Treholt-saken: Kritikk mot anonym vitneførsel

Møtet i Wien 20. august 1983. Fv: <strong>Arne</strong> <strong>Treholt</strong>, Gennadij Titov og  Aleksandr Lopatin . Foto: Overvåkningspolitiet<p> </p>
Møtet i Wien 20. august 1983. Fv: Arne Treholt, Gennadij Titov og Aleksandr Lopatin . Foto: Overvåkningspolitiet 

Kritikk mot anonym vitneførsel og lagmannsrettens «sirkelslutning» er sentrale temaer i advokat Harald Stabells argumentasjon for gjenopptakelse av Treholt-saken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stabell har nå på vegne av Arne Treholt gitt et svar på påtalemyndighetens bemerkninger til begjæringen om gjenopptakelse av straffesaken fra 1985, der Treholt i Eidsivating lagmannsrett ble dømt til 20 års fengsel for spionasje.

Gjenopptakelseskommisjonen skal, trolig i løpet av høsten, avgjøre om Treholt skal få prøvd skyldspørsmålene på nytt. Tidligere har Høyesterett to ganger avvist krav om gjenopptakelse av straffesaken.

Oslo statsadvokatembeter ved statsadvokat Stein Vale la 5. mars i år ned påstand om at heller ikke denne tredje gjenopptakelsesbegjæringen skal tas til følge.

– Mangler og svakheter

«Statsadvokat Vales skriv er – ikke uventet – et fullstendig forsvar av lagmannsrettens dom, og i hovedsak en gjentakelse av påtalemyndighetens syn på saken fra tiltale ble uttatt og gjennom de to gjenopptakelsesbegjæringer», skriver Harald Stabell i sitt brev til Gjenopptakelseskommisjonen.

Han viser i stor grad til støtteskrivet som ble sendt til Gjenopptakelseskommisjonen allerede i 2006, men gir også en del ytterligere kommentarer til det han oppfatter som «manglene og svakhetene ved lagmannsrettens bevisbedømmelse».

«Sirkelslutning»

Én av disse påståtte svakhetene er det som er kalt lagmannsrettens «sirkelslutning».

«Sirkelslutningen» består i at lagmannsretten la til grunn at Treholt fikk betaling for å gi høyt graderte dokumenter og opplysninger til sine sovjetrussiske kontakter – og samtidig at funn av store pengebeløp var bevis for at han hadde levert høyt gradert materiale.

Harald Stabell mener at statsadvokat Vale ikke har imøtegått «et for Treholt vesentlig moment, nemlig den såkalte »sirkelslutning" lagmannsretten hevdes å ha foretatt."

Anonym vitneførsel

Harald Stabell retter også søkelyset mot at lagmannsretten lot påtalemyndigheten føre et anonymt tredjehåndsvitne. Det skjedde ved at politiinspektør Ørnulf Tofte forklarte seg for retten om hva en ansatt i KGB – den sovjetiske avhopperen Oleg Gordievskij – skulle ha forklart til britisk etterretningstjeneste.

Her viser Stabell til ny og strengere rettspraksis – en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i 2002 og Høyesteretts dom i 2007 i saken om Mulla Krekar – om bruk av hemmelige bevis. Stabell mener at disse dommene må ha overføringsverdi til bruken av anonyme vitner i Treholt-saken.

Konspirasjonsteorien

Harald Stabell kritiserer statsadvokat Stein Vale for å framstille det som om Stabell i sitt støtteskriv i 2006 argumenterer med en «konspirasjonsteori» knyttet til det omstridte pengebeviset, det vil si opplysningene om funn av bunker med pengesedler ved ransaking i Treholts leilighet.

«Verken i støtteskrivet eller i øvrige skriftlig materiale nevner/bruker jeg dette uttrykket, eller argumenterer på en måte som skulle underbygge en slik teori», skriver Stabell.

Han tar også avstand fra Vales omtale av påstander om forfalskning av et avsnitt der pengebeviset behandles i dommen mot Treholt.

«Det presiseres ettertrykkelig at jeg aldri verken har hevdet eller antydet at dommerne kan ha stått bak en mulig forfalskning. En slik formulering/antydning burde statsadvokat Vale ikke ha fremsatt», skriver Harald Stabell. (©NTB)

Personvernpolicy