- Ikke vårt ansvar å endre Kina

- Ikke vårt ansvar å endre Kina
- Ikke vårt ansvar å endre Kina

- Det er ikke idrettens ansvar å endre forholdene i Kina, sier Idrettspresident Tove Paule til ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Organisasjonene Amnesty International, norske PEN og Norsk Journalistlag søker støtte fra idretten når de nå går sammen om en felles menneskerettighetsaksjon foran OL i Beijing i 2008. Men Idrettspresidenten var krystallklar. - Det er ikke idrettens ansvar å endre forholdene i Kina, sier hun til ABC Nyheter.

Aksjonen ble lansert på en pressekonferanse i Oslo i dag. Representanter for de tre organisasjonene presenterte prosjektet sammen med presidenten i Norges Idrettsforbund, Tove Paule.

Positiv til initiativ

Paule er enig i at idrettsutøvere spiller en viktig rolle, som aktører som kan være med på å belyse de rådende menneskerettighetsforhold i Kina, men sier klart at idrett og politikk ikke skal blandes sammen.

- Vi vil ikke annet enn informere utøvere om situasjonen som til enhver tid er i landet, men jeg mener idretten ikke skal blande seg inn i politiske spørsmal. Det er opp til politikere, både norske og internasjonale, å gjøre. Jeg synes likevel det er viktig å se på de forholdene som råder i Kina ett år før OL og er positiv til at de tre organisasjonene setter i gang det arbeidet de gjør, sier Paule til ABC Nyheter.

Idrettspresidentenen forteller videre at organisasjonen er i tett dialog med norske politikere. Hus ser det som naturlig at landets største bevegelse snakker med myndighetene 365 dager før lekene starter.

- Det er naturlig at vi samarbeider med norske myndigheter om saker som omhandler Kina. Vi vil ha en rekke utøvere der borte og vi ønsker å være best rustet til det som venter oss. Og ingen vet vel bedre om hva som foregår i Kina enn myndighetene i Norge. Samarbeidet vil også bli tettere med tiden, når OL nærmer seg.

- Men føler du at idretten blir presset av Amnesty når de trekker dere inn som en viktig aktør og «partner» for å belyse forholdene i Kina?

- På ingen måte. Men jeg understreker igjen at idretten kan ikke ta ansvar for at politiske spørsmål, og uenigheter, skal løses, men vi kan si hva vi mener og vise støtte til noe vi mener ikke riktig.

Må få følge drømmen

Mange mener Kina gjør grove overtramp på grunnleggende menneskerettigheter, men hun på dagens pressekonferanse sa presidenten at NIF aldri vurderte å boikotte lekene på bakgrunn av dette.

- Det er idrettstinget som tar stilling til om Norge skal delta i OL, eller ikke. Men det har aldri vært vurdert å utebli fra lekene i Asia. Etter boikotten av Moska-OL i 1980 slo en rapport fast at effekten av en boikott ikke var så stor som en på forhånd hadde trodd. I tillegg mener vi det er viktig å ikke ta fra hardtkjempende idrettsutøvere sin store drøm her i livet, nemlig å delta i verdens største idrettsevenement. Etter boikotten i 1980 sluttet mange med idretten sin, det vil vi ikke skal skje igjen. Det er to viktige argument for at vi skal være representert i Kina.

Amnesty bekymret

Den internasjonal olympiske komité (IOC) og kinesiske myndigheter ga løfter om å bedre menneskerettighetssituasjon i landet da Kina ble tildelt OL i 200. Kina undertegnet blant annet ett dokument - «Host City Contract», hvor Kina forpilktet seg til følge pålegg fra IOC, men ifølge Amnesty International Norge sin leder, John Peder Egenæs, er Kina per i dag ikke i nærheten av å innfri disse løftene.

- Vi er svært bekymret over at situasjonen for menneskerettighetene i Kina er forverret på flere sentrale områder i forkant av OL. Løftene som landets myndigheter ga da ble tildelt OL er i stor grad ikke innfridd. Men vi har tro på at det vil bedre seg. Vi oppfordrer derfor alle til å sette saken på dagsorden, sa Egenæs i dag.

Internasjonal media viktig

En rapport fra Amnesty International som ble lagt frem i dag viser enkelte positive tegn til endring, men fortsatt er de menneskerettslige utfordringene store i landet. Organisasjonen vil følge fire områder spesielt nøye frem til august 2008: dødsstraff, fengsling uten rettssak og dom, trakassering av menneskerettighetsforkjempere og ytringsfrihet.

- Det er momenter også utover disse, men vi har valgt å konsentrere oss om disse fire kjerneområdene, fortsatte Egenæs.

Kinesiske myndigheter har gitt noen lettelser i arbeidsvilkårene for journalister. De som er akkreditert til OL kan allerede nå i prinsippet reise fritt omkring og intervjue hvem de vil. Men det er en rettighet kinesiske journalister ikke har.

- Internasjonale medier kan være med på å påvirke situasjonen i Kina i positiv retning. Norske og andre internasjonale journalister har et spesielt ansvar for å belyse menneskerettighetsspørsmål siden de – og ikke kinesiske journalister - er gitt økt pressefrihet i forbindelse med OL. Dette gir unike muligheter både før, under og etter de olympiske lekene, sa Kjetil Haanes, nestleder og internasjonalt ansvarlig i Norsk Journalistlag.

Begynn tidlig

Avtroppende NRK-korrespondent i Beijing, Philip Lothe, påpekte også at det ikke alltid er slik at lokale myndigheter er informert om det sentrale myndigheter har bestemt. Lothe advarte norske medier mot å tro på lettvint Kina-dekning, og betegnet det som usannsynlig å tro at man kan reise til OL sommeren 2008 og få til mye.

- Man er avhenhgig av gode lokale folk for å få til noe i Kina. Jeg anbefaler de mediene som skal dekke lekene å forberede seg tidlig. En bør være på plass i Beijing i god tid før lekene starter, sa Lothe til ett lyttende pressekorps.

De tre organisasjonene skal sammen også utarbeide en spesiell håndbok for norske journalister som skal dekke OL i Kina neste sommer. Håndboken er ment å være ferdig i oktober. Planen er at den skal utgis både på norsk og engelsk.

Personvernpolicy