KONSERT: Einstürzende Neubauten, Sentrum Scene, Oslo - mandag 28. april 2008

Den industrielle revolusjon er ikke over

Den industrielle revolusjon er ikke over
Den industrielle revolusjon er ikke over

Veteranene i Einstürzende Neubauten kom tilbake til Oslo i går kveld og viste at industrirevolusjonen på ingen måte er over.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Overbeviste på Sentrum Scene (klikk på bildet for større versjon)Overbeviste på Sentrum Scene (klikk på bildet for større versjon)

Einstürzende Neubauten er noe langt mer enn et vanlig rockband. I går kveld viste i hvert fall tyskerne til fulle at de på ingen måte har valgt enkle løsninger for seg selv. De fremstår fremdeles som alt annet enn et tradisjonelt orkester.

Etter hele 28 år i bransjen viser Blixa Bargeld og kompani fremdeles nye sider av seg selv. Med sitt ferskeste album «Alles Wieder Offen» i kofferten gjorde Einstürzende Neubauten Sentrum Scene om til en kald industrihall sent i går kveld. Om gruppen ikke kan regnes som et metallband, var det likevel nettopp metall publikum fikk servert gjennom det godt over to timer lange settet.

Velegnet

Hovedvekten av låtene var av forståelige grunner også konsentrert rundt «Alles Wieder Offen». Låtene fra den nye platen fremsto som velegnet fra scenekanten, hele veien frontet av en barfot Blixa Bargeld, men hvor bandets samtlige øvrige medlemmer spilte like store roller som vokalisten for å dra det hele vel i havn.

Gruppens låtmateriale er etter så lang tid i gamet av blandet karakter. Stilmessig veksles det mellom industriell synthpop via dyster myk rock og til en slags burlesk nedtonet kabaret. Melodiene er ikke direkte enkle å få tak på i første forsøk, men legges det litt velvilje til, så skaper dette bandet fremdeles stor musikk som det på ingen måte er vanskelig å la seg forføre av.

Et typisk Neubauten-instrument (klikk på bildet for større versjon)Et typisk Neubauten-instrument (klikk på bildet for større versjon)

Fra det siste albumet fungerte det meste til ståkarakter og vel så det, men det er i de mest rytmiske låtene Einstürzende Neubauten komme raller lengst. Et ypperlig eksempel fra gårsdagens konsert var deres fengslende fremføring av repeterende «Weilweilweil».

Det mest fascinerende ved å beskue Einstürzende Neubauten på scenen, er deres fantasifulle bruk av instrumenter. Eller snarere; de mest forunderlige metalldingser som de benytter som instrumenter.

Gruppens lydbilde er derfor også forholdsvis metallisk i oppbygging og lyd, men samtidig maler disse eksentriske musikerne opp iskalde landskaper som på et uvanlig men effektfullt vis fungerer til den minste detalj.

Ikke minst bør bandets to perkusjonister N.U. Unruh og Rudi Moser fremheves i denne settingen. De dundrer løs på den ene mer underlige selvbygde gjenstanden enn den andre, men det er nettopp dette som fungerer som lim for å binde sammen det hele slik at publikum oppfatter resultatet som forståelig musikk.

En kunstinstallasjon

Bandets ubestridte leder hadde ikke kommet lang uten resten av sitt ensemble (klikk på bildet for større versjon)Bandets ubestridte leder hadde ikke kommet lang uten resten av sitt ensemble (klikk på bildet for større versjon)

For Einstürzende Neubauten byr ikke nødvendigvis bare på musikk. Det tyske ensemblet kan like gjerne betraktes som en kunstinstallasjon der de sveiser sammen et landskap som for noen sarte konsertgjengere må fortone seg som abstrakt og sært, mens for andre gir en sjelden og begivenhetsrik opplevelse.

Etter at bandet opprinnelig gikk av etter en time og 50 minutter, gjorde de to runder med ekstranumre. Den første besto av mer balanserte låter, mens den andre runden ble toppet av et uvanlig stunt hvor bandmedlemmene fikk utdelt tre forskjellige kort som bandleder Blixa Bargeld trakk ut og som fortalte dem hva de skulle gjøre. Det resulterte i et underlig nummer med ren improvisasjon, som ikke ga noen mening før vi i etterkant fikk forklart hva de respektive bandmedlemmenes roller egentlig var.

En ekstra bonus til kveldens hengivne publikum (for det var de fleste, virket det som), var salg av konsert-CD med opptak fra kveldens forestilling. Sånn kan det gjøres!



Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her

Personvernpolicy