Clinton presset Obama på defensiven

Før debatten startet, kunne meningsmålerne fortelle om en dramatisk endring i oppfatningen om kandidatene i det amerikanske folk. Den viser at et stort flertall av de demokratiske velgerne i USA ønsker Obama som deres kandidat, og at Clintons negative fokuseringen i valgkampen har fått henne til å virke mindre tillitvekkende og ærlig enn Obama.

Meningsmålingene før Pennsylvania-valget til uken viser dødt løp mellom kandidatene, etter at Obama har tatt igjen betydelig på det forspranget Clinton tidligere hadde i denne delstaten. Obama leder nå klart i kappløpet fram mot nominasjonen. Han har samlet flest delegater (selv om det ennå ikke er mange nok til å vinne), han har oppnådd flest stemmer i primærvalgene hittil og han har seiret i flest delstater.

«Meningsmåling, ikke valg»

Hvis Obama også skulle vinne i Pennsylvania, hvor Clinton ble ansett som sikker, ville det bli vanskelig for Clinton å fortsette nominasjonsprosessen. Likevel, denne valgkampen har mer enn noen gang gjort det nødvendig å minne om at «meningsmåling ikke er valg» – og at såkalte «sikre» tendenser har snudd tidligere.

Målingen viser at Obama leder med 10 prosentpoeng foran Clinton (51 prosent mot 41 prosent) når demokratiske velgerne svarer på spørsmålet om hvem de ønsker skal bli deres kandidat. Meningsmålingen er landsomfattende og ble offentliggjort av ABC News og Washington Post i går. Den viser også at bare 39 prosent av demokrater mener Clinton er ”ærlig og tillitvekkende”, mot at 52 prosent mente det for to år siden.

Mistet tilliten

De kan ha mistet tilliten til Clinton på grunn av hennes negative fokusering i valgkampen. Hennes forsøk på å skryte på seg en dramatisk hendelse da hun som USAs førstedame sammen med sin datter Chelsea, var på besøk i Bosnia i 1996, kan ha vært verre enn at Barack Obama var klossete i sitt valg av ord da han sa at innbyggerne i «småby-USA» er bitre i sin frustrasjon over politikerne i Washington og at de derfor «klamrer seg til sine geværer eller sin religion».

I debatten i natt trakk debattledelsen fram velgere som er fornærmet på denne uttalelsen, og Clinton kjører hardt på at slik er ikke hennes erfaring når hun møter amerikanere over hele landet. Obama forsøkte å svare, men som ellers i debattene forsøkte han hele tiden å få debatten dem i mellom til å komme over på andre, mer positive temaer. «Velgerne er ikke interessert i å høre oss rive hverandre ned, det vi burde gjøre er å bygge Amerika opp,» sier Obama.

Clinton brakte også opp andre temaer som Obama er blitt kritisert for; både den radikale presten Jeremiah Wright som tidligere var prest i Obamas menighet i Chicago, og hans kontakt med andre innen radikale kretser i Chicago fra så langt tilbake som 1960-årene. Til det siste sa Obama litt oppgitt at han vanskelig kunne stå til ansvar for hva folk sa og gjorde da han var åtte år gammel. Dessuten bodde Obama på den tiden i Indonesia.

Ikke patriotisk nok?

Et ankepunkt som heller ikke synes å ville bli borte, er det faktum at Obama normalt ikke bruker det lille jakkemerket med det amerikanske flagg som de andre kandidatene bruker. Det har fått mange til å spørre om Obama ikke er patriotisk nok. Han forsikret i debatten at han har stor respekt for det amerikanske flagget, men at patriotisme er noe annet og mye mer enn å ha et flaggmerke på jakka. ”Hele min historie, at jeg med min beskjedne bakgrunn kan skaffe meg en utdannelse og i dag være med i konkurransen om landets høyeste embete, betyr at jeg setter dette landet og dets flagg veldig høyt.

Forøvrig kunne TV-selskapet vise en anledning fra tidligere i uken da Obama mottok en slikt flaggmerke i gave fra en krigsveteran. Da bar Obama dette merket på jakken i hvert fall resten av dagen.

Obama valgbar?

Gjennom sine stadige angrep forsøker Clinton å fortelle både velgere og ikke minst de såkalte «superdelegatene» som ikke har forpliktet seg til hvem de skal stemme for ved demokratenes nominasjonskongress i august, at Obama ikke er «valgbar». Han er for liberal, kanskje til og med for radikal, til å vinne valget i høsten.

Likevel måtte Clinton svare ja på spørsmålet om Obama kan vinne valget til høsten etter at utspørrerne tvang fram et svar fra dem begge, om at også den andre av de to vil kunne vinne. Og det var etter at Clinton hadde brukt mesteparten av sin tid i debatten på å si at Obama ikke kan vinne valget.

Selv om det koster henne tillit, vet Clinton at hun må fortsette å hamre på det hun kan finne av «tvilsomme» sider ved Obamas kandidatur. Hvis ikke hun får prentet inn det budskapet er løpet kjørt for henne, kanskje allerede etter valget i Pennsylvania.

Uavhengige valgte Clinton

Clintons strategi var relativt vellykket i natt. En gruppe «uavhengige» demokrater som ikke hadde bestemt seg for hvem de kommer til å stemme på før det viktige primærvalget i Pennsylvania 22. april, ga signaler til debattarrangøren ABC News underveis om hva de likte og hva de ikke likte av det debattantene sa. Den målingen viste at 50 prosent likte best det Clinton sa, mens bare 23 prosent likte best det Obama sa. 27 prosent mente de var like gode.

Etter at nominasjonsprosessen har pågått siden starten i Iowa 3. januar, er det vanskelig å finne nye momenter i en valgdebatt mellom de to førende kandidatene midt i april.

Interessant presisering

Likevel tvang utspørrerne fram en interessant presisering: Både Obama og Clinton svarte definitivt ja på at det vil starte tilbaketrekningen av amerikanske styrker fra Irak så snart det er praktisk mulig, uansett hvordan situasjonen på slagmarken er. Den amerikanske øverstkommanderende i Irak var nylig i Washington og la fram sin rapport om at situasjonen er «forbedret, men ustabil» i Irak og at en begynnende tilbaketrekningen for tidlig kunne ødelegge alt som var oppnådde i løpet av krigen hittil.

På samme måte bekreftet begge kandidatene at de ikke under noen omstendigheter ville øke inntektsskatten for å forbedre USA sterkt svekkede økonomi. Obama la også til at hans intensjon er å redusere skattene for visse inntektsgrupper.

Slike spørsmål vil den republikanske kandidaten John McCain komme tilbake til og presse hardt på i valgkampen mellom han og den demokratiske kandidaten, enten det blir Clinton eller Obama. Så mye kan skje både i krigen i Irak og med amerikansk økonomi at det kan bli vanskelig å forsvare den posisjonen demokratene har låst seg fast til.

Barack Obama. Foto:scanpix