Elver av blod

<p>Den britiske politikeren Enoch Powell (Foto: Scanpix)  </p>
Den britiske politikeren Enoch Powell (Foto: Scanpix)

I april markeres 40 års dagen for Storbritannias mest berømte dommedagsprofetier. Den var like dyster og uriktig som dagens norske varianter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lundes luke

Henrik Lunde jobber til daglig som informasjonsleder i Antirasistisk Senter.

Han har også fast spalte hos ABC Nyheter. Les flere Lundes luke.

Enoch Powell (1912-1998) var en engelsk Tory-politiker som ble en av Storbritannias mest kjente rasister. I 1968 holdt han sin berømte «elver av blod»-tale, der han argumenterte for at innvandringen ville skape så store konflikter at det ville bli elver «skummende av blod»:

«Bare resolutt og hurtig handling vil kunne stoppe det nå. Jeg vet ikke om det vil være folkets vilje som vil kreve dette. Alt jeg vet er at å se og ikke tale vil være en stort forræderi.»

Det går en tråd fra mellomkrigstidens antisemittisme, via Powells dommedagsprofetier til dagens norske debatt om muslimer, der en rekke skrive- og taleføre mennesker maler et dystert bilde av framtiden:

De andre vil ta over og ødelegge landet. De har planer, metoder og vinner stadig fremgang. Folket sover og må vekkes til handling før det er for sent.

I mellomkrigstiden var det jødene, på 80-tallet asylsøkerne og i dag er det muslimene. Å blogge og skrike ut at man har «fått nok» gir muligens en viss lindring av egen fortvilelse, men ikke varig endring verken i eget liv eller på problemer i samfunnet. Innvandrere er verken årsak til, eller løsning på problemer i samfunnet. Virkeligheten er at Norge er et flerkulturelt samfunn, og vil være det i økende grad all framtid.

Det er ikke til å undres over at mange er frustrerte og engstelige i en tid der endringer skjer fort og dramatisk. Det er stor politisk og økonomisk usikkerhet og mennesker flytter raskere og oftere enn noensinne. Vår engstelse, usikkerhet og rådvillhet henger sammen med en følelse av maktesløshet. Vi har kontroll over noe, men stadig mer føles som utenfor vår rekkevidde i en globalisert verden der mektige multinasjonale selskaper og overnasjonale avtaler setter rammer vi ikke føler vi kan gjøre noe med.

Eksempelvis blir eldreomsorgen i en norsk kommune rasert fordi kommunen investerte kraftinntekter i et amerikansk boligmarked som opplevde nedgang. Ikke til å undres over at avmakten kan føles sterk.

Frustrasjoner og de reelle forhold som skaper dem, må adresseres og utfordres. Svartmaling, demonisering og syndebukk-erklæring av etniske minoriteter er ikke noe svar. Det latskap, ondskap og dumskap.

Men som Raga Rockers sa det: Er det ikke deilig å ha noen å hate?

Les flere Lundes luke

Personvernpolicy