Finnene trodde ikke på Roosevelts advarsel
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Helsingfors (NTB-FNB): USAs president Franklin D. Roosevelt ga finnene detaljert informasjon om Molotov-Ribbentrop-pakten med tilleggsprotokoller få dager etter at avtalen var undertegnet i Moskva 23. august 1939. Men finnene trodde ikke det de hørte.
Det er magister Kauko Rumpunen ved Riksarkivet i Helsingfors som skriver dette i sin bok «Minä vakooja» («Jeg en spion»). Han skriver at Roosevelt orienterte Finlands ambassadør i Washington, Hjalmar Johan Procopé, allerede 28. august - bare fem dager etter at avtalen som delte Europa mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen var inngått.
Ambassadør Procopé hadde da allerede fått nyss om avtalen og sendt en innberetning til det finske utenriksdepartementet. Men Roosevelt ville ha en samtale med Finlands ambassadør og inviterte ham til Det hvite hus.
For usannsynlig
President Roosevelt kunne da informere ambassadøren om at den tyske utenriksminister Joachim von Ribbentrop og hans sovjetiske kollega Vjatsjeslav Molotov var blitt enige om at Finland tilhørte den sovjetiske interessesfæren.
Roosevelt kunne ikke avsløre sin kilde fordi lekkasjen stammet fra den tyske ambassaden i Moskva, og mannen bak det hele var en av Ribbentrops nære medarbeidere.
Procopé trodde ikke på opplysningene fra Roosevelt og forsøkte å få en bekreftelse fra det amerikanske utenriksdepartementet. Men ettersom dette var en topphemmelig sak, var det bare presidenten selv og noen få tjenestemenn som var orientert.
Feilvurdering
Procopé traff ikke de riktige personene, og dermed fikk han ikke noen bekreftelse på det presidenten hadde fortalt. Ambassadøren nøyde seg med en vanlig nedtegning av hva Roosevelt hadde sagt og sendte alt i en vanlig rapport - som først nådde Helsingfors en måned senere.
- Roosevelt ønsket åpenbart at den finske regjeringen skulle få denne viktige informasjonen så raskt som mulig, men Procopé forsto tydeligvis ikke det amerikanske politiske system der presidenten har uhyre stor makt, påpeker Rumpunen.
Vanlig rundgang
Rapporten fra Washington gikk trolig den vanlige veien til presidenten, utenriksministeren og utenrikskomiteen i Riksdagen, men ingen av dem tok opplysningene på alvor.
- Det skyldtes trolig i stor grad at USA ikke var villig til å si hvem kilden var, tror Rumpunen.
President Kyösti Kallio avslørte i sin tale ved åpningen av Riksdagen 2. september 1939 at hans analyse av situasjon langt fra var riktig. Verdenskrigen var i gang, og president Kallio sa at Finland hadde lyktes med å opprettholde normale forbindelser med alle parter.
Ifølge Rumpunen er det på sin plass å spørre om opplysningene fra USAs president var «altfor riktig til å være troverdig». (©NTB)
