Sex, løgn og bygdefolk
Knut Faldbakken: «Tyvene» (Gyldendal Forlag, 2007, 416 sider)Sex, løgn og bygdefolk
Innfløkt maktspill i Faldbakkens nye krim om Jonfinn Valmann.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Tyvene» er Knut Faldbakkens fjerde kriminalroman med Hamar-politimannen Jonfinn Valmann i sentrum. Valmann og partneren Anita Hegg er i ferd med å finne tilbake til hverandre etter en vond tid i etterkant av Heggs spontanabort. Valmann får imidlertid andre ting å tenke på når han får besøk av en fjern slektning, den unge, distre Konrad.
Han søker hjelp til å finne fetteren sin, som har stjålet noe verdifullt fra ham. Kort tid seinere blir Konrad funnet drept, etter et basketak i en visningsklar leilighet der Anita Hegg og søsteren Ingunn tilfeldigvis også oppholdt seg.
Bygd vs. by
Dette er bare oppstarten på en kabal av innviklede relasjoner, der de involvertes liv stadig krysses av mer eller mindre sannsynlige grunner. Snart er både Valmann og Hegg viklet inn i en etterforskning som stadig får nye dimensjoner. Valmann blir selvsagt i overkant engasjert, og følger instinktene framfor regelverket i jakten på Konrads morder.
Etterforskningen bringer dem ved flere anledninger inn til hovedstaden og Oslo politikammer, og nettopp forholdet mellom by og bygd er viet stor plass i «Tyvene». Dette understrekes i det anstrengte forholdet mellom Anita og den hyperurbane, overflatiske Oslo-søsteren hennes, hvis liv sentrerer rundt nye moteartikler og kaffe cortado servert av kjekke baristaer.
Faldbakken bretter ut rimelig karikerte, men gjenkjennelige og ofte komiske skildringer av forholdet mellom bygdefolket og osloboerne, og bruker samtidig anledningen til å dvele ved Valmanns hjemmiljø rundt Hamar og Hedmarken. Og som det påpekes: «All statistikk pluss hans personlige erfaringer tilsa at livet på landet på ingen måte var tryggere enn livet i byen.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Sex og vold
Boka er skrevet fra ulike perspektiver; i tillegg til historien om Valmann får vi innblikk i tre kriminelle hjerner. Trekanten består av Fred Wahl, Walther Beck og Connie Nagell, alle skruppelløse og kalkulerende, og ukuelige i sin søken etter kontroll over en verdifull og for leseren ukjent gjenstand. Denne forsøker de å lokke ut av hverandre i et ondskapsfullt spill der sex, vold og løgn blir viktige ingredienser. Skurkene er oppskriftsmessig endimensjonale, men deres målrettede kynisme har også sin effekt på stemninga: Gjennom de stadig skiftende perspektivene dras leseren nærmere kjernen, men Faldbakken tar seg god tid, og romanen kunne med fordel vært strammet inn noe.
Annerledes
Tyvene er likevel en - i positiv forstand - omfangsrik roman, noe skjemmet av trykkleifer hist og pist. Den er ikke skummel, men effektiv, og driven ligger mer i utviklingen av karakterene enn i etterforskningen, som nærmest forsvinner ut på sidelinja i forhold til fortellingene om Connie Nagells farlige sexleker, Valmanns gnisninger med Heggs tidligere flamme, den ene kjeltringens homofile forhold til en fengselsbetjent, og så videre.
Dette fokuset gjør boka til en litt annerledes krimroman (krimgåten framstår uansett som for enkel til at den hadde holdt som hovedfokus), som er best når den fokuserer på menneskene, ofte med en lun humor, de dystre rammene til tross.
