- Blir ikke rakettskjold-vedtak

Jonas Gahr Støre under Nato-toppmøtet i Bukarest. Foto: Scanpix.<br><p> </p>
Jonas Gahr Støre under Nato-toppmøtet i Bukarest. Foto: Scanpix.
 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre tror ingenting på at Nato vil vedta rakettskjold i Bukarest.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABC Nyheter/Bukarest: Utenriksministeren fortalte det norske pressekorpset at han tror Afghanistan vil bli det viktigste temaet på Nato-toppmøtet i Romania som startet onsdag. Også saker som Natos utvidelse mot øst, der både Ukraina og Georgia kan bli nye medlemmer vil bli sentralt på det topptunge Nato-møtet.

Diskusjonen blant norske politikere har så langt dreid seg mest om hvorvidt Nato vil vedta å bygge et rakettskjold som skal beskytte alle Nato-land mot langtrekkende missiler. Det gikk Jonas Gahr Støre langt i å påstå ikke kommer til å skje.

- Er en trussel

- Jeg tviler sterkt på at det kommer et slikt vedtak. Jeg tror man vil vedta et kommuniké som setter en tidsramme for kommende diskusjoner, men jeg tror ikke man vil vedta et slikt skjold nå, sier Støre.

Debatten om Natos rakettskjold kommer samtidig som USA har kommet langt i samtaler med Tsjekkia og Polen om å lage sitt eget skjold. Et slikt amerikansk rakettskjold vil også omfatte Norge, men ligger altså helt utenfor norsk kontroll eller innflytelse.

- Vi har akseptert at langtrekkende raketter utgjør en trussel for Europa og USA. Men jeg er langt fra sikker på at et rakettskjold vil være måten å håndtere en slik trussel på. Det er klart at et rakettskjold vil kunne gi beskyttelse, men om sikkerheten blir bedre av den grunn mener jeg er et annet spørsmål, sier Støre.

Norge vil også kjempe hardt for å få fram en uttalelse om økt nedrusting parallelt med en uttalelse om rakettskjold.

- For oss er det viktig at et eventuelt rakettskjold ikke kommer til å føre til en opprusting. Det viktigste for oss er at man også snakker om en nedrusting her, sier Støre.

- Kontroversielt spørsmål

Et annet tema som kommer opp er altså den mulige innlemmelsen av Ukraina og Georgia i Nato. Russland har sagt klart fra at de ikke kan sitte stille og se på at Nato får grense direkte til deres hjemland, men president George W. Bush har også gjort det klart at han vil kjempe for at Ukraina får plass i Natos selskap.

– Vi må gjøre det klart at Nato ønsker ambisjonene til Ukraina og Georgia velkommen og tilbyr dem en klar vei mot medlemskap, sa Bush i en tale i Bucarest onsdag formiddag.

- Utvidelsen av Nato vestover er viktig og kontroversiell. Det er viktig for Nato å finne samlende løsninger. Norge har støttet en politikk med åpne dører for land som vil inn i Nato, men samtidig må det gjelde visse kriterier for de landene som vil inn, og der har Norge vært kritiske til utvidelsen østover nå, sier Støre.

Gresk problem

Et annet land kan skape ytterligere kontroverser under toppmøtet. Makedonia er klar for å bli innlemmet i Nato sammen med Bosnia Hercegovina og Kroatia, men Hellas er klare for å legge ned veto mot dette. Grunnen er at navnet Makedonia er det samme som den nordligste provinsen i Hellas. Grekerne frykter at en internasjonal aksept av navnet Makedonia vil føre til at makedonerne i fremtiden vil kjempe for å innlemme den greske provinsen inn i landet Makedonia.

På spørsmål om hva et slikt veto fra Hellas kan føre til, utelukket ministeren at de to andre landene også kan bli satt på utsiden.

- Det kan ikke være sånn at Kroatia eller Bosnia Hercegovina skal bli stengt ute fordi Hellas ikke aksepterer Makedonia. Det vil jo være voldsomt urettferdig. Samtidig er det viktig at man ikke stenger ute andre land på Balkan, og det vil være svært viktig at man også åpner for at Serbia kan bli Nato-medlem på et senere tidspunkt.

Personvernpolicy