

Samme år måtte Carl I. Hagens politiske vidundergutt, Terje Søviknes, trekke seg fra alle verv i partiet, etter at det ble avslørt at han hadde hatt seksuell omgang med en 16 år gammel jente som var delegat på landsmøtet i ungdomspartiet.

Omstridt

Carl I. Hagen er kjent som en frittalende politiker og har gjennom hele sin karriere ertet på seg motstandere til debatter i media, på gaten og på Stortinget. Du kan lese flere av hans mest berømte uttalelser her.