Sigaretter, rom og blodige høner:Voodoo mot ulykkelig kjærlighet

Trollmannen står med en hodeløs høne mellom nevene. Han messer mens han heller dyrets blod i en offerskål.

SALVADOR DE BAHIA: - Quimbanda er litt som Darth Vader. Kjenner du Star Wars? Kraftens mørke side, sier Cintia Martins.

Martins underviser i afrikansk-bahiansk historie ved det lokale universitetet. Vi sitter på en kafé i Salvador, hovedstaden i den brasilianske delstaten Bahia og venter på en heksedoktor.

Bahia er delstaten i Brasil der den afrikanske innflytelsen er aller sterkest. I Salvador alene finnes det over 1000 templer dedikert til den afrikansk-inspirerte Candomblé-religionen.

Omkring to millioner brasilianere (1,5 prosent av befolkningen) har i undersøkelser erklært seg som tilhengere av denne trosretningen.

Sammenblanding av ulike religioner er imidlertid utbredt, og mange ser ingen problemer med å følge både katolske og afrikanske ritualer. Quimbanda er en forgreining av Candomblé.

- Det er svart magi og en svært, svært lukket tradisjon, sier Cintia.

Selv er hun initiert i Candomblé, men styrer for det meste unna Quimbanda.

- Mange ser ned på den, eller frykter dem som driver med det. De driver med ting som forbannelser. Å få folk til å bli syke, dø, miste jobben og slikt.

- La oss ta det siden

Mannen vi venter på er en såkalt baba l’orixa. Candomblé-templene er organisert som familier, og baba l’orixa betyr «faren som tar vare på gudene». Han har sitt kvinnelige motstykke i ya l’orixa.

I Quimbanda-varianten av troen står guden Exu sentralt. Han har ansvar for reisende, veier (særlig kryss) og er personifiseringen av døden.

- De troende mener at både «den mørke siden» og «den lyse siden» lever i mennesker. Når vi synger til Exu sier vi «hvordan kan jeg være god hvis jeg aldri er ond», sier Cintia.

Vi sneiper røyken, og en bil tuter. Baba l’orixa Miguel de Oxossi har ankommet, med sjåfør. Han er en maniert herre på rundt førti.

- Du forstår at du må betale for dette?, sier Cintia.

- Javel, hva da?

- La oss ta det siden.

Det er fem i bilen. Jeg sitter klemt inntil babaen i baksetet, den voluminøse universitetslæreren har okkupert passasjersetet foran.

Det viser seg at ritualet jeg trodde jeg skulle bli vitne til, alt har blitt gjennomført, men det gjør ikke noe. Han har et annet på trappene senere i kveld.

Krutt og energier

Han virrer fra side til side, mumler til seg selv, synger, ringer med bjellen og sier: - Ved å reise til Brasil har du unngått en stor ulykke .

Før vi slipper inn i Miguels leilighet blir vi vinket et par skritt tilbake. Han heller et pulver på gulvet i entréen og setter fyr på det. Pulveret brenner som krutt, og en søtlig duft sprer seg i leiligheten.

- Han renser stedet før vi går inn, forklarer Cintia.

Vi setter oss i den gule skinnsofaen til presten. På veggene henger Candomblé-guder. Eller, det vil si, orixaene er mer en slags forfedreånder. Hver stamme hadde sin egen, og det er ulike tradisjoner knyttet til dem.

Miguel klemmer på pannen min. Ser skeptisk på meg. Knar litt mer på skalpen. Tar et par skritt tilbake.

- Før han kan være tilstede ved ritualet må han renses og lukkes, sier han, via Cintia.

- Du er helt åpen for negative energier. Han må gjennomføre en seremoni for deg og finne ut hvilke orixaer som har valgt deg ut, forklarer hun.

Det finnes 28 orixaer i Candomblé. Hvert menneske er valgt ut av tre slike.

- Hva koster det?

- Det kan vi ta senere.

Unngikk ulykke

Vi går inn i et nakent rom. I hjørnet står en mengde små statuetter og krukker.

Miguel tar på seg en afrikansk-lignende kjortel, og jeg får beskjed om å iføre meg noe tilsvarende. Vi tar av oss på føttene, og går inn i et nakent rom. I hjørnet står en mengde små statuetter og krukker.

På bordet ved vinduet brenner tre lys. I vinduskarmen står tre attester i glass og ramme – sertifikater på at Miguel har gjennomført 18 års utdannelse for å kunne kalle seg en baba l’orixa.

Miguel ringer med en bjelle og messer. Lager grimaser og ser skjevt på meg. Så skal han lese skjellene, forbindelsen til gudene.

Skjellene ligger i en skål på bordet, sammen med dollarsedler, mynter og et halssmykke i tre. Miguel messer, maner og kaster dem sammen.

Han virrer fra side til side med kroppen, mumler til seg selv, synger, ringer med bjellen og forklarer via Cintia:

- Ved å reise til Brasil har du unngått en stor ulykke hjemme.

- Du gjør det godt i forretninger. Ikke like godt nå som tidligere, men godt. Men du er nødt til å rydde opp i kjærlighetslivet ditt. Stemmer dette?

- Joa.

Autofokusen på kameraet mellom Cintias hender summer. Blitzlyset regner over Miguel mens han messer og rister bjeller rundt hodet mitt. Plingelingeling, sier bjellene.

- Du må slutte å sove. Åpne øynene dine, åndelig sett.

Miguel faller inn i en transe. Mumler og rimer for seg selv på yoruba-språket. Finner ut hvilke tre orixaer som har valgt meg ut:

De er Ogum Ja, som brakte jernet til Afrika og var konge i Nigeria, Yeman Ja, som er moren til alle guder. Og en tredje. Som jeg ikke må fortelle en levende sjel hvem er.

Så er det på tide å snakke om penger.

- Kanskje jeg kan betale 200 reais, eller noe sånt?

Cintia og Miguel fniser. Prisen lander på 600. Det koster å bli spådd og beskyttet mot negative energier. Og å få lov til å fotografere okkulte mysterier.

Restaurantforbannelse

Hønene som skal ofres klukker søvning i en plastpose...

Etter seremonien må jeg dusje og stenke meg med vann med urteblader i. Aloe Vera.

- Nå som du har fått vite hvilke orixaer som har valgt deg ut, må du også ofre mat til dem, sier Miguel fra kurvstolen.

- Dette er Candomblé. Alt har en pris.

Assistenten hans er ute og handler høner og mel. Vi skal til offerstedet hans, utendørs, der han kan kontakte guden Exu.

På verandaen står det statuetter av aggressive ånder for å skremme bort verre saker og ting. Hønsene ankommer med palmeolje og mel. Miguel tenner lys ved inngangsdøra og knar melet gult med oljen.

- Dette er mat til Exu, forklarer han.

Tidligere samme dag har han hatt besøk av en forsmådd kone. Hun har betalt ham for å forbanne hennes tidligere ektemann, slik at det skal gå dårlig med restauranten hans.

Utøveren av Quimbanda kan legge ned forbannelser, men også beskytte og helbrede. Ordet stammer fra Kimbundu-språket i Angola, og betyr «helbreder», eller «spåmann».

- Jeg kan nedlegge alle slags forbannelser. Død, ulykke, å tvinge noen til å bli forelsket. Men det koster, sier Miguel, og sender meg et stivt blikk mens han gnir tommeltott og pekefinger sammen.

Klemt sammen med trollmannen i baksetet på en Ford. Hønsene klukker søvning i en plastpose i baggasjerommet.

Vi må innom et par kiosker for å finne mer av det som trengs til ritualet. Exu vil ha to tjuepakninger med Hollywood-sigaretter og et par flasker rom.

Blitz, biler og blod

På en trafikkøy, mellom et på- og avkjøringsfelt ved en motorvei, står en ung hvit mann med digitalt speilreflekskamera.

Bak ham er det et digert, hellig tre som i sin tid ble plantet av slaver. Foran ham står en farget prest med en høne i den ene hånda og en kniv i den andre. Biler kjører forbi. Noen tuter. Noen stopper opp. Men de fleste ruller bare videre.

Softboxen den hvite har montert på blitzen lyser stadig opp. Asfalten er glissen av regn, og av blodet presten drypper fra hønens hals etter å ha kuttet hodet av den.

Presten messer en tynn, lys sang. Det står skåler på bakken. Skåler med mat til Exu. Presten legger den første høna i en tom, okerfarget skål. Slakter en høne til og pælmer den over veien.

Den første høna danderer han med sigaretter. Strør mel og salt i sirkler på asfalten. Heller rom i sirkler og i skålen. Messer en tynn melodi.

Styrker forbannelsen.

Godt nok

Cintia snur seg halvt i passasjersetet og ser på meg.

- Er du fornøyd?

- Joda, jeg er fornøyd.

Hvordan restauranteieren har det, vites ikke.

Og kraftens mørke side er 1800 kroner rikere.
--
(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Pegasus, medlemsbladet til Hyperion – norsk forbund for fantastiske fritidsinteresser.)