Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
8. august tennes ilden på den nye OL-stadion i Beijing. Oppkjøringen til OL, som kineserne håpet skulle bli en prestisjefylt triumfferd, har i stedet blitt en sammenhengende kritikk av Kinas håndtering menneskerettigheter og av Tibet-demonstrasjoner.
Det internasjonale presset mot Kina i forkant av OL har vært sterkt, men Kina må lære seg å tåle kritikk, sier Yao Xiaoling. Hun er forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet Oslo. Arkivfoto: Kjell Arild Nilsen / SCANPIX
– Presset fra det internasjonale samfunnet har vært sterk, nesten for sterkt, sier forsker Yao Xiaoling til NTB. Hun er tilknyttet Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.
Hun mener vestlige medier ikke alltid har vært like reflektert i dekningen av Kina, og minner om at Vesten og Kina ser samme sak fra to vidt forskjellige ståsteder.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Men kinesiske myndigheter har innrømmet at de ikke er perfekte. De må lære seg å motta kritikk og gjøre jobben sin bedre, sier Yao.
Mye av debatten, både internasjonal og her hjemme, har dreid seg om Kinas brudd på menneskerettigheter. Yao er sikker på at OL vil bidra til å bedre situasjonen for menneskerettighetene. Ikke umiddelbart, men på lang sikt.
Enda viktigere er den raske økonomiske veksten i Kina, som løfter millioner av kinesere ut av fattigdom.
– Det er tross alt det viktigste, for fattigdomsspørsmålet er alvorlig. Den økonomiske veksten gir mange vanlige kinesere et bedre liv. De får mer penger til å kjøpe mer mat for, forklarer Yao.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI begynnelsen av april la Amnesty International fram en rapport som viser at menneskerettighetssituasjonen har blitt verre som følge av OL-forberedelsene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det blir stadig klarere at mange av overgrepene som nå skjer, ikke finner sted til tross for at det skal arrangeres OL, men som følge av OL, skriver Amnesty.
Ett eksempel er menneskerettighetsaktivisten Hu Jia, som har kritisert Kinas løftebrudd i forhold til bedringen av menneskerettighetene. 3. april i år ble han dømt til tre og et halvt års fengsel for å ha «hisset opp til samfunnsfiendtlig virksomhet».
– Det internasjonale presset må bli så sterkt at kinesiske myndigheter innser at et vellykket OL-arrangement også innebærer en varig bedring av menneskerettighetssituasjonen i landet, sier generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs.
Han er likevel imot å boikotte OL, og mener verdenssamfunnet bør benytte anledningen til å kaste lys på menneskerettighetssituasjonen hos OL-arrangøren.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det konstante internasjonale søkelyset som er på Kina nå kan bidra til positive endringer over tid, tror han. Det samme mener SUM-forsker Yao Xiaoling.
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch skriver i sin World Report 2008 at til tross for at Kina forsikrer at Beijing-OL vil bidra til å styrke utviklingen av menneskerettighetene i landet, fortsetter kinesiske myndigheter «å nekte eller å begrense vanlige kinesere grunnleggende rettigheter, deriblant ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet».
Den internasjonale olympiske komité (IOK) sier det ikke er deres oppgave å overvåke menneskerettsutviklingen eller presse regjeringer til å sette i verk sosiale, økonomiske eller politiske endringer.
– Kinesiske myndigheter lytter til oss når vi tar opp disse spørsmålene. Ingen dører er lukket. Jeg kan ikke si at de gjør som vi sier, men de lytter. Uansett er ikke dette vårt bord. Vi kan ikke blande oss inn i et lands indre anliggender, mener visepresident i IOK, Gerhard Heiberg, ifølge Aftenposten. (©NTB)
