Justin Townes Earle: «The Good Life» (Bloodshot)Den nye Earle
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Elvis Presley rakk ikke å få seg en sønn før han tok sin siste toaletttur på Graceland i 1977. Hans eneste datter, Lisa Marie, synes ikke å ha det rette fokuset, den helt nødvendige driven for å bli en troverdig viderefører av det aller blåeste av rock'n'roll-blod.
Men vi lever i en tid da andre generasjons rockere/sangere/låtskrivere, til og med tredje generasjons (Hank Williams III, Sarah Lee Guthrie), gjør seg gjeldende. Til sommeren slipper Jakob Dylan sin første soloplate, og vi kan med rette snakke om «Den nye Dylan».
Hva så med «Den nye Earle»? Fem og tyve år gamle Justin Townes er altså sønn av texaneren Steve Earle og... eh... en av hans, så langt, ni koner. Justin er ikke bare utstyrt med et etternavn som umiddelbart skrur opp oppmerksomheten, far Steve sørget for å legge lista på øverste hakk ved å oppkalle guttungen etter sitt eget forbilde, Townes Van Zandt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI følge vaskeseddelen har Justin Townes allerede gjort seg ferdig med fedrenes synder, han skal være tørrlagt!
Hvorvidt det er bakgrunn for at debutplaten heter «The Good Life» vites ikke. Men den virkelig gode nyheten er at unge Earle har noe å fare med. Enda bedre, han er ikke noen blassere blåkopi av sin far (Julian Lennon, anyone?). Hadde du kunne høre gjennom «The Good Life» uten å kjenne Justin Townes etternavn, ville det neppe slått deg at Steve er faren hans. Ikke slik å forstå at eplet har trillet helt ned i bunnen av bakken. Justin Townes Earle beveger seg nemlig innenfor country-verdenen, men han har mer til felles musikalsk med Nashvilles neo-retromiljø ala Paul Burch (Lambchop) og BR5-49, enn med farens power countryrock. Stemmemessig minner Justin Townes innimellom om en av Steve Earles samtidige, en av Nashvilles beste sangere, Kevin Welch!
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Det Justin Townes har arvet fra faren, er en velutviklet melodisk teft og et godt håndlag med ordene. Det innebærer at majoriteten av «The Good Life»s ti sanger er verdt å samle på. Produsent R.S. Field (Billy Joe Shaver) og J.T. har valgt å veksle mellom tilnærmet unplugged singer/songwriter-arrangementer og tette fele/ lapsteel-styrte ensemble-stykker som låter som om de er tapet live i studio.
Ryktene vil ha det til at J.T. Earle også har fått med seg noen av farens egenskaper som sceneartist. Det innebar f.eks. at det var umulig å komme inn på showcasen hans på SXSW i Austin, Texas, i mars. Køen på utsiden var hundre meter lang og vi som stod der måtte bite i oss at alle som kom ut etter endt showcase var utstyrt med feite glis. Tusen takk!
Stillingen akkurat nå, bygget på aktuelle plater; Old Earle-New Earle 1-2.
