Blodfans av The Boss
Blodfans av The Boss
ABC Nyheter har snakket med tre blodfans av The Boss som idag åpner Europaturneen i Madrid.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I kveld åpner Bruce Springsteen Europa-turneen sin i Madrid, og den 4. desember entrer han scenen i Oslo Spektrum. ABC Nyheter har snakket med tre blodfans om deres forhold til mannen som går under navnet The Boss. Tre blodfans som har sine røtter i den norske Springsteen-siden Badlandso.
Rune, Jan Roar og Jorunn gleder seg som små barn til konserten i Oslo Spektrum. Akkurat som musikkredaksjonen i ABC Nyheter som dekker konsertene i Madrid, Arnhem og Oslo. Så heng med, det er her det skjer.
Over til blodfansen.
Rune Hellerud, 34 år fra Jevnaker
Hvorfor Springsteen?
- I 1983 var jeg en ung gutt på 10 år som ikke hadde noen spesiell interesse for musikk, som de fleste i den alderen. På den tiden var det langrenn og fotball som var det store.
- Men tidlig på sommeren dette året hørte jeg noe på radioen som skulle forandre min interesse for musikk for alltid. Ut fra høytaleren kom det musikk som jeg ikke hadde hørt maken til noen sinne. Jeg stoppet opp og lyttet med stor innlevelse. For en artist og for en låt! Når sangen var ferdig fikk jeg med meg at artisten het noe med Bruce og at sangen het noe med «River».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Når jeg så senere den sommeren dro til Sørlandet med familien, oppdaget jeg en kassett med Bruce Springsteen i en liten platebutikk. Den het «Born To Run» og bak på coveret fant jeg en låt som jeg var sikker på at var den jeg lette etter. Den het «Meeting Across The River». Etter å ha hørt gjennom platen var jeg helt i hundre og alle i min nærmeste krets måtte tåle mye Springsteen-spilling denne sommeren. Selv om «Meeting Across The River» ikke var den sangen jeg hadde hørt på radioen, hadde en helt ny verden åpnet seg for meg. Jeg var helt solgt. Aldri hadde jeg hørt musikk spilt på denne måten: Så rått, så genialt og så fantastisk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
- Etter denne musikkopplevelsen var det bare å begynne og spare ukepenger til nye Springsteen kjøp. Det tok ikke lang tid før jeg hadde «The River» på gutterommet. Der var låten jeg hadde lett etter. Men før jeg kom til siste sang på side A på kassetten, hadde jeg et langt opphold på spor nummer to, «Sherry Darling». Den traff meg midt i hjertet. For en rocklåt! Da jeg etter en stund maktet å rive meg løs fra «Sherry Darling», ble jeg bare mer og mer fascinert.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er vanskelig å beskrive, men det er noe med Springsteen som jeg ikke finner hos andre artister. Kanskje er det ektheten og ærligheten i musikken hans eller liveopptredenene, han er i en klasse for seg, som utgjør den store forskjellen.
Tre beste album?
- Et vanskelig spørsmål å svare på. Men «The River», «Darkness On The Edge Of Town» og
«Tunnel Of Love» vil alltid stå høyt i kurs. Jeg har levd med dem så lenge at de nesten har blitt en del av meg.
«The River»
- På denne dobbeltplaten fra 1980 finner man nesten alt man vil ha av musikk. Her har man drivende rock som «Crush On You» og «Cadillac Ranch», svingende pop som «Hungry Heart» og «Sherry Darling», og rolige ballader som «The Price You Pay» og «Independence Day». The E Street Band låter som de gjør live, så elegant og samspilt. Hver deltager i bandet har sin fremtredene rolle i sangene, og man kan plutselig oppdage nye detaljer man ikke har lagt merke til tidligere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
«Darkness On The Edge Of Town»
- Det er noe med råheten man finner her som gjør denne platen helt spesiell. Både gitarsoloene og stemmen til Bruce låter kraftigere og mer hissig enn tidligere. Låtene passer veldig godt til Bruce sin stemme. På denne tiden hadde Bruce og The E Street Band oppnådd heltestatus som liveband. Det var vel ingen på den tiden, eller senere, som hadde et så forrykende liveshow. En energi Bruce og bandet maktet å overføre på «Darkness On The Edge Of Town. Etter min mening finnes det ingen svake spor på platen, selv om låter som «Badlands», «Racing In The Street», «The Promised Land», «Factory» og tittelsporet nok er blant de beste.
«Tunnel Of Love»
- Mens de to andre platene viser Bruce fra sin mer rocka sida, er «Tunne Of Love» en langt roligere plate. Etter megasuksessen med «Born In The USA», møter vi en mer dempet Springsteen i «Tunnel Of Love». Tekstene er preget av alvor og ansvar. Melodiene er roligere og mer tilrettelagt temaene som sangene omhandler. Sangene er gjennomført gode og det finnes ingen dødpunkter. «Tougher Than The Rest» er en av de vakreste låtene Bruce Springsteen har laget.
Artikkelen fortsetter under annonsenDårligste album?
- Når det gjelder studioplatene klarer jeg ikke å plukke ut en som er dårligere enn de andre, noe som kan bero på at jeg synes at alle plater har noe bra med seg.
- Men om jeg må trekke frem et album jeg hører mindre på enn andre, må det være en live-platen «In Concert / MTV plugged» som ble utgitt i 1993 og er en MTV produksjon. Det skulle opprinnelig ha vært en Unplugged- konsert, men Bruce hadde med seg The Other Band som han turnerte sammen med på «Human Touch og «Lucky Town»- turneen.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg syntes fremførelsen av låtene virker litt uinspirerte og tamme. Kanskje kan det være fordi The E Street Band mangler. Uansett årsak, dette er en plate jeg ikke verdsetter så veldig høyt.
De 10 beste låtene?
- En nesten umulig oppgave fordi det varierer mye fra uke til uke og sinnsstemning jeg er i. Men de jeg nevner her vil alltid ha en sterk plassering hos meg: «Tougher Than The Rest», «The River», «Born To Run», «Incident on 57th Street», «Badlands», «Sherry Darling», «Thunder Road», «Sandy», «If I Should Fall Behind» og «Youngstown».
Artikkelen fortsetter under annonsenBeste Springsteen-cover?
- «Jersey Girl» må vel være den ultimale Springsteen sangen som ikke er en Springsteen sang. Både oppbygningen av sangen og historien som utspiller seg i bakgården til Springsteen, er som hentet fra Springsteen selv. Versjonen fra liveboksen er bare helt utrolig. Den starter så enkelt og nakent. Stemmen til Bruce passer helt perfekt til denne litt triste låten. Og ikke minst, hør på reaksjonen til publikum når han synger «across the river to the Jersey side». Skikkelig gåsehudfaktor! Så all ære til Tom Waits som har laget denne briljante sangen.
Hvordan vurderer du «Magic»?
- Etter å ha hørt platen utallige ganger, må jeg si at dette er noe av det beste Bruce har gjort på lang tid. Vi må helt tilbake til 70 og 80- tallet for å oppleve samme gnisten i låtene. Og her ligger mye av essensen i platen. Tilbake er noe av den ektheten som gjorde Springsteen til den han er i dag. Mange av låtene kunne fint ha passet inn i mesterverk som «Darkness On The Edge Of Town», «The River», «Born In The USA» og «Tunnel Of Love». Bandet er som alltid velspilt og det er en glede å høre Clarence med saksofonen igjen og ikke minst trommene til Max. «Girls In Their Summer Clothes», «Long Walk Home», «Gypsy Biker», «Living In The Future», «Magic og «I'll Work For Your Love» er blant favorittene. «Magic» er blant Springsteens bedre album, jeg vurderer den til en sterk åtter (8 av 10).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Favorittøyeblikk?
- Det må være 27. juli 1988 da Bruce og bandet gjestet Oslo for første gang (de var i Drammen i 1981). Forventningene var enorme og Norges største avis VG, kjørte sidevis med reportasjer i ukene før konserten. Aldri har det vel vært skrevet mer om en rockebegivenhet i Norge. Og jeg var der!
- Jeg og en annen Springsteen-fan ble kjørt til Valle Hovin natten før konserten. Det var allerede lang kø for å komme lengst frem mot scenen, det var en helt annen køkultur enn i dag med nummer og registrering. Den gangen stod man i kø og ble sliten. Og da vi slapp inn på Valle Hovin timer før konserten, begynte jobben med å beholde posisjonen og ikke minst holde seg på beina. For maken til press har jeg aldri opplevd. Folk bak ville frem og kjempet med alle kreftene de hadde, noe som medførte at jeg nesten var utslitt før konserten begynte. Og det ble ikke noe bedre da konserten begynte. Nye fire timer med knallhard jobbing mot presset bakfra. Men det var verdt det!
Artikkelen fortsetter under annonsen- Den følelsen som bølget gjennom meg da bandmedlemmene entret scenen en etter en, var helt ubeskrivelig. Nest sist ut på scenen kom Clarence Clemons og brølet blant publikum nådde nye høyder. Men det var da Bruce selv entret scenen at jeg forstod at dette kom til å bli et minne for livet. For maken til brøl har jeg aldri hørt. Selv når åpningslåten «Tunnel Of Love» ble spilt var det nesten ikke mulig å høre stemmen til Bruce. Den ble overdøvet av publikum som sang. Helt utrolig...
Artikkelen fortsetter under annonsenFavoritt i E Street Band?
- Jeg må vel si Clarence Clemons. Det er noe med den enorme karen man ikke kan motstå. Utstrålingen han utøver når han står på scenen og drar frem den ene soloen etter den andre, er bare en konge verdig. Og publikum elsker det. Han har jo i tillegg vært der hele tiden og det verserer mange flotte historier om hvordan han og Bruce møttes for første gang, noe som gjør mystikken enda større. Clarence tilfører også musikken en helt annen dimensjon med saksofonspillet sitt. Saksofonlyden er litt av kjennetegnet til musikken til Springsteen. Mange av låtene ville ikke ha vært det samme uten Clarence.
Artikkelen fortsetter under annonsenJan Roar Nilsen, 37 år fra Olsvik
Hvorfor Springsteen?
- Springsteen oppdaget jeg med «Born In The USA» julen 84 da jeg var 14 år gammel. Det var en av de beste platene jeg hadde hørt, jeg fikk aldri nok av den. Etter det kjøpte jeg alle skivene og ble helt fortapt i musikken til Bruce og E Street Band.
- Juli 1988 reiste jeg og faren min til Stockholm for å se to konserter med Bruce og E Street Band. Jeg ble kjempeimponert, to fantastiske show som aldri tok slutt. 36 sanger til sammen. Verdens beste liveartist! Skal på konsert nummer 21 tirsdag 4. desember i Oslo Spektrum, og jeg gleder meg som en unge.
Tre beste album?
- De tre beste albumene er etter min mening «Darkness On The Edge Of Town», «The River» og «Born To Run». Alle tre er fylt med partylåter og fine ballader, og både E Street band og Bruce er i storform. Kan det bli bedre? Så mange fantastiske låter som er like bra i dag som da de kom ut på 70- og 80 tallet?.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dårligste album?
- Vanskelig, men «Human Touch» fra 92 er ikke den jeg spiller mest. Nytt band og ikke det samme trøkket som med gode gamle E Street. Har noen bra låter, men blir som sagt ikke spilt mye.
De 10 beste sangene?
- Topp 10 låter varierer fra dag til dag, men her er noen av mine favoritter: «Thunder Road», «The Promised Land», «Badlands», «Jackson Cage», «Point Blank», «Frankie», «Downbound Train», «Prove It All Night», «Atlantic City» og «The Promise».
Beste Springsteen-cover?
- Å velge ut den beste Springsteen coverlåta er heller ikke lett, men jeg går for «I Want You» som han spilte i 1975. En fantastisk bra sang skrevet av Bob Dylan.
Hvordan vurderer du «Magic»?
- Hadde håpet på mer trøkk i samme gate som singelen «Radio Nowhere». Med etter en del runder i cd- spilleren vokste platen mye. Gleder meg til å høre «Girls In Their Summer Clothes» ( har fått den på hjernen), «Living In The Future», «Long Walk Home», «Magic» og «Last To Die» live i Spektrum. «Magic» får en sjuer av meg (7 av 10).
Artikkelen fortsetter under annonsenFavorittøyeblikk?
- Mitt favorittminne går tilbake til Stockholm den 24 juni 1999. Hadde vært i London i mai på to Springsteen-konserter med noen gode venner fra Norge, da vi bestemte oss for å få med oss fire konserter i Skandinavia. Først to i Sverige, deretter Danmark og Oslo. Fire konserter på fem dager. Perfekt!
- Men tilbake til Stockholm. På formiddagen dro jeg og to venner til Grand Hotell i håp om at Bruce skule dukke opp. Etter 2-3 timer kom han ut. Jeg hadde med meg «Born To Run» coveret som han signerte og vi vekslet noen få ord. Det var stort og få møte Bruce. Hilste også på Roy Bittan, Garry Tallent og Pati Scilfa. Om kvelden stod vi på første rad, vi fikk nok en fantastisk konsert.
Artikkelen fortsetter under annonsenFavoritt i E Street Band?
- Favoritt i E Street Band er uten tvil Clarence Clemons.
Jorunn Ørting, 54 år fra Rjukan
Artikkelen fortsetter under annonsenHvorfor Springsteen?
- Rett og slett fordi Bruce er best. Han har laget masse fengende låter, gode tekster, er helt rå på scenen og har sjarm så det holder. Også har han holdt på i mange, mange år. I november 2002 dro jeg til London med billett i lomma til konserten på Wembley. Og da var det gjort! Maken til musikk, energi, glede og topp stemning skal man lete lenge etter. Det har bare blitt med den ene konserten. I fjor prøvde jeg å få tak i billetter. Satte meg foran pc'n med telefonen i hånda i god tid før salget startet, men det var umulig å komme gjennom på nettet, og da jeg omsider kom gjennom var det selvfølgelig utsolgt. Og da ble jeg så lei meg at jeg gråt for Bruce.
- Denne gangen bestemte jeg meg for å overnatte foran billettluka til Spektrum. Kolleger og venner påsto at jeg var spinngal. Vel, så var jeg vel det da. På kvelden søndag 2. september fant jeg litt beskjedent min plass mellom erfarne og ihuga fans. Alle var så hyggelige at de elleve timene i køen ble en stor og positiv opplevelse. Spenningen og usikkerheten kom smygende utpå morgenkvisten da en fyr uttalte at han antok at de første 60 i køen antagelig var sikret billett. Jeg var nr 56! Og fikk billett! Og da ble jeg så glad at jeg gråt for Bruce.
Artikkelen fortsetter under annonsenTre beste album?
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Veldig vanskelig, men må jeg velge blir det «The River», «Lucky Town» og «Nebraska». «The River» fordi den inneholder mange av mine favorittlåter som for eksempel «Sherry Darling», «Hungry Heart» og «Ramrod». I mine ører er hele albumet gjennomført bra.«Lucky Town» fordi albumet inneholder mange gode låter og «Nebraska» fordi den såre, nakne stilen treffer et punkt langt inne i sjela mi.
Dårligste album?
- Dårligste album er etter min mening «The Wild, The Innocent & The E Street Shuffle». Ingen av låtene har fenget meg noe særlig på plate, selv om mange av dem fungerer bra på konserter.
De 10 beste låtene?
- Topp ti for meg er: «Jersey Girl», «Better Days», «The River», «Hungry Heart», «Sherry Darling», «This Hard Land», «Badlands», «Nebraska», «Across the Border» og «Ramrod». Og jeg kunne fortsatt og fortsatt....
Artikkelen fortsetter under annonsen- Beste Springsteen-cover?
- Jeg har levd noen år, ganske mange faktisk, og jeg var i min ungdom en ihuga fan av the Beatles som hadde mange fine låter, deriblant «Twist and Shout» som jeg likte innmari godt. Men så hørte jeg den med Bruce. Mye bedre enn originalen! Jeg må også ta med «Chimes of Freedom» som jeg mener Bruce gjør mange hakk bedre enn Bob Dylan. Og jeg har ingenting i mot Bob Dylan, snarere tvert om. Jeg hører mye på musikken hans også. Til slutt må jeg nevne «Jersey Girl», som nok er favoritten min selv om Tom Waits ikke er blant favorittartistene mine.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hvordan vurderer du «Magic»?
- Sammenlignet med andre Springsteen-album lander den på en åtter (8 av 10). «Radio Nowhere» satt som et skudd ved første avspilling. Akkurat som «Livin' In The Future» og «Long Walk Home». De øvrige låtene blir bare bedre og bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsenFavorittøyeblikk?
- Beste øyeblikket knytter seg til albumet «The Ghost of Tom Joad» og hvorfor.... vel, det holder jeg for meg selv.
Favoritt i E Street Band?
- Favoritten min i E Street Band er uten tvil Clarence Clemons. The Big Man er knallbra på saksofonen, han er morsom på scenen og utstråler en smittende glede.
- Til slutt noen ord om Badlandso. En kveld i sommer da jeg satt ved pc'n og googlet med søkeord på Springsteen, kom jeg tilfeldigvis over Badlandso-siden. Oj, her var det mye stoff om Bruce! Hva den karen Rune ikke vet, er ikke verd å vite, tenkte jeg og slukte alt jeg fant. Massevis av låter jeg aldri før hadde hørt, selv om jeg hadde pløyd meg gjennom YouTube. Og hva han har lært meg! Med hans tålmodige hjelp har jeg lært å finne frem i musikkjungelen. Hva visste jeg om Jungleland? Hva visste jeg om ordene torrents, seeders og peers? Aldri hørt om det, men nå vet jeg det. Jeg sjekker Badlandso hver dag og finner alltid oppdaterte nyheter. Har fulgt med på hver eneste konsert i USA, sjekket spillelister og teller dagene frem til 4. desember! Takket være Badlandso er jeg nå, fra å være en vanlig Bruce-fan, oppgradert til en ihuga, ekte fan!
