Ungt engasjement i USAs valgkamp

Forresten, Obama vil ikke kalle det bevegelse. Han kaller det demokrati. Facebook-generasjonen er over oss.

- Vi opplever en av de mest bemerkelsesverdige politiske kampanjer i moderne

Advokat Roland Garcia i Houston er en av dem som støtter Barack Obama.

historie, og et virkelig interessant aspekt er hvor mange nye velgere som har deltatt i år. Her i Texas har vi hatt valgkretser hvor deltagelsen er gått opp med 400 prosent, sier en av organisasjonens innflytelsesrike bakmenn og tunge finansielle organisatorer, sier advokat Roland Garcia.

Ifølge ham har det aldri vært så mange engasjerte og dyktige, frivillige medarbeidere i amerikansk politisk virksomhet som i Obamas valgkamporganisasjon. Eksempler på overivrige overtramp både i Clintons og Obamas organisasjoner forhindrer ikke at begge har tiltrukket seg dyktige medarbeidere. ABC Nyheters medarbeider er blitt best kjent med Obamas folk.

Ung organisasjon
Dagens unge politiske idealister minner om Kennedys organisasjon fra 1960. Den unge senator fra Massachusetts samlet rundt seg noen av skarpeste hjernene han kjente, brukte deres kontakter og nettverk ute i universitetene og i det private næringslivet og bygde opp noe nær en ny, politisk organisasjon. Toppene fikk betegnelsen "the best and the brightest" (de beste og de smarteste) som fikk plass i staben i Det hvite hus og i regjeringen. De brukte mediene, bevegelsen spredte seg, og alle som var interessert fikk anledning til å delta. Aldri har gjennomsnittsutdannelsen på frimerkeslikkere vært høyere enn da.

Kanskje kommer "Obama-demokratiet" til å gå dem en høy gang, selv om det ikke lenger er så mange frimerker som skal slikkes. Nå er epost det viktigste kommunikasjonsmediet.

For dem som aldri opplevde John F. Kennedy, verken som kandidat eller president, er dette nytt og interessant. Spør advokat Farley Grissett som var innom ett av Obamas organisasjonskontorer i Houston fordi hans datter kunne tenke seg å jobbe for Obama. Han ble selv så engasjert at også han meldte seg som frivillig medarbeider.

Talentfull
Eller spør Sara ElAmine, som ble grepet av ønsket om å engasjere seg hjemme i

Organisator Sara ElAmine introduserte Obama på stormøtet i Houston og er en av dem som organiserer det daglige arbeidet med kampanjen.

Idahoe Falls i staten Idahoe, og som ledet et av Obama-kontorene i Houston og som dro fra Texas til Wyoming, derfra til Mississippi og deretter til Pennsylvania. Hennes videre universitetsutdannelse må sannsynligvis legges på is, men hun lover å ta den opp igjen etter presidentvalget. Men det er nok bare hvis denne talentfulle jenta ikke får andre oppgaver for Obama, på ett eller annet nivå i hans organisasjon.

For det var ingen som kunne unngå å legge merke til Saras gnistrende innledning på stormøtet i Houston mandag kveld før primærvalget i Texas, der hun introduserte ekteparet Michelle og Barack Obama. Eller spør den vietnamesiske innvandreren Quan Phung, også frivillig Obama-arbeider, som fikk hakeslipp da hans daglige leder på kontoret plutselig utfoldet seg som et fyrverkeri på scenen for flere enn 15.000 tilskuere.

Nøkkelperson
Roland Garcia er medeier og medlem av ledergruppen i advokatfirmaet Greenberg Traurig LLP og har nøkkelposisjoner i en rekke foreninger i Texas. Vi møtte ham på hans kontor i 17. etasje i Wells Fargo-bygningen i Houston sentrum.

I bokhyllen har han ikke bare bilde av sin norske kone Karen og deres to barn Scott og Kristin, men på amerikansk vis også bilder av seg selv med en rekke av dagens politiske størrelser - som George W. Bush, Hillary Clinton og - naturligvis Barack Obama. Han har et godt forhold til dem alle, men nå engasjerer han seg mest i Obamas valgkamp.

Ungt engasjement
- Unge amerikanere viser seg å være opptatt av politikk når de føler at den berører

Den vietnamesiske innvandreren Quan Phung er amerikansk statsborger og arbeider for Obamas kampanje.

dem, sier han i en samtale med ABC Nyheter. Endelig er de unge blitt interessert i det som styrer landet, og de oppfatter at det de mener og gjør virkelig kan få innflytelse på hvordan landet ledes. Jeg var på et møte om frivillig, politisk innsats for noen kvelder siden og trodde vi ville bli 4-5 stykker rundt et bord. Men vi var flere enn 100, sier Garcia.

Enkelte steder på valgmøtene (caucas) etter primærvalget i Texas var det totalt kaos fordi langt flere enn beregnet stilte opp for å gi sin stemme. Og i Cheyenne i Wyoming fylte demokratene byens største auditorium med minst 1500 mennesker, mens de på tilsvarende møte i 2004 var 400 mennesker. Som kjent vant Clinton primærvalget i Texas, mener Obama vant avstemningen på nominasjonsmøtene etterpå (caucus). Det ble naturlig nok gjort mye vesen av at Clinton vant primærvalget, mens det først en ukes tid senere ble klart at Obama hadde vunnet caucusene.

Flere delegater til Obama
Fordi demokratene i Texas deler ut delegater i forhold til hvor mange stemmer de fikk ved primærvalget og ved caucasene, og Obama vant causene med større flertall enn Clinton vant primærvalget, fikk Obama flere delegater (99) enn Clinton (94) etter nominasjonsprosessen i Texas.

Foran neste primærvalg i Pennsylvania 22. april leder Obama jakten på delegater til partilandsmøtet i august med 1414 bundne og 211 ubundne, totalt 1625 delegater mot Clintons 1243 bundne pluss 243 ubundne, totalt 1486 delegater. Dette er i henhold til CNNs oversikt. Førstemann til 2025 delegater har vunnet. Men nå er så få primærvalg igjen at det er lite sannsynlig at noen av dem vil nå 2025.

Samtidig med nyheten om at Obama fikk flest delegater fra Texas, tikket e-posten inn til ABC Nyheters medarbeider med en hilsen fra Barack (personlig, naturligvis) og nyheten om at hele 300 millioner kroner kom inn til Obamas kampanje i februar, hvilket er det meste som noen gang er samlet inn til en politisk kampanje i løpet av en måned. Obamas organisasjon har skaffet flere penger til kampanjen enn det Clinton-kampanjen har gjort, den har flere frivillige kampanjearbeidere og flere kampanjekontorer - i hvert fall i Texas.

Møte med Clintons organisasjon
Tillat et selvopplevd lite sidesprang når det gjelder de to valgkampers organisasjoner. Da jeg som ABC Nyheters medarbeider kom til Houston lørdag ettermiddag før primærvalget, ville jeg kontakte de to partienes organisasjoner for å introdusere meg, få vite hvilke planer de hadde for arrangementer og høre hvilke muligheter jeg hadde til å komme kandidatene på nært hold.

Clinton først, til telefonnummer oppgitt på nettet. Dessverre, pressesjefen er ikke inne. OK, da vil jeg gjerne snakke med en annen. Dessverre, du må snakke med pressesjefen. Men han kan ringe deg tilbake! OK. Jeg oppga mitt telefonnummer. Ingen ringte tilbake, selv etter at jeg to ganger til hadde ringt og ble etter hvert lett amper. Ennå har ingen derfra ringt.

Så til Obama
Jeg ringte på samme måte til Obamas telefonnummer. Ble satt over til kontorets leder, fikk opplest programmet over telefonen, ble invitert til kontoret og ble registrert som journalist overfor kandidat Obama. Samtidig fikk jeg telefonnummeret til en av Obamas pressemedarbeidere som var opptatt, men som ringte meg tilbake og sa at presseplassene ved store partimøtet Obama planla mandag kveld egentlig var fullbooket, men at jeg likevel ble akkreditert - "fordi noen sikkert ikke dukker opp." Det stemte.

Og siden har jeg mottatt flere eposter daglig med informasjon og synspunkter, til "Dear Audun" fra Barack. Men jeg har glatt unngått oppfordringen etter hver melding om å bidra med 25 dollar til organisasjonen hans...

Roland Garcia smiler lett og ofte, og bemerker at her var det noen i Obama-organisasjonen som gjorde jobben sin. Men kanskje burde vi tatt bort oppfordringen om pengebidrag fra pressefolk, la han til.

Rett kandidat
- Barack Obama er rett person til rett tid, mener Garcia. Alt synes plutselig å ligge til rette for hans kandidatur. Det er nedgangstider med bedrifter som går dårlig og må si opp medarbeidere, og vi er midt i en meget upopulær krig. Det oppstår stadig forsinkelser i Washington når det er noe vi skulle ha gjort, og vi opplever at den vanlige velger er svært frustrert og oppgitt over systemet.

- Velgerne er i opposisjon til byråkratene i Washington. De vil ha forandring - noe helt annet enn det de har. Og når velgerne vil ha forandring, får Hillary Clintons tilbud om erfaring ikke gehør. Hillary Clinton representerer ikke forandring for dem. De vil ha noe annet enn de samme Washington-politikerne som har slåss med hverandre siste 8 - 10 år, sier Garcia.

Generasjonsforskjell
Her er det åpenbart forskjell mellom generasjonene. Hillary Clinton er en imponerende kandidat, som har en organisasjon bak seg som i veldig stor grad består av folk som har arbeidet i det demokratiske partiet i lang tid og har en trofast lojalitet til familien Hillary og Bill Clinton.

Det er mange, svært mange politiske ledere utover landet som har bilde av seg selv sammen med Hillary og Bill Clinton stående på peishyllen og som nå har mottatt telefoner fra kandidaten eller hennes ektemann med ønske om støtte. Det er ingen tvil om at Clinton-familien har flere lojale partiledere og andre innflytelsesrike politiske venner utover landet enn Obama-familien.

Spitzer-saken
Noen av dem husker riktignok uroen rundt forberedelsene til riksrettssak mot president Clinton. Men de er lojale overfor Hillary. At Hillary forsøker å lyve på seg mer utenrikspolitisk erfaring enn hun har, er ikke tillitvekkende. Og hun ville helst unnvært skandalen rundt New Yorks guvernør, Eliot Spitzer, som var en av Clinton-familiens nære politiske allierte i New York, samtidig som den nok har medført at Bill Clinton har vært holdt mer i skjul vært så aktiv verken overfor velgere eller journalister de siste dagene. Obama sliter med forbindelsen til den korrupsjonsanklagede Antoin "Tony" Rezko, som tidligere var en bidragsyter til Obama hjemme i Chicago.

Så, om Obamas organisasjon er aldri så god og effektiv, er det ingen som tror at dette blir enkelt. Det ser vi jo, at det ennå er lite som skiller dem selv etter at nominasjonsprosessen har pågått siden 3. januar.

Et nytt utgangspunkt
Barack Obama bringer med seg et nytt utgangspunkt og en annen innfallsvinkel. Hans synsvinkel er ikke verden sett fra Washington. Han ser i stedet utenfra og inn i Washington. Det er det folk ser og verdsetter. Vi vil ikke ha en Washington-insider i Det hvite hus, i hvert fall ikke akkurat nå, mener Garcia.

Barack Obama er den første til å fortelle at han ikke er ekspert på alle de aktuelle problemstillingene han eventuelt vil stå overfor som president. Men han tror ikke Hillary Clinton heller er det. De har begge samlet eksperter rundt seg på de forskjellige saksområdene - på samme måte som John Kennedy gjorde i før valget i 1960, og som de fleste nok har gjort i årene deretter. En slik ekspertgruppe kan på mange måter oppveie det kandidaten selv måtte mangle av personlig erfaring og kompetanse. Og denne valgkampen har vært full av snakk om erfaring - og hvilken erfaring som er relevant til å kunne tackle de vanskelige spørsmål som kommer på presidentens bord fra først dag.

Roland Garcia mener at Obama har dømmekraft og klokskap til å samle de rette ekspertene på de aktuelle fagfeltene og så vurdere innspillene fra dem, enten de er demokrater eller republikanere. For dette er ikke i første rekke partipolitiske utfordringer, det er nasjonale og kanskje internasjonale problemstillinger. Den viktigste oppgaven Obama ser for seg for en president er å kunne bringe mennesker sammen for å løse problemene. Og det er et synspunkt som virkelig har funnet gjenklang hos velgerne, mener Roland Garcia.

Står bak Obama
Garcia er en av dem som står bak Obama, enten Obama lykkes videre i valgkampen eller ikke. De har startet noe som vil bli fulgt videre, selv om de ikke lykkes første gang. Vi som er eldre husker at Kennedy først mislyktes i sitt forsøk på å bli visepresident i 1956, før han vant presidentvalget i 1960.

Det blir forøvrig senatorenes år i år, uansett hvem som vinner. Enten det nå skulle bli den republikanske kandidaten John McCain, eller demokratene Clinton eller Obama er de alle senatorer. Det vil være første gang en senator vinner presidentvalget siden, ja nettopp, John Kennedy i 1960.