Henri Charrière: Papillon (Cappelen, oversatt av Axel Amlie, 556 sider)Brutal overlevelse, eventyrlig bok

I 1968 fikk et fransk forlag tilsendt en pakke med tretten tettskrevne kladdehefter. Pakken var fra den tidligere franske straffangen Henri Charrière, med kallenavn «Papillon». Heftene var fylt med historien om hans liv.

Boka «Papillon» ble en enorm internasjonal suksess, og ble også filmatisert i 1973 med blant annet Dustin Hoffman og Steve McQueen i hovedrollene. I bokas forord forsikrer forlagsredaktør Jean-Pierre Castelnau om bokas autensitet, men deler av innholdet er senere trukket i tvil. Innslag av fri fantasi og plagierte historier krydrer historien, men boka bygger på Henri Charrière erfaringer som livstidsfange i en straffekoloni utenfor Fransk Gyana.

Brutalt lite helvete

Charrière får kallenavnet «Papillon», som er fransk for sommerfugl, etter en stor tatovering han har på brystet. Han er dømt til livsstid for et drap han etter sigende ikke har begått, og tanken på hevn holder han oppe i begynnelsen. Det virker som om den unge «Papi» raskt klarer å orientere seg i straffekoloniens kompliserte sosiale regler. Ære blant tyver, er en tanke som slår en, når man leser om kodeksene for hva du kan gjøre og ikke gjøre for å overleve. Og det er faktisk snakk om å overleve. For dette er ikke fengsel i vanlig forstand, dette er et sykdomsbefengt og brutalt lite helvete på jord.

Tanken på å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap, gir den tjuefem år gamle Papillon uante krefter og evne til å takle tilbakegang. Hele åtte ganger forsøker han å flykte, før han endelig lykkes etter tretten år. Hver gang blir han straffet og satt i ny isolasjon. Men Papi må ha hatt en egen evne til å både sjarmere og forhandle med både medfanger og voktere, for han bygger stadige nettverk av hjelpere som bidrar til hans livsoppholdelse.

Skrekkblandet fryd

Det er med skrekkblandet fryd man leser den levende fremstillingen av sinne, opprørskhet og grusomhet som preger hans hverdag i straffekolonien. Midt i råskapen finnes en barsk humor, ironiske sammentreff og ikke minst, et persongalleri av skjebner man sjelden ser i litteraturen. Språket er direkte, upolert og levende. Her er det ingen «sydhavskonger», men negre, det er åpenbare seksuelle relasjoner mellom voktere og fanger, det er overgrep og drap. Men det er også en beskrivelse av sterke bånd mellom kamerater og hvordan umenneskelighet fra noen kan bringe frem medmenneskelighet hos andre.

Snart førti år etter at den ble utgitt, kommer «Papillon» stadig vekk i nye opplag. Har du ikke lest den fra før, så er det kanskje på tide?

«Papillon» på 25 ord: Det er mulig at «Papillon» er en røverhistorie, men den er i så fall eventyrlig godt røvet at den gjerne kan leses i generasjoner fremover.

Karakter: 7/10

Les flere litteraturanmeldelser her.

Registrer deg her eller logg på dersom du har en klassiker i bokhylla som du vil anmelde. Her finner du skrivetips for bokanmeldelser.