Kjempedugnad bringer forskerne sammen

Kjempedugnad bringer forskerne sammen
Kjempedugnad bringer forskerne sammen

Det internasjonale polaråret bringer forskere sammen over fag- og landegrenser. – Dette er en dugnad som også bidrar til ettervekst av nye forskere, sier Nalan Koc ved Norsk Polarinstitutt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kongsfjorden (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): Hun er toktleder under en ni dager lang forskningstur langs vestkysten av Svalbard der 15 forskere fra fire land bidrar til å forstå fortidens klima bedre.

På forskningsskipet «Lance» henter maringeologene opp prøver av havbunnen som skal gi nye klimadata fra polarområdene.

Enestående samarbeid

Toktet inngår i det norske forskningsprogrammet SciencePub som igjen er en del av polarårprogrammet Norclim. Formålet med Norclim er å bedre kunnskapen om hvordan menneskene har tilpasset seg klimaendringene de siste 2.000 år. I tillegg til bunnsediment-toktet utenfor Svalbard, skal det også gjøres undersøkelser på Island, Grønland og Newfoundland.

- Det er helt enestående at geologer og arkeologer arbeider sammen over faggrensene. Fram til nå har samarbeidet mellom de to faggruppene nesten vært ikke-eksisterende. De to disiplinene har levd hvert sitt liv side ved side, sier Simon Troelsta til NTB. Han leder forskningsprogrammet Norclim. Om bord på «Lance» ser han at målene for polaråret om interaksjon over fag- og landegrenser utspiller seg i praksis.

- Selv om vi kjenner hverandre fra før, opplever jeg at det å dra på felles tokt er med på å skape nye nettverk. I løpet av polaråret vil vi skape komplette klimaarkiv som vil være til nytte i årevis framover, sier Troelsta.

Klimabidrag

Nalan Koc leder også Norsk Polarinstitutts polarklimaprogram. Polarinstituttet er med i 16 av de 30 polarårprosjektene der norske forskere er med. Svært mange av forskningsprogrammene i IPY dreier seg om klimaforskning. Koc har tro på at polaråret vil være med å tette en rekke kunnskapshull i klimaforskningen.

- Det er mange prosesser i Arktis som vi ikke har god nok kunnskap om. Disse prosessene har betydning for det globale klimaet, men er dårlig modellert inn i de globale klimamodellene. Under polaråret kan forskere fra mange land gå inn med stor kraft og skaffe nye og verdifulle observasjoner for polar- og klimaforskningen, sier Nalan Koc til NTB.

Arbeidsdeling

De norske og nederlandske forskerne om bord har inngått en arbeidsdeling som tjener begge parter. Norsk Polarinstitutt stiller forskningsskipet «Lance» til disposisjon, mens de nederlandske forskerne tar seg av analysene av prøvene som hentes opp fra havbunnen.

- Polarforskning er veldig dyrt og krever spesialutstyr som isforsterkede fartøy. Ofte er det umulig å ha bare ett mannskap på et slikt fartøy. Når vi under rammen av polaråret går sammen kan vi ikke bare gjøre ting sammen som hver for seg ville blitt for dyrt. Vi driver nå en felles forskning der forskere fra ulike land komplementerer hverandre, sier Simon Troelsta.

Større oppmerksomhet

Han merker også at Det internasjonale polaråret har ført til en helt annen oppmerksomhet rundt den nederlandske forskningen som foregår i polarområdene.

- Før polaråret var det å drive polarforskning i Nederland nærmest en privatsak som ingen brydde seg om. Nå er det i nyhetene på en helt annen måte enn tidligere, sier Simon Troelsta. (©NTB)

Personvernpolicy