Meny

Gir de rødgrønne 50-50-sjanse

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er betinget optimist når det gjelder sjansene for en fortsatt rødgrønn regjering etter valget i 2009. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Superminister Erik Solheim (SV) mener sjansene for en fortsatt rødgrønn regjering etter valget i 2009 er 50-50.

Selv om meningsmålingene måned etter måned gir et solid flertall til opposisjonen, og til tross for at avisenes kommentatorer stadig mener å vite at SV får for lite gjennomslag i regjeringen: Erik Solheim er betinget optimist med tanke på et langt liv med rødgrønt flertall.

- Jeg tror det er 50-50 prosents sjanse for at akkurat denne regjeringen skal fortsette etter valget i 2009. Hva som er alternativet er det ingen som vet, for det er bare rør og rot, sier mannen som ledet SV fra 1987 til 1997.

- Jeg tror det er 50-50 prosents sjanse for at akkurat denne regjeringen skal fortsette etter valget i 2009.

Siden har han lært en del om nedturer og comeback. Solheim var ute av politikken etter 2001-valget, men har nå ansvaret i regjeringen for en av SVs kjernesaker i en tid når miljø er mer aktuelt enn noen gang.

Ligger godt an

Miljø- og utviklingsministeren bekymrer seg ikke over målingene. Det er vanlig å miste oppslutning mellom valg.

- Vår regjering klarer seg bedre enn nesten alle andre regjeringer i hele Europa. Bondevik-regjeringen var også upopulær lenge, men tapte bare på målstreken, sier Solheim.

Det er likevel ikke nok å notere at «norsk økonomi går kjempebra, arbeidsledigheten har aldri vært så lav og vi får full barnehagedekning i løpet av perioden når vi får satt på plass noen få høyrestyrte kommuner», sier han:

- Det blir ikke noe walkover. Det viktige er å gjøre de riktige tingene.

Må levere

Samme oppskrift vil Solheim bruke for å gjenreise SV til gamle høyder.

De siste månedene har SV hatt en gjennomsnittlig oppslutning på 7 prosent på målingene, mot rekordhøye 12,1 prosent ved valget i 2001 og like under 9 prosent i 2005-valget.

- Vi må vise at vi får til ting. På mitt område betyr det å få bistand opp på 1 prosent av statsbudsjettet, gjennomføre vernet av regnskogen og få til fangst og lagring av CO2, sier superministeren.

Skal dele

Regjeringen måtte tåle kritikk da nyheten ble sluppet like etter klimatoppmøtet på Bali: Månelandingen er utsatt.

Det blir likevel ikke CO2-rensing ved pilotanlegget på Mongstad. Prisen blir for høy.

Full rensing var et krav fra SV, men Solheim sier at det ikke bare er å vedta ny teknologi, den må også utvikles:

- Vi vet at CO2-fangst og lagring lar seg gjøre, og at det er trygt. Nå handler det om å få ned prisen. Vi utvikler denne teknologien for at det skal bli essensielt for verden. Det blir ikke essensielt for verden hvis prisen blir så høy at det bare kan brukes i Norge, slår han fast.

Solheim ser for seg en sjenerøs deling av teknologien når den er på plass: fangst og lagring av CO2 skal ikke bli noen ny inntektskilde for Norge.

Ingen pekefinger

Solheims mantra er at det er de store grepene som vil redde verden.

Du og jeg kan sortere søppel til håret blir grått, og det er et «viktig bidrag», men løsningen ligger hos USAs president og verdens øvrige toppledere.

- Privat pekefingermoralisme har aldri endret verden. Vi må ha tiltak som virker, det er en myte at alle tiltak må svi. Og CO2-fangst og lagring er effektivt fordi cirka halvparten av alle utslipp i verden kommer fra fabrikker, kullkraftverk og gasskraftverk. Kan man fange og deponere det, så er det et kjempebidrag. Avskoging av regnskog står for 20 prosent av utslippene. Flytrafikken i verden står for 1-2 prosent, sier Solheim.

Hadde SV styrt...

At Norge går inn i første året med Kyoto-avtalen med historiens største CO2-utslipp er ikke noe verden er opptatt av, forteller Solheim.

Hadde SV styrt Norge på 1980 og -90-tallet, så hadde vi vært i en helt annen situasjon, det vet alle.

- De jeg møter av fattige lands ledere er kun opptatt av hva vi kan bidra med av hjelp og bidrag. Når det er sagt, må vi også ta tak her hjemme. Norske utslipp skyldes først og fremst at vi er en stor olje- og gassnasjon, og mange av de største utslippene skyldes vedtak som jeg har kjempet mot med nebb og klør. Jeg har ligget i teltleir og gått i demonstrasjonstog mot dem. Hadde SV styrt Norge på 1980 og -90-tallet, så hadde vi vært i en helt annen situasjon, det vet alle. Jeg kan ikke ta ansvar for de mange feilbeslutningene i fortid, jeg kan kun ta ansvar for å gjøre noe med det i fremtiden. (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus